Populærvitenskapelig sammendrag
Håndhygiene/hånddesinfeksjon er en hjørnesten i smitteforebygging både innen helsevesenet og i samfunnet generelt. Koronapandemien har aksentuert dette i betydelig grad, men også forebygging av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og det økende omfanget av resistente bakterier internasjonalt vil gjøre at fokuset på håndhygiene for å bryte smitteveier vil fortsette å være sentralt i årene framover.
WHO sine anbefalinger er i stor grad konsentrert om alkoholdesinfeksjon til bruk på hender (ABHR= alcohol based hand rub), bortsett fra i enkelte situasjoner der håndvask med såpe blir anbefalt. WHO angir at dette er den mest effektive, og også mest hudvennlige metoden.
I strømmen av publikasjoner som kommer i kjølvannet av Covid-19 pandemien er det så langt lite å finne av evalueringer når det gjelder effekt/nytte av spritdesinfeksjonen av hendene (i Norge ofte omtalt som "Antibac-bruk).
Forskningsgruppen vår har gjennom to tidligere gjennomførte laboratorieforsøk ved HVL Campus Førde med sykepleiestudenter som frivillige deltagere og en modifisert EN 1500 metodikk, funnet at AHBR ser ut til å svikte i en andel av brukerene selv om det utføres under optimale betingelser (2017/943). Både bruk av rennende vann tilsatt ozongass og og såpevask med vann gir gjennomsnittlig færre levende bakterier tilbake på hendene når en gjør dyrking fra disse. Resultatene er publisert gjennom tre artikler i Journal of Hospital Infection.
Samtidig opplyser rundt en femtedel av forsøkspersonene at de opplever ulike grader av hudsymptomer knyttet til hyppig bruk av håndspriting, og fra litteraturen er også hyppig bruk av såpe anført som problematisk for en del. Håndeksem (toxisk/allergisk) er ellers en av de mest utbredte yrkessykdommene.
Tørring av hender etter skylling/såpevask gjorde at det ble installert åpne elektriske håndtørrere på mange offentlige steder. Imidlertid kom det fram opplysninger om at dette kunne bidra til spredning av sykdomsframkallende bakterier i omgivelsene og til andre personer. Bruken av disse ble stoppet, noe som medførte overgang til papirtørking med de tilhørende miljømessige ulemper dette medfører (papirforbruk/avfallshåndtering).
Det er derfor laget en norsk prototype på en lukket håndtørrer som viser seg å fungere bra som håndtørrer.
Denne kan i tillegg også utstyres med ozongass alternativt med UVC-lyskilde for desinfeksjon.
Både ozongass og tradisjonell UVC-stråling som har vært brukt over tid til desinfeksjon av gjenstander og overflater, men medfører utfordringer knyttet til menneskelig aktivitet (ozon må holdes innenfor grenseverdier forhold til inhalering i luftveier, og tradisjonell UVC-stråling ha skadepotensiale på hund og øyne). Imidlertid ser lavfrekvent UVC-stråling (222nm) som nylig er kommet på markedet, ut til å ha et svært lite skadepotensiale for hud/øyne.
Metoden som planlegges brukt i "Ozon 3" er i prinsippet den samme som ble benyttet i de to foregående (modifisert EN 1500 standard der en sammenligner effekten av AHBR med alternative metoder gjennom kunstig kontaminering av hender med ufarlig laboratoriestamme av E Coli og dyrking fra hender før og etter desinfeksjon.
I dette prosjektet ønsker en også å se om det er forskjeller mellom en gruppe som kjenner til og bruker AHBR på optimal måte (sykepleiestudenter) og eb annen gruppe tilfeldige voksne som praktiserer bruken på linje med slik de pleier å praktisere den til hverdags ute i offentligheten.
Spritdesinfeksjonen (AHBR) blir så sammenlignet i cross over-design med a) Bare skylling av hender i rennende rent vann b) Bruk av håndtørrer med ozongass og c) Bruk av håndtørrer med UVC 222nm lys.
Det vil videre bli gjort dyrking fra avluftingen under håndtørreren for å se om bakterier kan følge med luftstrømmen gjennom filteret i håndtørreren.
Måling av evt. ozon i luften i ansiktshøyde vil bli foretatt, og stråledose av UVS 222nm i 30 sekunder på hender
Vis fullstendig beskrivelse
Metode
Kvantitative analysemetoder