Cristin-prosjekt-ID: 2526734
Sist endret: 9. desember 2021, 08:40

Cristin-prosjekt-ID: 2526734
Sist endret: 9. desember 2021, 08:40
Prosjekt

Metode som bruker kitinolytiske enzymer til å forebygge og kontrollere lakselus

prosjektleder

Ingunn Alne Hoell
ved Institutt for sikkerhet, kjemi- og bioingeniørfag ved Høgskulen på Vestlandet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Høgskulen på Vestlandet

Finansiering

  • TotalbudsjettNOK 6.081.000
  • Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering
    Prosjektkode: 901690

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Biokjemi • Akvakultur • Fiskehelse

Emneord

Lakselus • Enzymer

Kategorier

Prosjektkategori

  • Anvendt forskning

Tidsramme

Aktivt
Start: 1. oktober 2021 Slutt: 30. september 2023

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Metode som bruker kitinolytiske enzymer til å forebygge og kontrollere lakselus

Populærvitenskapelig sammendrag

​Å bruke kitinolytiske enzymer mot lakselus er en helt ny behandlingsmåte som synes å ha flere fordeler framfor eksisterende metoder:

1. Metoden er tilpasset dagens teknologi med åpne merder.

2. Den er skånsom mot fisken og dermed økes dyrevelferden. Ved forsøk er det vist at det ikke forekommer skade på laks som er blitt behandlet med kitinolytiske enzymer (jf. prosjektet “Ny metode for å redusere lakselus ved hjelp av kitinolytiske enzymer: Verifiseringsforsøk” (FHF-901651)).

3. Enzymene vil virke mot alle stadier av lakselus som har skall, altså også de voksne stadiene hos lakselus.

4. Ved å tilpasse enzymene, kan en behandle mot lakselus uavhengig av årstid (temperatur).

5. Metoden har miljømessige fordeler. Enzymene er proteiner som forventes å brytes ned raskt i naturen. Kitinolytiske enzymer forekommer dessuten naturlig i det marine miljøet. Etter behandling av merden, vil det være enkelt å samle opp et evt. overskudd av enzymer før behandlingsvannet slippes ut i naturen dersom dette skulle vise seg å være nødvendig. Dette kan gjøres ved å tilsette kitin, f.eks i form av rekeskall, som enzymene vil binde seg til.

6. Ettersom enzymene angriper et endeprodukt i syntesen, anses det som mindre sannsynlig at lakselus utvikler resistens fordi det ikke finnes tilbakekoplingsmekanismer.

7. Enzymer kan produseres i stor skala og formuleres som pulver eller konsentrerte løsninger med lang holdbarhet, på linje med vanlig industrielle enzymer. Derfor vil distribusjon til næringen være enkelt.

En foreløpig utfordring har vært å fremskaffe kitinolytiske enzymer i store nok mengder, samt å finne de beste enzymkombinasjoner. Dette prosjektet tar sikte på å gi kunnskapsgrunnlaget, og dermed synliggjøre et markedspotensial, som vil få enzymprodusenter til å etablere industriell enzymproduksjon, og derved gjøre metoden tilgjengelig for oppdrettsnæringen.

Vitenskapelig sammendrag

Lakseoppdrettsnæringen har behov for gode og miljøvennlige metoder for forebygging og kontroll av lakselus. ​I det FHF-finansierte prosjektet “Ny metode for å redusere lakselus ved hjelp av kitinolytiske enzymer: Verifiseringsforsøk” (FHF-901651), ble en metode som potensielt kan inaktivere lakselus studert. Enzymene som benyttes har effekt mot alle stadier av lakselus som har skall, men må optimaliseres i forhold til miljøforholdene de skal benyttes ved. Dette prosjektet er en videreføring, med et forsterket fokus på miljøpåvirkning og nytteverdi for oppdrettsnæringen.​

Hovedmål

Å framskaffe kunnskap om en ny behandlingsmetode som bruker kitinolytiske enzymer for å forebygge og kontrollere lakselus.

Delmål

1) Å finne de beste enzymene og kombinasjoner av enzymer, samt å finne reaksjonsbetingelser som er optimale, kan anvendes i merdene og maksimere effektiviteten av lytisk polysakkarid monooksygenase (LPMO) (LPMO er en gruppe enzymer som aktivt bryter ned kitin).

2) Å dokumentere effektiviteten av kitinolytiske enzymer mot lakselus slik at vi kan gi anbefalinger som gjelder behandling.

3) Å dokumentere hvordan kitinolytiske enzymer påvirker miljø, villfisk og skalldyr.

 

 

prosjektdeltakere

prosjektleder

Ingunn Alne Hoell

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Institutt for sikkerhet, kjemi- og bioingeniørfag ved Høgskulen på Vestlandet

Vincent Eijsink

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Gustav Vaaje-Kolstad

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Marianne Nilsen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for miljø- og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet

Gunnar Thuestad

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for sikkerhet, kjemi- og bioingeniørfag ved Høgskulen på Vestlandet
1 - 5 av 5