Cristin-prosjekt-ID: 2513387
Registrert av: REK Sist endret: 3. desember 2021, 11:44 Sist endret av: REK

Cristin-prosjekt-ID: 2513387
Registrert av: REK Sist endret: 3. desember 2021, 11:44 Sist endret av: REK
Prosjekt

Aortastenose med redusert hjertefunksjon

prosjektleder

Lars Gullestad
ved Oslo universitetssykehus HF

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Oslo universitetssykehus HF

Godkjenninger

  • Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) - 241664

Kategorier

Helseprosjekttype

Annet studium

Tidsramme

Aktivt
Start: 1. april 2021 Slutt: 1. februar 2037

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Aortastenose med redusert hjertefunksjon

Populærvitenskapelig sammendrag

Aortastenose (AS) er den vanligste hjerteklaffsykdommen i utviklede land. AS rammer 1 av 20 personer over 65 år (REF). På grunn av den voksende eldre befolkningen forventes det at prevalensen av klaffesykdommer vil doble seg i løpet av de neste 20 årene. AS er en progressiv sykdom assosiert med redusert funksjonell status og livskvalitet (QoL). Hvis ubehandlet, er prognosen dårlig med median overlevelse omtrent 5 år. Prognosen avhenger av alder, kjønn, symptomatisk status, komorbiditet og graden av hjerteinfarkt dysfunksjon. Foreløpig er det ingen medisinsk behandling for å forhindre eller forsinke sykdomsutviklingen, og den eneste definitive behandlingen er erstatning av aortaklaff med operasjon. Indikasjonen for innsetting av aortaklaff er alvorlig stenose med symptomer på grunn av klaffesykdommen, eller redusert systolisk funksjon (pumpekraft) i venstre ventrikkel. Med utvikling av transkateter aortaklaffimplantasjon (TAVI) er pasienter som tidligere ble ansett inoperable på grunn av forhøyet operativ risiko, nå kandidater til intervensjon. I studier er TAVI overlegen medisinsk behandling for pasienter som anses å være inoperable på grunn av høy kirurgisk risiko (Partner I), og er ikke dårligere enn kirurgisk aortaklafferstatning hos pasienter med høy eller middels kirurgisk risiko. Antall TAVI-prosedyrer øker raskt, men innebærer en spesiell utfordring da pasientene er eldre (gjennomsnittsalder hos oss 80 år), med diverse komorbiditet og allerede svekket funksjon. Seleksjon av pasienter til TAVI er derfor en prioritert oppgave. I denne studien vil vi spesielt se på pasienter med alvorlig AS samt tegn på svekket hjerte-pumpe funksjon (ejeksjonsfraksjon=EF). Pga lav EF vil mange tilsynelatende ha mindre uttalt AS (såkalt low/flow-low/gradient AS). Hos mange av disse vil man i tillegg finne avleiringer av spesielle proteiner, amy loidproteiner i hjertemuskelen, noe som gjør hjertet mere stift og uettergivelig. Man er derfor redd for at hjertets funksjon og pasientenes tilstand ikke bedres etter en avlastende TAVI operasjon og man trenger bedre måter å skille ut de som kan profitere på operasjon og de som ikke bør opereres. I denne studien vil vi spesielt se på betydning av ulike biomarkører, samt betydning av tilstedeværelse av amyloidose. Pasienter: 100 pasienter med AS og redusert pumpefunksjon (lav EF) som er henvist Rikshospitalet for vurdering av TAVI operasjon vil bli inkludert. Metoder: De undersøkes med klinisk undersøkelse inkludert BT og puls, EKG, ekkokardiograf, testing av funksjon med 6 min gangtest, hukommelse med mini-Cog (enkelt skjema), spørreskjema om livskvalitet og blodprøve. I tillegg utføres skjelettscintigrafi som er en god metode på å avsløre amyloidose, samt det tas et ekstra sett blodprøver som lagres i en biobank og undersøkes på hjertespesifikke og andre markører som kan gi prognostisk informasjon om pasienten. Oppfølging: Pasientene undersøkes etter 3 og 12 mnd etter TAVI for å se i hvilken grad pasientene kommer seg i forhold til funksjon, livskvalitet og hukommelse. Nytteverdi: Selv om TAVI har revolusjonert behandling av eldre pasienter AS og antall fortsetter på å øke (Rikshospitalet vi gjennomføre 550 operasjoner i 2021), vil utkomme som grad av selvhjulpenhet, funksjonsevne, livskvalitet, hukommelse, forbedring av hjertets funksjon og komplikasjoner inkludert død variere sterkt. Det er derfor av stor betydning å finne frem til så gode modeller som mulig. Denne studien vil derfor være av betydning for hvordan vi behandler denne pasientgruppen i fremtiden.

Metode

Kvantitative analysemetoder

prosjektdeltakere

prosjektleder

Lars Gullestad

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Oslo universitetssykehus HF

Thor Ueland

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Oslo universitetssykehus HF

Anders Hodt

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Oslo universitetssykehus HF

Anette Kvaslerud

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Oslo universitetssykehus HF

Margrethe Holt

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Oslo universitetssykehus HF
1 - 5 av 13 | Neste | Siste »