Cristin-prosjekt-ID: 2512675
Registrert av: REK Sist endret: 28. juni 2021, 16:52 Sist endret av: REK

Cristin-prosjekt-ID: 2512675
Registrert av: REK Sist endret: 28. juni 2021, 16:52 Sist endret av: REK
Prosjekt

Helse, livskvalitet og funksjon etter radikal kirurgi eller strålebehandling for prostatakreft. En tverrsnittstudie med fokus på menn som fikk behandling i høyere alder (>= 70 år). Delstudie IIB

prosjektleder

Marit Slaaen
ved Sykehuset Innlandet HF

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Sykehuset Innlandet HF

forskningsansvarlige enheter

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Godkjenninger

  • Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) - 266644

Kategorier

Helseprosjekttype

Annet studium

Tidsramme

Aktivt
Start: 1. august 2021 Slutt: 31. desember 2030

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Helse, livskvalitet og funksjon etter radikal kirurgi eller strålebehandling for prostatakreft. En tverrsnittstudie med fokus på menn som fikk behandling i høyere alder (>= 70 år). Delstudie IIB

Populærvitenskapelig sammendrag

Ca. 5000 norske menn får påvist prostatakreft hvert år, og ca. halvparten er eldre (70 år eller mer). Ved sykdom som kun sitter i prostatakjertelen og nærliggende strukturer, kan kirurgi eller strålebehandling gis i helbredende hensikt (radikal behandling). Dette gir overlevelsesgevinst i et tiårs perspektiv, men kan også gi alvorlige ettervirkninger. Studien er en del av et større prosjekt der formålet er å undersøke helsetilstand, livskvalitet og funksjon samt forekomsten av lokale plager hos menn som har gjennomført radikal behandling for prostatakreft for 2-6 år siden. Kunnskapene på dette området er mangelfulle, spesielt når det gjelder menn som fikk behandling i høyere alder. I denne delstudien vil vi fokusere på fysisk funksjon og aktivitet. Fysisk funksjon reflekterer i stor grad den generelle helsetilstand. Fysisk aktivitet er assosiert med lengre overlevelse, fremmer god helse og er vist å kunne forbedre bivirkninger og andre kreftrelaterte utfallsmål som fatigue, fysisk funksjon og livskvalitet. Vi vil undersøke om det er forskjeller i objektivt registrert fysisk funksjon, fysiskaktivitet og stillesitting mellom menn som ble behandlet for prostatakreft i en alder av 70 år eller mer og menn på samme alder i generell befolkning. Vi vil også undersøke hvordan objektivt registrert fysisk funksjon og aktivitet i denne gruppe samsvarer med selvrapportert livskvalitet, fysisk funksjon og fysisk aktivitet. Et tilfeldig utvalg på 150 menn som har deltatt i to forgående delene av prosjektet (spørreskjema-undersøkelser) vil bli invitert til å delta. Dette betyr at inklusjonskriteriene er: gjennomført radikal kirurgi eller strålebehandling for prostatakreft i Sykehuset Innlandet i perioden 2014 til 2018, bosatt i Innlandet, alder 70 år eller mer, behersker norsk skriftlig og muntlig og er i stand til å svare på spørreskjema. Menn som har fått tilbakefall av prostatakreft (påvist spredning eller har startet livslang hormonbehandling) vil bli ekskludert. Alle deltakere vil gi skriftlig samtykke. De vil bli bedt om å svare på et nytt spørreskjema om livskvalitet og fysisk funksjon, og å gjennomføre noen enkle tester på styrke, balanse og mobilitet. I tillegg vil det bli gjort aktivitetsregistrering over sju døgn ved hjelp av elektronisk monitorering (akselerometer). I etterkant vil de som ønsker få individuelt tilpassede råd om trening og oppfølging. For sammenligning mot generell befolkning vil vi bruke tilsvarende data fra den fjerde Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT4 70+). Resultatene av de objektive testene vil bli vurdert opp mot selv-rapportert livskvalitet og fysisk funksjon og også opp mot selv-rapportert fysisk aktivitet innhentet i tidligere deler av det overordna prosjektet. Studien vil gi ny kunnskap om helsetilstand, funksjons- og aktivitetsnivå til menn som fikk behandling for prostatakreft i høyere alder. Dette kan bidra til bedre behandlings-beslutninger og danne grunnlag for å iverksette målrettede forebyggende og rehabiliterende tiltak, noe som kan bedre behandlingstoleranse samt fysisk funksjon og livskvalitet på lengre sikt.

Metode

Kvantitative analysemetoder

prosjektdeltakere

prosjektleder

Marit Slaaen

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Sykehuset Innlandet HF

Siri Rostoft

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Universitetet i Oslo

Sverre Bergh

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Sykehuset Innlandet HF

Håvard Skjellegrind

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Marit Slaaen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Sykehuset Innlandet HF
1 - 5 av 15 | Neste | Siste »