Cristin-prosjekt-ID: 2052486
Sist endret: 5. mars 2020 14:38

Cristin-prosjekt-ID: 2052486
Sist endret: 5. mars 2020 14:38
Prosjekt

Revisiting and dissecting the maternal effect on childhood asthma

prosjektleder

Per Magnus
ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Folkehelseinstituttet

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Medisinsk genetikk • Epidemiologi medisinsk og odontologisk statistikk • Forebyggende medisin

Kontaktinformasjon

Tidsramme

Aktivt
Start: 5. mars 2020 Slutt: 31. august 2024

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Revisiting and dissecting the maternal effect on childhood asthma

Populærvitenskapelig sammendrag

Asthma is a common disease among children. As yet, there is no way to
prevent asthma from occurring. Our aim is to understand the basic biology
behind asthma better, with the aim of better preventive actions in the future.
We are investigating an unsolved mystery. Children have asthma more
often when the mother has the disease than when the father has it. If we
can find the cause for this difference, it may lead us to a new mechanism
behind the development of the disease. We will set up a series of specific
hypotheses to explain the mystery. One hypothesis is that active maternal
asthmatic disease and use of medication during pregnancy may influence
the fetus unfavourably. Another is that maternal genetic variants, regardless
of maternal disease, have an influence on the fetus over and above the
genes that are transmitted to the child directly. A third possibility is that
asthma is partly determined by genetic variability in the mitochondrial genes,
which are transmitted from the mother to the child, whereas there is no transmission of mitochondrial genes from the father to the child. We are also
interested in the possible effects of the variability in the length of the ends
of the chromosomes (called telomeres), since there is a stronger maternal
effect on the inheritance of telomere lengths. Also, we will look into the
possibility that imprinted genes (inactivated if they come from one parent
but not from the other) can predispose to asthma. We will also examine the
effects of the child's environment after birth on the supposition that mothers
and fathers can have unequal influence. For this, we can use untransmitted
genes from the mothers and fathers as indicators of their relative efffects
on the environment. All these hypotheses will be tested using data from the
Norwegian Mother, Father, and Child Cohort Study (MoBa).

Tittel

Maternelle årsaker til astma hos barn

Populærvitenskapelig sammendrag

Astma er en vanlig sykdom hos barn. Foreløpig er det ingen tiltak som
hindrer astma i å utvikle seg. Vårt mål er å forstå den grunnleggende
biologien bak astma bedre, med det mål å kunne tilby bedre forebyggende
tiltak. Vi skal se på et uløst mysterium. Barn får oftere astma når mor har
sykdommen enn når far har den. Hvis vi kan finne årsaken til at det er slik, så
kan det lede frem til en ny mekanisme bak sykdomsutviklingen. Vi kommer
til å undersøke flere hypoteser. En av dem er at aktiv sykdom hos mor med
medikamentbruk under svangerskapet har en uheldig effekt på fosteret.
En annen er at maternelle genetiske varianter, uavhengig av sykdom hos
mor, har en innflytelse på fosteret som kommer i tillegg til den effekten mors
gener i fosteret har. En tredje mulighet er at astma er delvis bestemt av
genetiske varianter i mitokondrie-genomet. Dette genomet overføres direkte
fra mor til barn, mens det ikke er noen overføring av mitokondriegener fra
far til barn. Vi er også opptatt av de mulige effektene av variasjonen i de
ytterste delene av kromosomene (telomerene), siden det er en sterkere
maternell nedarving av telomerlengde fra mor enn fra far. I tillegg vil vi se
på muligheten til at imprintede gener (inaktivert hvis de kommer fra en av
foreldrene men ikke fra den andre av dem) kan predisponere for astma.
Vi skal også se på effektene av miljøet etter fødselen under antakelsen
om at det er forskjell på påvirkningen fra mor og far. For å studere dette
skal vi bruke de genene fra foreldrene som ikke er overført til barna, for å
bruke disse som indikatorer på maternelle og paternelle effekter. Alle disse
hypotesene skal vi teste ved å bruke data fra Den norske mor-, far- og barnundersøkelsen (MoBa).
 

prosjektdeltakere

prosjektleder

Per Magnus

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet

Abraham Aviv

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Rutgers, The State University of New Jersey

Theodore Schurr

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Ukjent institusjon
1 - 3 av 3