Cristin-prosjekt-ID: 2510402
Sist endret: 6. september 2021, 15:53

Cristin-prosjekt-ID: 2510402
Sist endret: 6. september 2021, 15:53
Prosjekt

Hva er samiske interesser i nye næringer?

prosjektleder

Vigdis Nygaard
ved NORCE Samfunn ved NORCE Norwegian Research Centre AS

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • NORCE Samfunn ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Finansiering

  • TotalbudsjettNOK 3.000.000
  • Regionale forskningsfond Nord-Norge
    Prosjektkode: 228952

Kontaktinformasjon

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. januar 2013 Slutt: 31. desember 2016

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Hva er samiske interesser i nye næringer?

Populærvitenskapelig sammendrag

Etablering av nye arealkrevende næringer i samiske områder kan føre til store samfunnsmessige og kulturelle utfordringer med sosiale og politiske spenninger og motsetninger. Prosjektet har søkt å belyse hva som forstås som samiske næringsinteresser og samiske interesser mer generelt i samfunn som opplever endringer med etableringer av nye arealkrevende næringer som kan komme i konflikt med tradisjonelle samiske næringer.

Vitenskapelig sammendrag

Samiske interesser i industriutbygginger

Vi har fulgt noen lokalpolitiske prosesser hvor politikere og administrasjon gjennom sin behandling av industrietableringer skal bidra til å skire naturgrunnlaget for samisk kultur næringsutøvelse og samfunnsliv, og således følge opp Plan- og bygningslovens nye paragraf 3.1. Gjennom analyser av tre case i tre ulike samiske lokalsamfunn; gruveinitiativ i kjernesamisk (Kautokeino) og sjøsamisk (Kvalsund) område, samt vindkraftinitiativ i det sør-samiske området Meråker, har vi belyst hvordan lokal kontekst og samisk mobilisering/organisering påvirker både hva som defineres som samiske interesser og hvordan disse kan nå fram i beslutningssystemene.

Sametingets virkemiddelbruk

På hvilken måte understøtter Sametingets virkemiddelpolitikk utviklingen av etablert og nytt næringsliv i samiske områder? En gjennomgang av Sametingets virkemiddelpolitikk viser at tradisjonsorienteringen med støtte til jordbruk, fiske, kombinasjonsnæringer med reindrift og duodji fortsetter. Den er individorientert og støtter opp om små tiltak som gjerne bærer preg av «mangesysleri». Sametinget bruker primært sine virkemidler som motkonjunkturtiltak for å dempe virkningen av statlig jordbruks- og fiskeripolitikken som står for en effektivisering og strukturrasjonalisering. Næringsstøtten er geografisk knyttet til STN virkeområdet, og kan søkes av alle med bosted i disse kommunene/delkommunene uavhengig av etnisitet. De siste årene er deler av virkemidlene dreiet mot to store satsinger på samisk reiseliv og samiske kulturnæringer. Denne satsingen er mer rettet mot små næringsaktørers styrking av nettverk og kompetanse gjennom kurs, kunnskapsoppbygging og oppfølging. Disse satsingene går også ut over det geografiske STN-området og har større fokus på et samisk innhold i foretakenes produkter og tjenester. Likevel føyer de seg inn i tradisjonsorienteringen med småskala støtte.

Samisk ungdoms holdninger til identitet, yrkesvalg og sted

Vi har studert samisk ungdoms identitet, utdannings- og arbeidsplaner i ulike samiske samfunn, og data viser at ungdommens valg har mange fellestrekk, men er også knyttet til kontekstspesifikke forhold i de tre ulike samiske områdene. Ulike livsanskuelser påvirker ungdoms refleksjoner rundt identitet og framtidige valg, men også stedlig arbeidsmarked og ulike muligheter for arbeid i offentlig vs. privat sektor. Selv om reindrifta er viktig som identitetsmarkør i et samfunn som Kautokeino, vektlegger ungdommen her muligheten til arbeid i offentlig sektor som skole og helse, i samiske institusjoner, og i kreative næringer hvor de gjennom sin yrkesutøvelse kan bruke språket og styrke sin samiske identitet. Det er også tilflyttet ungdom som ser fremtidig arbeid i dette samfunnet som vesentlig for å styrke sin samiske identitet. De sørsamiske ungdommene ser også på arbeid i offentlig sektor som en mulighet til å bli boende i området rundt Snåsa og kunne fortsette med et familieliv knyttet til reindrift og utøvelse av sørsamisk språk. Dette gjelder særlig jentene.

 

prosjektdeltakere

prosjektleder

Vigdis Nygaard

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved NORCE Samfunn ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Per Selle

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Universitetet i Bergen

Espen Carlsson

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Teknologiledelse ved SINTEF AS
Aktiv cristin-person

Niels Arvid Sletterød

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Teknologiledelse ved SINTEF AS

Elisabeth Angell

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved NORCE Samfunn ved NORCE Norwegian Research Centre AS
1 - 5 av 6 | Neste | Siste »

Resultater Resultater

FeFo møter Sametinget i næringspolitikken. NUSSIR-saken som lyskaster på dyptgripende institusjonelle spenninger i næringspolitikken.

Angell, Elisabeth; Nygaard, Vigdis; Selle, Per. 2021, Gyldendal Akademisk. NORCE, UIBVitenskapelig Kapittel/Artikkel/Konferanseartikkel

Industrial development in the North - Sámi interests squeezed between globalization and tradition.

Angell, Elisabeth; Nygaard, Vigdis; Selle, Per. 2020, Acta Borealia. UIT, NORCE, UIBVitenskapelig artikkel

Mineral industry in Sami areas - the role of the Norwegian Sami Parliament.

Nygaard, Vigdis. 2017, Alta2017-4th international indigenous social work conference. NORCEVitenskapelig foredrag

Mineral industries in Sami Areas - the role of the Sámidiggi.

Nygaard, Vigdis. 2017, ICASS. NORCEVitenskapelig foredrag

Samiske interessers legitimitet og status i politiske og forvaltningsmessige plan- og beslutningsprosesser.

Nygaard, Vigdis; Carlsson, Espen; Sletterød, Niels Arvid. 2017, Tidsskriftet UTMARK. NORCE, SINTEFVitenskapelig artikkel
1 - 5 av 9 | Neste | Siste »