Cristin-prosjekt-ID: 2497949
Registrert av: REK Sist endret: 25. januar 2023, 20:40 Sist endret av: REK

Cristin-prosjekt-ID: 2497949
Registrert av: REK Sist endret: 25. januar 2023, 20:40 Sist endret av: REK
Prosjekt

LINO-studien: Fødselsinduksjon på sykehus og hjemme

prosjektleder

Mirjam Lukasse
ved OsloMet - storbyuniversitetet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • OsloMet - storbyuniversitetet

forskningsansvarlige enheter

  • Vestre Viken HF
  • Oslo universitetssykehus HF

Godkjenninger

  • Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) - 158844

Kategorier

Helseprosjekttype

Annet klinisk behandlingsstudium

Tidsramme

Aktivt
Start: 1. januar 2021 Slutt: 31. desember 2025

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

LINO-studien: Fødselsinduksjon på sykehus og hjemme

Populærvitenskapelig sammendrag

Studien er en ikke-randomisert multisenter pilot- og feasibilitystudie hvor formålet er å undersøke om det er hensiktsmessig å indusere fødsler poliklinisk i Norge. Vi vil undersøke gjennomførbarheten av poliklinisk induksjon ved to store sykehus på Østlandet, og sammenligne kliniske utfall ved poliklinisk induksjoner versus induksjon på sykehus. I tillegg vil vi undersøke de deltakende kvinnenes opplevelse av fødselsinduksjon, både hjemme og på sykehus, gjennom en mixed methods cross-sectional dagbok-studie. I 2019 ble 26,1 % av fødslene i Norge indusert, en økning fra 10,4% i 2000. I Norge foregår alle medikamentelle induksjoner ved sykehus, mens poliklinisk induksjon er standard behandling i andre land med sammenlignbar fødselsomsorg, som Danmark. Mange kvinner ønsker å induseres hjemme, flere norske sykehus vurderer hjemmeinduksjon pga den store ressursbruken induksjoner medfører. Vi vet lite om hvorvidt poliklinisk induksjon er gjennomførbart i Norge, eller om innføring av poliklinisk induksjon kan endre de kliniske utfallene. Til tross for at kvinners fødselsopplevelse er anerkjent som et viktig utfall av fødsel er det lite undersøkt, og særlig blant induserte kvinner. Studien består av tre kohorter, med planlagt 100 kvinner i hver kohort. Kohort 1 vil være en kartlegging av nåværende situasjon, før implementering av poliklinisk induksjon. Kohort 2 og 3 vil rekrutteres etter implementering av poliklinisk induksjon, hvor kohort 2 vil bestå av kvinner som velger å bli indusert på sykehus og kohort 3 av kvinner som velger å induseres poliklinisk. I tillegg vil tre grupper á ca 15 personer inviteres til individuelle dybdeintervju eller fokusgruppeintervju om deres erfaringer. Intervjugruppe 1 består av kvinner fra de beskrevne kohortene, intervjugruppe 2 er partnere av kvinner fra kohortene og intervjugruppe 3 er helsepersonell som har hjulpet kvinner i kohortene. Inklusjonskriteriene er like for alle de tre kohortene. Kvinner som kan inkluderes vil være førstegangsfødende kvinner over 18 år med ett barn i hodeleie til termin, med lavrisiko svangerskap og som forventer et friskt barn. De må induseres med lavdose oral misoprostol pga overtid, vannavgang uten rier, mors ønske eller andre indikasjoner vurdert til å være av lav risiko av tilstedeværende obstetriker. Deltakerne må forstå norsk eller engelsk godt nok til å forstå informasjonen og til å kommunisere pr telefon. De må oppholde seg innen rimelig avstand til sykehuset under induksjonen. Data for å undersøke gjennomførbarhet og sammenligne kliniske utfall vil samles inn fra elektronisk pasientjournal. Hovedutfall vil være andel kvinner som velger poliklinisk induksjon. Sekundærutfall vil inkludere intervensjoner og komplikasjoner for mor og barn før, under og etter fødsel samt vurdering av gjennomførbarhet. For å undersøke kvinners induksjonsopplevelse vil kvinnene i alle de tre kohortene selv fylle ut en dagbok under induksjonen og svare på et spørreskjema 6-12 uker etter fødsel. Dagboken vil bestå av en kvantitativ og en kvalitativ del. Den kvantitative delen vil i hovedsak bestå av et tidligere validert spørreskjema, i tillegg til noen spørsmål som er spesielt relevante for denne studien og hvorvidt Covid 19 har påvirket deres valg og/eller opplevelse. Den kvalitative delen vil være et skriftlig intervju. Spørreskjemaet etter fødsel vil i hovedsak inkludere flere tidligere validerte spørreskjema samt et kommentarfelt.

Metode

Kvalitative analysemetoder, Kvantitative analysemetoder

prosjektdeltakere

prosjektleder

Mirjam Lukasse

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved OsloMet - storbyuniversitetet

Kjersti Engen Marsdal

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved OsloMet - storbyuniversitetet

Mirjam Lukasse

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved OsloMet - storbyuniversitetet

Ingvil Krarup Sørbye

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Oslo universitetssykehus HF

Stine Bernitz

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved OsloMet - storbyuniversitetet
1 - 5 av 5