Digital deltakelse og sjenanse i koronaens tid
Linn-Terese Bern
Nefise Özkal Lorentzen
Marte Nordanger
Den 12. mars 2020 ble undervisning i høyere utdanning over natta og på ubestemt tid flyttet fra det fysiske auditoriet og klasserommet til digitale læringsplattformer og kommunikasjonsprogrammer. Høsten 2020 er det fremdeles store studentgrupper både i Norge og ved Høgskolen i Innlandet som får hele eller deler av undervisningen sin gjennom digitale verktøy som Zoom, Teams eller Skype – fortsatt på ubestemt tid. At læring skjer gjennom deltakelse i fellesskap og videre at studenten skal være en aktiv del av den kunnskapskonstruksjonen som skjer i klasserommet, er sentrale pedagogiske grunntanker som også gjør seg gjeldende i universitets- og høgskolesektoren. Hvordan påvirker denne omleggingen til digital undervisning studentenes muligheter til å delta aktivt i eget læringsmiljø? Den overordnede problemstillingen vi ønsker å belyse er: «Hva skjer med mulighetsrommet for læring gjennom deltakelse i digital undervisning?». Problemstillingen sirkles inn gjennom tre kasusstudier med utgangspunkt i kvalitative semi-strukturerte intervjuer med studenter fra tre forskjellige fag og fagområder på ulike nivå ved Høgskolen i Innlandet. En slik kvalitativ, men også komparativ, tilnærming er valgt for både å kunne synliggjøre studentenes egne opplevelser med digital undervisning, og samtidig få et inntrykk av hvorvidt det er fagspesifikke forskjeller i studentenes fortellinger eller om det er skiller på tvers av fag og som først og fremst dreier seg om det individuelle eller organisatoriske.
Forskningsspørsmål
Våren 2020 gikk vi altså fra undervisning mediert i fysiske klasserom, til undervisning mediert via digitale redskaper. Vi mistenker at den raske og omfattende overgangen til det digitale har gjort det vanskeligere å legge til rette for en undervisningssituasjon som stimulerer læring gjennom deltakelse, men heller tvinger en tilbake i en didaktikk der læring blir synonymt med overføring av kunnskap fra foreleser til student. Kunnskap blir konseptualisert som en vare man kan ha og tilegne seg, heller enn noe man gjør og deltar i. All samhandling i undervisningen er filtrert gjennom det digitale mediet, og de digitale møteverktøyene organiserer rom på en helt annen måte enn det fysiske klasserommet.
Formålet med dette prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan studentene opplever sin digitale læringssituasjon og sine muligheter for deltakelse i den digitalt medierte undervisningen. For å nærme oss dette stiller vi følgende forskningsspørsmål: 1. Hva skal til for at studenten snakker? 2. Hva oppleves som hindringer og begrensninger og hva oppleves som muligheter for aktiv deltakelse i digital undervisning?
Metode
Dette prosjektet setter søkelys på og samler kunnskap om studenters opplevelse av deltakelse i digitalt mediert undervisning med det overordnede målet om å utbedre digitale undervisningspraksiser. Siden vi er opptatt av å fange studentenes opplevelser og erfaringer, har vi valgt en kvalitativ tilnærming fordi det tillater oss å gå i dybden og innhente tykke beskrivelser fra deres livsverdener. Metoden for datainnsamling er semi-strukturerte individuelle intervjuer med utgangspunkt i en felles intervjuguide (jf. Brinkmann & Kvale, 2015), og dataene består av 6-10 intervjuer med studenter fra emnene nevnt innledningsvis.
Resultatene vil rapporteres som tre kasusstudier. Prosjektet er en videreutvikling av et utviklingsarbeid vi gjorde i forbindelse med studiet høgskolepedagogikk (2PEDA-1 20V) ved Høgskolen i Innlandet. Prosjektet har mottatt lokale Såkornmidler for 2021.