Cristin-prosjekt-ID: 2521306
Registrert av: REK Sist endret: 11. oktober 2021, 11:10 Sist endret av: REK

Cristin-prosjekt-ID: 2521306
Registrert av: REK Sist endret: 11. oktober 2021, 11:10 Sist endret av: REK
Prosjekt

Reproduktiv helse hos kvinner med diabetes - en kvalitativ studie

prosjektleder

Elisabeth Qvigstad
ved Oslo universitetssykehus HF

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Oslo universitetssykehus HF

Godkjenninger

  • Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) - 273951

Kategorier

Helseprosjekttype

Annet studium

Tidsramme

Aktivt
Start: 1. oktober 2021 Slutt: 30. juni 2024

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Reproduktiv helse hos kvinner med diabetes - en kvalitativ studie

Populærvitenskapelig sammendrag

Kvinner og menn med diabetes (type 1 og type 2) får cirka 25 prosent færre barn enn befolkningen ellers, noe av forklaringen er knyttet til diabetiske senskader (hjerte, nyre, nerver og øyne) og påvirkning av fruktbarhet, men feltet er ikke godt kartlagt og kan skyldes andre forhold. Det er velkjent at diabetes i svangerskap medfører økt risiko for mor og barn (bl.a svangerskapsforgiftning, keisersnitt, økt fødselsvekt, lavt blodsukker hos den nyfødte etter fødsel). Litteratursøk og klinisk erfaring viser at det er lite tilgjengelig informasjon om prevensjonsbruk, bruk av assistert befruktning (ART) ved diabetes, samt om kvinnenes tanker og bekymring for familieplanlegging, seksuell helse og svangerskap ved diabetes, som kan ha betydning for om kvinnene er trygge ved helsekontroller og kan be om slik informasjon. Materialet som finnes viser et stort mindretall ikke får veiledning om familieplanlegging eller andre aspekter ved seksuell helse hos sine diabetesbehandlere, og at de har bekymringer rundt egen fruktbarhet og dårlige erfaringer med helsepersonell. Effektiv prevensjonssbruk og planlagt svangerskap er sentrale for å få god blodsukker kontroll ved unnfangelsen slik at tidlige aborter og misdannelser forbygges. God blodsukkerkontroll bidrar også til å redusere komplikasjoner som svangerskapsforgifting, fosterdød og fødselsskader ved diabetes. Fortsatt får kun halvparten av kvinnene veiledning om viktigheten av blodsukkerkontroll, folatbruk og justering av annen medikasjon før unnfangelse. Informasjon om fruktbarhet, svangerskap og seksuell helse har så langt ikke tilstrekkelig plass i klinisk diabetes behandling. Vi vil gjøre en kvalitativ studie for å forbedre forståelsen av hvordan hvordan kvinner med type-1 diabetes opplever og tenker på reproduktiv helse, familieplanlegging og seksuell helse. Etter opplæring av masterstudenten og Ph.D.-kandidaten i intervjuteknikk, vil de tilsammen gjennomføre inntil 20 semi-strukturerte individuelle intervjuer (dvs inntil 10 intervjuer hver), der vi undersøkerer hvordan kvinner med type 1 diabetes i fertil alder opplever og tenker om fruktbarhet, familieplanlegging og svangerskap i forhold til blodsukkerkontroll, komplikasjoner og arvelighet ved diabetes. Første intervju vil fungere som et pilotintervju, det kan bli nødvendig å gjøre endringer i intervjuguiden etter pilotintervjuet. Intervjudeltakere vil bli rekruttert fra diabetespoliklinikken ved Aker, ved Oslo Universitetssykehus. Informert samtykke innhentes ved inklusjon og bakgrunnsdata hentes fra elektronisk pasientjournal og fra spørreskjema før intervjuet gjennomføres. Vi ønsker å oppnå variasjon i utvalget ved å inkludere kvinner med ulike erfaringer, dvs variasjon i alder, antall fødte barn, og diabetes varighet. Intervjuene blir lydinnspilt og transkribert. Data vil bli analysert ved hjelp av tematisk analyse av masterstudenten og Ph.D.-kandidaten i samarbeid med sine veiledere (masterstudenten og Ph.D.-kandidaten vil bearbeide hver sine tema fra intervjuene, tentativt a) svangerskap og forløsning, b) reproduktiv helse og familieplanlegging). Analyseverktøyet Nvivo vil benyttes. Intervjuene er ikke en del av helsehjelpen, og vil derfor ikke journalføres til pasientjournalen. Etter tidligere brukerinnspill, tar vi ikke opp provosert abort som tema i intervjuene. Prosjektet kan bidra til økt innsikt og forståelse av brukerens erfaringer og tanker om fruktbarhet, svangerskap, familieplanlegging og seksuell helse ved diabetes. Mer kunnskap vil kunne bedre informasjon og behandling fra behandlere, øke tryggheten for den gravide, øke andel av planlagte svangerskap, og bedre blodsukkerkontroll som vil bidra til å redusere svangerskapkomplikasjoner. På lengre sikt kunne dette datagrunnlaget bidra til utvikling av spørsmål for klinisk kartlegging og forskning, til bruk i feks.Norsk Diabetesregister for voksne (NOKLUS) .

Metode

Kvalitative analysemetoder

prosjektdeltakere

prosjektleder

Elisabeth Qvigstad

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Oslo universitetssykehus HF

Marjolein Memelink Iversen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Høgskulen på Vestlandet

Ragnhild Bjarkøy Strandberg

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Høgskulen på Vestlandet

Jesini Anurathan

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Oslo universitetssykehus HF

Cecilie Varsi

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Universitetet i Sørøst-Norge
1 - 5 av 7 | Neste | Siste »