Cristin-prosjekt-ID: 2500736
Registrert av: REK Sist endret: 4. oktober 2021, 13:37 Sist endret av: REK

Cristin-prosjekt-ID: 2500736
Registrert av: REK Sist endret: 4. oktober 2021, 13:37 Sist endret av: REK
Prosjekt

Fremskutt diagnostikk av penicillinallergi i sykehus

prosjektleder

Torgeir Storaas
ved Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus

forskningsansvarlige enheter

  • Helse Fonna HF

Godkjenninger

  • Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) - 199210

Kategorier

Helseprosjekttype

Annet studium

Tidsramme

Aktivt
Start: 1. januar 2021 Slutt: 31. desember 2030

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Fremskutt diagnostikk av penicillinallergi i sykehus

Populærvitenskapelig sammendrag

Studier viser at 3-10% av de som innlegges i sykehus oppgir eller har i sin journal at de ikke tåler penicillin. Andre studier viser imidlertid at ca 90% av disse ikke har gjennomgått skikkelig utredning, ikke har korrekt diagnose, og kan tåle penicillin. Det er også vist at diagnosen penicillinallergi gir økt bruk av bredspektret antibiotika og dette igjen øker bakteriers resistens mot antibiotika, og for den enkelte pasient lengre sykehusopphold og flere re-innleggelser. Hovedformålet med studien er å utvikle gode diagnostiske verktøy for norske forhold slik at pasientene raskt og trygt kan få avklart om diagnosen er korrekt eller ikke. Gullstandard for utredning av penicillinallergi er medikamentprovokasjon som er ressurskrevende og forbundet med risiko for pasienten. Studier anbefaler risikostratifisering. Mange pasienter kan avskiltes som penicillinallergikere ved et klinisk intervju uten testing og provokasjon, men vi mangler en utprøving i en større undersøkelse av gode spørsmål på norsk for bekreftelse av nytteverdi og effekt. Innlagte med mistenkt penicillinallergi vil på post bli intervjuet, hudtestet og tatt blodprøver av, og enten få bekreftet diagnosen eller vil bli gitt penicillin under observasjon på post for å sikkert avkrefte diagnosen, eller bli henvist til snarlig spesialallergologisk utredning på poliklinikk. Det er fortsatt behov for bedre tester som kan gjøre behovet for mulig risikable provokasjoner mindre. Hos enkelte pasienter vil det ikke være mulig å gjøre penicillinprovokasjon på grunn av annen sykdom. Det er særlig mangel på blodprøvetester for å diagnostisere forsinkede medikamentreaksjoner, og både europeiske og amerikanske fagmedisinske organisasjoner har understreket behovet for utvikling av slike tester. Vi har tidligere utviklet en blodprøvetest som har vist lovende resultater på forsinkede legemiddelreaksjoner (CD69-basert lymfocytt stimuleringstest (LST)). Dette må testes ut i en større undersøkelse, og mot etablerte metoder. Pasienter i prosjektet med bekreftet penicillinallergi og en kontrollgruppe uten slik allergi vil bli spurt om å avgi en ekstra blodprøve for å undersøke LST sin evne til å påvise allergi. For pasienten kan deltagelsen bety et ekstra oppmøte og blodprøve. Det inngår også kost-nytte analyser av fremskutt diagnostikk av penicillinallergi. Vi ønsker å vise om fremskutt diagnostikk gir positive effekter på antibiotikabruk og liggetid på avdelingene som inngår i prosjektet. Det er vist betydelig kost-nytte effekt internasjonalt av aktiv avklaring om penicillinallergi diagnosen er korrekt. I norsk helsevesen er dette ikke tidligere undersøkt og publisert noe på. Sykehusenes egne rapportsystemer samt sykehusapotekenes legemiddelstatistikk (SLS) vil bli brukt til å se på forandring i forbruk av antibiotika, samt utvikling i liggetid før og etter innføring av fremskutt diagnostikk. Uavklart penicillinallergi er en helserisiko, både fordi man da ikke behandles optimalt og har unødige begrensninger i behandling ved ikke reell penicillinallergi, og på grunn av risiko for feilmedisinering ved reell penicillinallergi som ikke er utredet og ført korrekt i journalsystem inkludert kjernejournal. Ved deltagelse i prosjektet blir penicillinallergi utredet raskere enn om pasientene gjennomgår regulær henvisning og utredning. Fremskutt hurtigdiagnostikk med utprøving av standard spørreskjema kan overføres til bruk i primærhelsetjenesten og sykehjem. Verktøy utviklet i prosjektet kan spres raskt nasjonalt til alle helsetjenestenivå. Etablering av LST gir en pasientgruppe uten tilbud i dag et diagnostisk tilbud.

Metode

Kvantitative analysemetoder

prosjektdeltakere

prosjektleder

Torgeir Storaas

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus

Oddvar Oppegaard

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus

Marie Bjørbak Alnæs

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus

Tormod K. Bjånes

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus

Kari E. Mikkelsen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus
1 - 5 av 11 | Neste | Siste »