Klimaendringer, med økt temperatur og mer nedbør, vil gi gunstigere vekstbetingelser for det meste av skogen i Norge, og dermed et økt produksjonspotensial (bonitet) for grana, det økonomisk sett viktigste treslaget for skogbruket.
Et endret klima betyr imidlertid også mer våt snø, noe som gjør skogen mer utsatt for stormfelling og snøbrekk. Hvor utsatt granskogen vil være påvirkes av jordbunnsforhold, topografi og klimaet lokalt og regionalt – men også av hvordan skogen skjøttes. Et varmere klima og mer våt snø fordrer derfor en mer skreddersydd skogskjøtsel, tilpasset lokale klima- og vekstforhold.
En slik klimatilpasset skogskjøtsel er hovedmålet med forsksningsprosjektet MARCSMAN.
Et aktuelt virkemiddel for å øke trærnes stabilitet, og dermed redusere risikoen for skader, er å stedstilpasse regulering av tretettheten gjennom ungskogpleie og tynning. Slike tiltak vil imidlertid kunne senke produksjonen og karbonopptaket dersom det tynnes for hardt.
Hovedmålet med MARCSMAN-prosjektet er å framskaffe ny kunnskap som kan benyttes til å velge et optimalt skjøtselregimeregime for gran under endrede vekstforhold og ved ulik risiko for stormefelling- og snøbrekkskader.
MARCSMAN-prosjektet skal utvikle egne verktøy og data-modeller som skal hjelpe skogeiere til å:
- beregne arealenes produksjonsevne (bonitet) under endrede klimaforhold,
- beregne skogens vekst og potensiale for karbonopptak ved ulike tynningssregimer, og
- modellere og kartlegge sannsynligheten for stormfelling og snøbrekk for enkelttrær og skogbestand.