Den mest vanlege strålemetoden brukt til å behandle kreftsvulstar, er energetiske fotonstrålar. Men denne metoden har ei stor ulempe: fordi energien som blir overført til vevet avtar, vil også friskt vev rundt svulsten bli råka av ein uønskt stråledose. Dette fører til seinskadar og bidrar til redusert livskvalitet for kreftpasientar.
Stråleterapi med ladde partiklar, som til dømes proton, har potensialet til å redusere dosen som treffer det friske vevet. Dette kjem først og fremst av at partiklane har ei bestemt rekkevidde i materie, inkludert menneskevev, og at det meste av energiavsettinga skjer rett før dei stoppar. Ved å fininnstille energien til dei ladde partiklane, kan ein få dei til å stoppe nøyaktig i kreftsvulsten. Denne unike eigenskapen til ladde partiklar gjer dei til eit effektivt verktøy for å drepe kreftceller, gitt at ein kjenner rekkevidda i vevet.
Dessverre er det visse faktorar, som til dømes organrørsle, anatomiske endringar og posisjoneringsfeil på millimeternivå, som gjer at ein veit rekkevidda med ei viss usikkerheit. Dette gjer at ein ikkje får utnytta den bestemte rekkevidda til partikkelstrålen fullt ut. Ei ideell løysing for å redusere denne uvissa på, er å visualisere partikkelstrålen når den går gjennom pasienten, og slik «sjå» kvar partiklane stoppar under behandlinga. Behandlaren oppdagar då dei uønskte avvika med ein gong.
NOVO-prosjektet (Neutron and gamma-ray imaging for real-time range verification and image guidance in particle therapy) har som mål å utvikle eit nyskapande kamera som kan «sjå» kvar dei innkommande partiklane stoppar i pasienten. For første gong vil eit kamera kunne avbilde sekundære nøytron og gammastrålar som er produsert av dei ladde partiklane.
Ved å ta i bruk data frå kameraet, kan ein lage augneblinksbilde av partikkelstrålen og bestemme rekkevidda til partiklane i sanntid. Dette kan bidra til å redusere seinskadar hos pasientane, fordi ein vil redusere mengda friskt vev som blir utsett for stråling.