Bakgrunn og nytte
Mange ungdommer, særlig de med innvandrerbakgrunn, sliter med å finne en balanse mellom forholdet til den norske - og opprinnelseskulturen, og med å gjøre valg om etnisk identitet og tilhørighet (EI). Forskning har vist at en positiv og sterk EI har sammenheng med god psykisk helse, mestring, psykososial tilpasning og skoleprestasjoner. Å fremme EI-utvikling er således i overensstemmelse med helsemyndighetenes politikk, flerkulturelle skolers og Fagfornyelsen målsettinger og visjoner.
Ifølge minoritetsrådgivere og skoleledere som jobber på flerkulturelle videregående skoler på Østlandet, er identitetsproblematikk innvevd i utfordringene til flertallet av elevene de jobber med, men de mangler gode, forskningsbaserte tiltak som kan stimulere og støtte elevenes identitetsutvikling.
Det amerikanske identitetsprosjektet, A-IP, er et forskningsbasert, manualdrevet tiltak for å fremme EI og positive utviklingsforløp blant ungdom i flerkulturelle skoler. A-IP er et universelt tiltak med åtte moduler, med informasjon og ulike aktiviteter som skal bidra til at ungdommene utforsker sin EI.
Målsetting
Hovedmålsettingen med dette FoU-prosjektet (Det norske identitetsprosjektet, N-IP) er å gjøre tilgjengelig et forskningsbasert tiltak for å fremme EI og god psykososial tilpasning blant ungdom i flerkulturelle skoler i Norge. Utgangspunktet er en norsk oversettelse av A-IP-manualen, og kunnskap om tilpasning av tiltak til nye kulturelle omgivelser. I samarbeid med fem minoritetsrådgivere fra Innvandrings- og Integreringsdirektoratet, IMDi, vil vi pilotere og evaluere implementeringen av N-IP på tre videregående skoler på Østlandet, for å tilpasse N-IP-manualen språklig og kulturelt til norske forhold. FoU-prosjektet skal gi kunnskap om tiltakets relevans for norsk flerkulturell kontekst, og faktorer som fremmer eller hemmer implementeringen av det. Én minoritetsrådgiver og én lærer for hver av de fem N-IP-klassene på skolene skal få opplæring som kursledere til å gjennomføre N-IP.
Metode
Målgruppen er ca. 100 elever fra fem VG1-klasser skolene som skal gjennomføre N-IP og ca. 300 VG1-elever fra de samme skolene som er en sammenligningsgruppe. Majoriteten av elevene har innvandrerbakgrunn, med variasjon i årsak til migrasjon, nasjonal bakgrunn og oppholdstid i Norge. Vi skal benytte både kvantitative og kvalitative metoder i evalueringen:
1. Kartlegging av alle elevenes EI-utvikling og psykososiale tilpasning før og etter N-IP, for å få kunnskap om N-IP kan bidra til endring i utforskning av EI og psykososial tilpasning.
2. Et «fidelity-skjema» som kurslederne fyller ut etter hver av de åtte øktene, som skal gi informasjon om i hvilken grad de følger N-IP manualen, og om fremmøte på hver kursmodul.
3. Vi skal gjennomføre observasjoner i en økt i hver av de fem N-IP-klassene for å få informasjon om elevenes engasjement, og variasjoner i måten tiltaket gjennomføres på.
4. Gruppeintervjuer med 25 elever fra N-IP-klassene, samt individuelle intervjuer med kurslederne i etterkant av kurset, om deres opplevelse av innholdet og aktivitetene i hver modul.
5. Individuelle intervjuer med to elever fra hver N-IP klasse, for å ta opp temaer som ikke ble drøftet grundig nok i gruppene.
6. Intervjuer med en leder fra hver skole for å få kunnskap om hvor godt N-IP er forankret i organisasjonen.
Det fremste målet for FoU-prosjektet er en revidert, kulturelt tilpasset N-IP manual som kan evalueres i en effektstudie.
Lenke til det amerikanske identitetsprosjektet: https://umana-taylorlab.gse.harvard.edu/adriana-uma%C3%B1a-taylor
