Marine miljøendringer og kilder til påvirkning i fjordsystemer omkring Bergen i perioden 1973-2016
BAKGRUNN
Bergen kommune har gjennomført marin miljøovervåking av fjordsystemer omkring Bergen siden 1973 og frem til i dag («Byfjordundersøkelsen»). Rapporter fra disse miljøovervåkingene har gitt indikasjoner på at det har skjedd en endring i den økologiske tilstanden i fjordsystemene i senere tid. I denne sammenheng har Bergen kommune i samarbeid med Uni Research Miljø og Fiskeridirektoratet utført nye og utvidede analyser av disse lange tidsseriene med data. Viktige spørsmål er: Hvordan har marine miljøtilstander i ulike kystvannforekomster endret seg over tid og hva kan være årsaken til observerte endringer?
PROBLEMSTILLINGER
Kystvannforekomster omkring Bergen er resipient for kommunale avløp, landbasert industri og havbruk. Fremtidig befolkningsvekst og etablering av nye tettsteder krever planlegging av kommunale avløp og effektive renseanlegg for utslipp til sjø. Videre må det tas hensyn til en stadig voksende oppdrettsnæring og muligheter for etablering av nye landbaserte industrivirksomheter. I denne sammenheng ble det valgt ut to kystvannforekomster der Byfjorden representerer område med mange kommunale avløp (høy folketetthet) og Sørfjorden som et område med relativ stor laksefiskproduksjon i sjø (høy tetthet av oppdrettslokaliteter).
RESULTAT
Dataseriene fra 1973 – 2016 viser at det har vært en betydelig økning i antall bunndyr (makrofauna) og endringer i bunnfaunasammensetningen som viser en økende dominans av mer hardføre, opportunistiske arter. Dette kan til dels forklares med en økning av total organisk materiale (TOM) i sedimentet.
Viktige kilder til TOM kan være kommunale avløp og havbruk. Det har vært en økende tendens i utslipp til Byfjorden fra Bergen kommune sine avløpsanlegg (basert på personekvivalenter som sum av fastboende; PE) siden 1975. Denne økningen i utslipp er størst for perioden 2004 til 2014 med en økning på 21,6 %. Utslipp til Sørfjorden fra Bergen kommune sine avløpsanlegg for samme periode (1975-2014) er relativ liten (kun 12-13 %) sammenlignet med utslipp til Byfjorden. Viktig kilde til TOM i Sørfjorden kan imidlertid være havbruksvirksomhet. Data fra Fiskeridirektoratet og andre kilder viser at produksjon av laksefisk i Sørfjorden har økt fra rundt 400 tonn biomasse i 1988 til mer enn 15 000 tonn de siste år.
Økt TOM kan ikke alene forklare den økende dominansen av opportunister i både Byfjorden og i Sørfjorden. Videre undersøkelser har vist at temperaturen i dypvann (>200 meter) har økt med rundt 1 °C siden 1980 og frem til i dag. Disse målingene samsvarer med tilsvarende reduksjon i oksygenverdier målt i de samme fjordbassengene, og denne trenden er særlig tydelig i Sørfjorden. Disse trendene kan forklare den økte dominansen av opportunister, som er mindre sensitive til oksygenreduksjon sammenlignet med andre, mer følsomme typer bunndyr.
Sørfjorden skiller seg ut i denne undersøkelsen med hensyn til endringer i økologiske tilstander, lave oksygenverdier og økt utslipp fra både kommunale avløp og havbruk. Tilstandene er noe bedre i Byfjorden, men tendensene ligner de vi ser i Sørfjorden på alle nevnte punkter (med unntak av havbruk). Disse trendene kan bety at de undersøkte kystvannforekomstene har blitt mer sårbare for utslipp sammenlignet med tidligere år, men det er ikke tilstrekkelig dokumentert i dette kvalifiseringsprosjektet om årsakene til de observerte endringene skyldes menneskeskapt aktivitet eller klimaeffekt eller begge deler.
