Unge etterlatte ved selvmord

Bakgrunn

Omsorgsprosjektet og Kari Dyregrovs dr. studie viste hvordan ungdom opplever de ”faller mellom alle stoler”. Ikke er de voksne og ikke er de barn, men de er i en livsfase hvor de prøver seg frem for å finne den plattformen som skal bli deres ståsted senere i livet. Eksistensielle spørsmål om liv og død får en ekstra dimensjon når en du glad i, og som er glad i deg, faktisk velger døden fremfor livet, deg og sine nærmeste. Hvordan kunne forstå det? Hvordan leve videre med alle spørsmålene? – og for mange skyld, sinne og skam, i tillegg til sorgen og savnet. I et av livets mest sårbare faser kan dette få en enorm belastende påvirkning for resten av ens liv, hvis man ikke får den støtten man trenger umiddelbart etter selvmordet, og over tid. Dette var bakgrunn for å dokumentere unge etterlattes totalsituasjon når de mister en nærstående ved selvmord.

 

Målsetting

Prosjektet har som mål å kartlegge unge selvmordsetterlattes særegne omsorgsbehov, og for deretter å informere potensielle støttemiljøer om hvordan de best mulig kan støtte dem i sin sorgbearbeiding – i den første akutte krisen, og ikke minst i tiden etter. En viktig målsetting var også å studere deres selvhjelps strategier slik at hjelpetilbud kan bli hjelp til selvhjelp, samt posttraumatisk vekstpotensialer

Målgruppe

Unge mennesker i aldersgruppen 13 – 25 år som har opplevd at en forelder, søsken, annen nær slektning, kjæreste, venn, medelev/student har tatt livet sitt. Fra alle helseregioner i Norge.

 

Metode

Mixed metode: Fokusgruppeintervju og spørreskjema (IES-15, RSS, HSIB, hjelpskjema SfK, bakgrunnsdata). I tillegg, deltakende observasjon og samtaler i grupper ved UngeLEVE samlinger.

 

Totalt 32 unge etterlatte deltok i 8 fokusgruppeintervju, samt spørreskjemaundersøkelse.

Publikasjoner

 

Dyregrov, K. (2004). Hvilken hjelp ønsker etterlatte ved selvmord? Suicidologi, 9, 8-11.

 

Dyregrov, K. (2006). Støtte til unge etterlatte. Styrket omsorgsapparat for unge etterlatte ved selvmord. Rapport (45 s.). Senter for Krisepsykologi. Bergen.

 

Dyregrov, K. (2004). Søsken etter selvmord – ”de glemte sørgende”. Barn, 3, 69-85. ISSN 0800-1669.

 

Dyregrov, K. (2006). Hvordan ønsker unge selvmordsetterlatte å bli møtt av psykologer? – en brukerundersøkelse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 43, 787-794.

 

Dyregrov, K. (2006). Skolens viktige rolle etter selvmord. Ny forskning om unge

etterlattes ønsker for hjelp og støtte. Bedre Skole, 1, 46-51.

 

Dyregrov, K. (2008). Psykososiale belastninger for unge etterlatte ved selvmord: Ønsker om bistand fra hjelpeapparatet. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 1, 14-18.

 

Dyregrov, K. (2008). Ungdom som etterlatte ved selvmord. Hvilken hjelp og støtte ønsker de? Suicidologi, 13, 1, 33-36.

 

Dyregrov, K. (2009). The important role of the school following suicide. New research about the help and support wishes of the young bereaved. Omega – Journal of death and dying, 59, 2, 147-161.

 

Dyregrov, K. (2009). How do the young suicide survivors wish to be met by psychologists? A user study. Omega – Journal of death and dying, 59, 3, 221-238.

 

Dyregrov, K. (2011). The Important Role of the School Following Suicide. European Journal of Psychotraumatology Supplement 1. DOI: 10.3402/ejpt.v2i0.7234

 

Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (2005). Siblings after suicide – ”the forgotten bereaved”. Suicide and Life Threatening Behaviour, 35, 6, 714-724.