Sensorteknologi, synshemmede og stress (SenSe)

Formålet med prosjektet: Målet med prosjektet SenSe er å undersøke hvordan synshemmede opplever stress i hverdagslige situasjoner gjennom kvantitative og kvalitative metoder. Dette vil gi større innsikt i synshemmedes livssituasjon, bidra til synshemmedes selvforståelse, og gi kunnskapsgrunnlag for utmåling av tjenester til sterkt synshemmede. Individer og data som skal involveres: Prosjektet skal samle inn hjerterytme- og blodtrykkdata fra synshemmede og blinde personer, samt tilsvarende data fra personer uten synshemming. Det skal også gjennomføres dybdeintervju av deltakere etter at forsøkene er gjennomført. Valg av metode og begrunnelse: Senere forskning viser at hjerterytmevariabilitet og blodtrykk er to fysiologiske parametere som viser en relasjon til stressnivå mennesker utsettes for. En slik kvantitativ metode er, så vidt oss bekjent, ikke ennå blitt prøvd ut for å overvåke stressnivå i blinde og synshemmede og kan inneholde nyttig kvantitativ informasjon angående synshemmedes utsettelse for stress. Hver forsøksperson skal tildeles en oppgave som etterligner en hverdagslig situasjon slik som å handle en enkel vare i en butikk. Datainnsamlingen skal foregå både før og etter at den angitte oppgaven er gjennomført. Det skal i tillegg samles inn data under gjennomføring av oppgaven. For å samle inn nødvendig data skal det anvendes trådløse hjerterytmesensorer (med innebygde EKG-sensorer) og blodtrykksensorer. Det skal kjøres en statistisk analyse av innsamlet data for å bekrefte eller avkrefte statistisk signifikans i mulige endringer i hjerterytmevariabilitet og blodtrykk når data fra synshemmede sammenlignes mot tilsvarende data fra personer uten synshemming. Prosjektets kvalitative del består av semistrukturerte dybdeintervju med de sterkt synshemmede deltakerne. Intervjuene vil bli gjennomført etter at den kvantitative delen av datainnsamlingen er avsluttet. Målet er å få en dypere forståelse av hvordan blinde (ICD 10 kat 3-5) opplever sin egen hverdag og stress i denne hverdagen. Dette gjør vi ved å søke svar på fire forskningsspørsmål: hvordan forstår og definerer deltakeren seg selv som synshemmet? Hvordan er den blindes opplevelse av mestring i hverdagen, og henger denne opplevelsen sammen med grad av assistanse i hverdagen? I hvilke situasjoner opplever den blinde positivt og negativt stress i hverdagen? Hvordan har informanten opplevd det å delta i den kvantitative delen av studien? Opplysninger som kommer frem i de semistrukturerte intervjuene skal ikke kobles mot opplysninger om enkeltindivid i den kvantitative delen. Nytteverdien av prosjektet: Sterkt synshemmede har ofte behov for hjelp i hverdagen. BPA (Brukerstyrt Personlig Assistanse) er ment å være et frigjøringsverktøy, men i praksis mottar den enkelte bruker svært ulikt antall timer, om BPA i det hele tatt innvilges. Ofte bevilges støttekontakt og hjemmehjelp, men også her er det stor variasjon på antall timer som innvilges blinde. Personer som mister synet i voksen alder, har behov for rehabilitering. Også her varierer det sterkt hvor mye som innvilges, og dermed varierer den enkeltes mulighet til å bli rehabilitert stort. SenSe springer ut fra tidligere forskningsprosjekt som viser at beslutninger som tas overfor synshemmede i liten grad er kunnskapsbasert. Saksbehandlere har lav kompetanse om gruppen synshemmede, og underbygger sine beslutninger på SOP (standard operating procedures), heller enn forskning og utviklingsarbeid. Videre viser senere års forskning på synshemmedes psykiske helse at synshemmede har høy mestringsfølelse, men ellers er en gruppe som er mye utsatt for stress og dårlig psykisk helse. SenSe ønsker å bringe frem kunnskap om hvordan synshemmede håndterer stress i hverdagslige situasjoner gjennom kvantitative og kvalitative metoder. Dette vil gi kunnskapsbasert grunnlag for tjenesteutmåling i de offentlige tjenester, og kunne bidra til synshemmedes s