Prosjektets hovedmål er å utvikle nye boligtilbud bedre tilpasset beboere med alvorlige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) kategorisert i rød gruppe i det kommunale kartleggingsverktøyet Bruker Plan. I 2021 har prosjektet ferdigstilt funksjonsbeskrivelser for tre ulike småhus boligpiloter. Beskrivelsene bygger på et tidligere prosjektarbeid om boligbehov, som så har blitt verifisert av en tverrfaglig gruppe ansatte i Karmøy og Stavanger kommuner, Husbanken og bruker- og pårørendeorganisasjoner i Stavanger, Tromsø og på Haugalandet. I Karmøy og Stavanger kommune har det blitt gjennomført gruppeintervjuer med mellomledere innen rus- og psykisk helse, teknisk avdeling og boligkontor/HMS. Dialogen har omhandlet hvordan arkitektur, teknologier og brannsikkerhetsløsninger i tre foreslåtte småhus boligpilotene er tilpasset beboernes, ansattes og kommunenes behov. Husbanken og bruker- og pårørendeorganisasjonene viser til at boliger og boligtjenester må ses i sammenheng når nye boligtilbud utvikles, og at det er behov for et mer differensiert kommunalt boligtilbud. Det understrekes at småhus bør tilbys beboere som ønsker skjerming fra andre og ikke til beboere med alvorlig ROP-lidelse generelt. I alle de tre boligpilotene er brannsikkerhet, robusthet, trygghet, innemiljø, personlige valgmuligheter og nabolagsaksept utpekt som områder med behov for tilpasning for å styrke beboers bokvalitet, arbeidsforhold og redusere kommunale drifts- og vedlikeholdskostnader. Det skal oppnås ved å gjøre tilpasninger i arkitektur, materialer, innredning, og boligtekniske løsninger, hvor en også tar høyde for beboernes kjønn, adferd og interesser. Brukermedvirkning er sentralt i forskningsprosjektet.I begynnelsen av 2022 vil beboere og bruker- og pårørendeorganisasjoner bli invitert til dialog med kommunenes prosjekteringsteam for videre medvirkning i utviklingsarbeidet. Prosjektet har påbegynt datainnsamlingen som gjelder kommunale boligtjenester. Kommunal boligoppfølging er avgjørende for bo- og livskvaliteten for mange beboere med alvorlig ROP-lidelser. Kommunene viser til viktigheten av å tilby fleksible, individuelt tilpassede, langsiktige og adhoc baserte boligtjenester. Det to kommunene har ulike praksiser, og brukermedvirkning gjennomføres på ulike nivåer. Begrensede økonomiske ressurser og beboere som ikke ønsker hjelp omtales som utforinger relatert til brukermedvirkningen. Det vises til behov for bedre koordinering og samarbeid mellom kommunale, interkommunale og statlige etater/organisasjoner som leverer hjelpetjenester til beboerne (boligtjenester, bestillerkontor, institusjoner, brannvesen, NAV, spesialisthelsetjeneste, DPS, frivillige hjelpeorganisasjoner etc.). Bedre forståelse av beboernes livssituasjon og en bedre helhet i tilbudet av hjelpetjenester er viktig for å unngå at beboere sendes rundt i systemet. Bedre samarbeid med spesialisthelsetjeneste om beboeres behandlingsforløp, med brannvesen om risikovurderinger og oppfølging, og NAV m.fl. om utvikling av tilpassede arbeids-, utdannings-, livsmestrings- og aktivitetsbaserte tjenester, er områder som omtales å ha potensial for videreutvikling. Prosjektet har også påbegynt datainnsamling som gjelder hvor godt Husbankens regelverk for finansiering av kommunale boliger imøtekommer behov og livssituasjonen til beboere med alvorlig ROP. Gjennom tilskuddet «forsøksordning» hvor boligutforming, -tjenester og brukermedvirkning legges til grunn for finansiering, tilrettelegger Husbanken for utvikling av nye boligtilbud. Husbanken viser til at normalisering, integrering og valgfrihet er viktige prinsipper for finansiering av boliger til personer med ROP-lidelser.
