Cristin-prosjekt-ID: 2505271
Registrert av: REK Sist endret: 22. februar 2021, 15:35 Sist endret av: REK

Cristin-prosjekt-ID: 2505271
Registrert av: REK Sist endret: 22. februar 2021, 15:35 Sist endret av: REK
Prosjekt

Helse, livskvalitet og funksjon etter radikal kirurgi eller strålebehandling for prostatakreft. Delstudie I og IIA

prosjektleder

Marit Slaaen
ved Sykehuset Innlandet HF

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Sykehuset Innlandet HF

forskningsansvarlige enheter

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Godkjenninger

  • Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) - 183868

Kategorier

Helseprosjekttype

Annet studium

Tidsramme

Aktivt
Start: 15. november 2020 Slutt: 31. desember 2030

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Helse, livskvalitet og funksjon etter radikal kirurgi eller strålebehandling for prostatakreft. Delstudie I og IIA

Populærvitenskapelig sammendrag

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant norske menn med ca. 5000 nye tilfeller per år. Ca. halvparten er eldre, her definert som 70 år eller mer. Dersom sykdommen bare sitter i prostatakjertelen og nærliggende strukturer, er langtidsoverlevelsen meget god. Behandling som kan gis i helbredende hensikt (radikal behandling) er strålebehandling eller kirurgi. Slik behandling gir en overlevelsesgevinst i et tiårs perspektiv, men kan også gi alvorlige ettervirkninger. For å ta det beste behandlingsvalget for den enkelte må potensiell gevinst vurderes opp mot risiko. Veldokumentert kunnskap om hvordan behandlingen påvirker helse, livskvalitet og funksjon over tid er dermed nødvendig. Slik kunnskap er imidlertid mangelfull, spesielt når det gjelder de eldre. Dette kan være medvirkende til at eldre underbehandles av potensielt ubegrunnet frykt for alvorligere ettervirkninger hos dem som har høyere alder. Hovedmålet med dette forskningsprosjektet er å undersøke helsetilstand, livskvalitet, og funksjon hos menn som har gjennomført radikal prostatakreftbehandling for 2-6 år siden sammenlignet med en generell mannlige befolkning på samme alder, og å undersøke hvilken betydning alder på behandlingstidspunktet har for disse utfallsmålene. Hovedfokus vil være rettet mot menn som har gjennomført radikal behandling for prostatakreft i høyere alder. Prosjektet utgår fra Sykehuset Innlandet og gjennomføres i et samarbeid mellom Stråleterapienheten, Gjøvik sykehus; Urologisk seksjon, Hamar sykehus og den fjerde Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT4). Hele prosjektet består av tre delstudier (delstudie I, IIA og IIB). De to første som omtales her, er spørreundersøkelser. Vi vil invitere alle menn som fikk radikal strålebehandling eller kirurgi for prostatakreft i Sykehuset Innlandet f.o.m. 2014 t.o.m. 2018, og som bor i Innlandet fylke, til deltakelse. De vil bli bedt om å svare på et tilsendt spørreskjema om helse, livskvalitet, og symptomer og plager (delstudie I). Deretter vil de deltakerne som var eldre (70 år eller mer) da fikk sin kreftbehandling, få tilsendt et nytt spørreskjema. Dette spørreskjemaet inneholder spørsmål om helsetilstand og funksjon som kan være spesielt aktuelle for eldre (delstudie IIA). I en egen, seinere studie, vil vi invitere et utvalg av tidligere, eldre studiedeltakere til aktivitetsregistrering og testing av fysisk funksjon (delstudie IIB). Spørreskjemaene som brukes er sammensatt av anerkjente, velutprøvde skjema fra kreftsammenheng samt et utvalg av spørsmål fra HUNT4. På denne måten vil vi få en god beskrivelse av deltakernes helse, livskvalitet og funksjon, og vi vil ha mulighet til å sammenligne resultatene med andre kreftstudier. Helt sentralt er det imidlertid at vi vil kunne sammenligne helsetilstand, funksjon og plager hos menn som har fått behandling for prostatakreft med en kontrollgruppe av menn i samme alder fra generell befolkning, dvs. fra HUNT4. Dette er avgjørende for å kunne gi en realistisk vurdering av ettervirkningene av kirurgi eller strålebehandling for prostatakreft. Spesielt gjelder det de eldre. Helsetilstanden endres ofte med alderen, og noen av plagene som kan forekomme etter radikal prostatakreft-behandling er også hyppige hos menn som ikke har fått slik behandling, for eksempel vannlatingsproblemer. Vi er ikke kjent med at tilsvarende sammenligninger er gjort tidligere. De kunnskapene som erverves gjennom denne studien vil kunne bidra til bedre behandlingsbeslutninger og også gjøre det enklere for pasientene å ta et behandlingsvalg som samsvarer med egne prioriteringer. Å ha kunnskap om seineffekter er ikke bare sentralt for behandlingsbeslutninger og behandlingsvalg, men utgjør også et viktig grunnlag for å kunne iverksette forebyggende tiltak og rehabiliteringstiltak som kan bedre behandlingstoleranse og redusere varighet og alvorlighet av seineffekter. Studien vil dermed kunne bidra til bedre behandl

Metode

Kvantitative analysemetoder

prosjektdeltakere

prosjektleder

Marit Slaaen

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Sykehuset Innlandet HF

Lennart Åstrøm

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Uppsala universitet

Siri Rostoft

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Universitetet i Oslo
Aktiv cristin-person

Jurate Saltyte Benth

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Universitetet i Oslo

Paul Jarle Mork

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
1 - 5 av 14 | Neste | Siste »