Bakgrunn
Terrorhandlingene den 22.07 representerer en nasjonal tragedie som har påvirket hele det norske samfunn. I tillegg til de mange overlevende fra Regjeringskvartalet og Utøya, ble til sammen 77 mennesker drept. De fleste (69) ble drept på Utøya, de aller fleste av dem unge mennesker. Utøya-drapene alene innebærer at om lag 200 - 220 foreldre/steforeldre og søsken/stesøsken mistet et barn eller en bror eller en søster. For hver døde ungdom regner vi med at det fins minst 4-6 nære venner/kjærester; noe som innebærer at flere hundre unge mennesker også mistet en kjæreste eller nær venn eller venninne.
Målsetting
Målsettingen med forskningsstudien er å øke vår kunnskap om etterlatte foreldre, søsken, partnere og nære venners situasjon etter drapene på Utøya. Vi ønsker å utvide kunnskapen om ulike forhold som innvirker positivt eller negativt på etterlattes sorg- og traumereaksjoner og psykososiale funksjon, og vurdere hva som ytterligere kan gjøres for denne gruppen og lignende grupper for fremtiden. Vi ønsker å studere hvordan de etterlatte har det, på kort og lang sikt, etter terroren. Hvilke mestringsstrategier tar de i bruk?, hvordan møtes de av sosiale nettverk, arbeidsplass/skole og hjelpeapparat?, og hva påvirker deres sorg- og traumereaksjoner positivt eller negativt (eks. støtte og hjelp, media, rettssak, den offentlige sorgen)? Hovedmålet er å kunne gi råd til hjelpeapparat, nettverk, skole og arbeidsplasser om den hjelp og støtte de etterlatte trenger. Slik kunnskap vil også komme andre etterlatte til gode ved senere traumatisk dødsfall der mennesker mister sine kjære enkeltvis eller mange av gangen.
Målgruppene for studien er etterlatte foreldre/steforeldre, etterlatte søsken/stesøsken (som ikke selv var på Utøya), etterlatte partnere og deres barn, og nære venner av avdøde (som ikke selv var på Utøya).
