Populærvitenskapelig sammendrag
Lavt blodsukker (hypoglykemi) er en av de vanligste tilstandene i nyfødtmedisinen. Alvorlig hypoglykemi kan gi både akutte symptomer som kramper og pustestans og føre til varig sykdom som blindhet eller andre nevrologiske senskader. Hos nyfødte barn kan symptomer på lavt blodsukker imidlertid være svært diffuse og vanskelig å oppdage. I tillegg er kunnskapsgrunnlaget for dagens behandlingsgrenser for lavt blodsukker hos nyfødte basert på eldre empiriske data og det er ikke en klar internasjonal enighet om hva som er et normalt blodsukker for nyfødte de første levedøgn. Gjeldende retningslinjer medfører at mange nyfødte utsettes for gjentatte smertefulle stikk for måling av blodsukker. Vi vil med denne studien forsøke å etablere en bedre, enklere og mer skånsom metode for å overvåke, forebygge og behandle hypoglykemi hos nyfødte barn. Prosjektet CSBS (Continuous Sweet Babies Study) søker å undersøke om bruk av kontinuerlig glukosemåling (CGM) er sikrere, enklere og mer skånsomt som metode for å avdekke hypoglykemi hos nyfødte. Dagens praksis fører til gjentatte smertefulle blodprøver. Flere grupper har økt risiko for hypoglykemi; barn født med høy eller lav vekt, barn av mødre med svangerskapsdiabetes eller annen diabetes, samt premature. I tillegg har nyfødte som har gjennomgått surstoffmangel i forbindelse med forløsningen (asfyksi) økt forbruk av sukker og derfor også forhøyet risiko for tilstanden. Om lag en tredjedel av alle nyfødte innlagt i Nyfødt intensivavdeling får diagnosen hypoglykemi. Blodsukkerreguleringen gjennomgår store endringer de første timene etter fødsel og blodsukkeret endres raskt. Av samme årsak undersøkes i dag nyfødte i risikogruppene flere ganger med rutinemessige blodprøver. Ved lave eller grenselave blodsukkerverdier tas det flere kontrollprøver, og antallet stikk barnet utsettes for kan bli betydelig. Nyfødte som får målt lave blodsukkerverdier behandles med ekstra ernæringstillegg eller intravenøs glukose. Enkelte land har nå innført perorale glukosegeleer som en del av behandlingen. Den reelle effekten av slik behandling er ikke godt validert og er omdiskutert. Kontinuerlig glukosemonitorering med CGM-teknologi er veletablert i dagens diabetesbehandling. For nyfødte har bruken av slike sensorer vært begrenset, grunnet usikkerhet rundt nøyaktighet ved lave verdier krav om kalibrering med flere daglige blodprøver. Nyere sensorer er mer nøyaktig og krever ikke kalibrering. CGM har vært benyttet komplikasjonsfritt også på premature nyfødte med svært lav fødselsvekt. Delstudie 1 er en randomisert klinisk studie der nøyaktighet av to moderne, kalibreringsfrie glukosesensorer sammenlignes mot dagens etablerte praksis med blodprøver på nyfødte i risikogruppen for hypoglykemi. Delstudie 2 er en populasjonsbasert tverrsnittsstudie av glukoseverdiene hos friske, terminfødte barn i Innlandet. CGM og to ekstra blodprøver benyttes for å kartlegge normalveridier og lage percentilkurver for gukoseverdier hos friske nyfødte i første to levedøgn. Delstudie 3 er en randomisert klinisk studie som vil benytte CGM for å undersøke hvorvidt tilleggsbehandling med peroral glukosegelé gir raskere eller mer effektiv korreksjon av hypoglykemi sammenlignet med tidligere standardbehandling med kun ernæringstilskudd. Studiens hovedmålsetting er å gi økt kunnskap om en vanlig og potensielt svært skadelig tilstand hos nyfødte. Studien vil være den første til å etablere et normalmateriale for kontinuerlige gukoseverdier hos friske nyfødte. Videre har studien som mål å undersøke om dagens praksis med rutinemessige blodprøver kan erstattes av en tilnærmet smertefri og mer effektiv metode.
Vis fullstendig beskrivelse
Metode
Kvantitative analysemetoder, Kvalitative analysemetoder