Cristin-prosjekt-ID: 2508362
Registrert av: REK Sist endret: 3. juli 2021, 17:03 Sist endret av: REK

Cristin-prosjekt-ID: 2508362
Registrert av: REK Sist endret: 3. juli 2021, 17:03 Sist endret av: REK
Prosjekt

Bærekraftig plantebasert kosthold blant unge - VeggiSkills

prosjektleder

Anine Christine Medin
ved Universitetet i Agder

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Universitetet i Agder

Godkjenninger

  • Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) - 217742

Kategorier

Helseprosjekttype

Annet studium

Tidsramme

Aktivt
Start: 1. april 2021 Slutt: 1. april 2026

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Bærekraftig plantebasert kosthold blant unge - VeggiSkills

Populærvitenskapelig sammendrag

BAKGRUNN Å realisere målet om et tilfredsstillende kosthold for alle er avgjørende for å nå minst 12 av FNs 17 bærekraftsmål, direkte eller indirekte. Ifølge det globale sykdomsbyrdeprosjektet (GBD) er et ugunstig kosthold den enkeltfaktoren som tar flest liv før 70 års alder i Norge etter røyking. Mange grupper i Norge spiser lite grønnsaker og frukt og for mye prosessert og rødt kjøtt. Nye data viser imidlertid en økt oppslutning om plantebasert kost, spesielt blant unge under 30 år. Dette er i utgangspunktet positivt, fordi et slikt kosthold er knyttet til redusert risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdom, kreft og type-2 diabetes. Å øke andelen som spiser plantebasert er ønskelig og i tråd med bærekraftsmålene hvis vi samtidig sikrer at kostholdet er tilfredsstillende. Dette stiller store krav til mat- og ernæringskompetanse (food and nutrition literacy) i befolkningen. Et plantebasert kosthold er ikke automatisk sunt, og kan gi mangler på viktige næringsstoffer som vitamin-B12, jern, jod, vitamin-D og kalsium. Slike mangler kan hemme læring og arbeidsproduktivitet, og øke sykelighet på kort og lang sikt. Nye studier viser tilfeller av alvorlige mangelsykdommer blant veganere som vi ikke er vant til å se i vestlige utviklede land. Ifølge norske helsemyndigheter egner likevel et vegetarisk eller vegansk kosthold seg for folk i alle livsfaser gitt at det er variert og har et balansert næringsinnhold. Vi vet lite om hva slags mat- og ernæringskompetanse unge i Norge har og hva som styrer deres valg. Det mangler også data på kostholdet og ernæringsstatusen til unge norske veganere, vegetarianere og ikke-kjøttspisere. FORMÅL Vi vil undersøke mat- og ernæringskompetansen, kostholdet, ernæringsstatus og motivasjon, samt fremmere og hemmere for spisevaner blant unge som spiser plantebasert (veganer/vegetarianer/ikke-kjøttspisere) i Norge, og sammenlikne disse med en gruppe omnivorer (personer som regelmessig spiser kjøtt). METODE Vi vil bruke både kvantitative og kvalitative metoder. Totalt 240 personer i alderen 16-24 år vil rekrutteres, hvorav ¼ veganere, ¼ lakto-ovo-vegetarianere, ¼ ikke-kjøttspisere og ¼ omnivorer (kontrollgruppe). Hver deltager skal møte opp en gang ved UiA (Kristiansand) og ta en lite invasiv kapillærblodprøve for å måle hemoglobin samt avsette bloddråper på et filterpapir til senere analyse (Dried Blod Spot metoden for å måle jernstatus (sTfR), B12-status (MMA), vitamin-D-status (25(OH)D), thyroglobulin (Tg), og karotenoider (markør på frukt og grønt-inntak), levere urinprøve (jod- og selenstatus), få målt høyde, vekt og kroppssammensetning (DXA og bio-impedansevekt), samt fylle ut et spørreskjema om mat- og ernæringskompetanse og et mattendensspørreskjema (screener). Alle deltagerne skal også rapportere hva de spiser ved hjelp av en web-basert kostdagbok. Ved å kombinere data om kostholdet fra selvrapporterte spørreskjema med objektive biomarkører styrker vi kvaliteten på studien betydelig. Det finnes imidlertid ikke biomarkører som dekker hele kostholdet, så vi er avhengig av spørreskjemadata. Et underutvalg (8 fra hver gruppe) dybdeintervjues ansikt-til-ansikt ved hjelp av en strukturert intervjuguide. Tematikken i intervjuene skal dekke mat- og ernæringskompetanse, motivasjon, fremmere og hemmere for å spise som de gjør. Denne tilnærmingen er valgt fordi tematikken er uutforsket, og en kvalitativ tilnærming vil gi oss viktig innsikt i tematikken og kan bidra til en mer nyansert fortolkning av de kvantitative data vi samler inn. NYTTEVERDI Det finnes ikke data i Norge på det som dette prosjektet ønsker å fremskaffe. Tidligere studier har ikke sett mat- og ernæringskompetanse i sammenheng med ernæringsstatus, og lite er gjort i aldersgruppen 16-24 år. Dette prosjektet vil skaffe kunnskap om hvem som trenger tiltak og hvordan vi kan utvikle dem.

Metode

Kvalitative analysemetoder, Kvantitative analysemetoder

prosjektdeltakere

prosjektleder

Anine Christine Medin

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Universitetet i Agder

Synne Groufh-Jacobsen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Universitetet i Agder

Christel Larsson

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Göteborgs universitet

Wim van Daele

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Universitetet i Agder
1 - 4 av 4