Cristin-prosjekt-ID: 2529924
Registrert av: REK Sist endret: 22. januar 2022, 11:18 Sist endret av: REK

Cristin-prosjekt-ID: 2529924
Registrert av: REK Sist endret: 22. januar 2022, 11:18 Sist endret av: REK
Prosjekt

Kirurgisk behandling av lipødem

prosjektleder

Hildur Skuladottir
ved Haraldsplass Diakonale sykehus​ ved Private ideelle i Helse Vest

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Haraldsplass Diakonale sykehus​ ved Private ideelle i Helse Vest

forskningsansvarlige enheter

  • Universitetet i Bergen

Godkjenninger

  • Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) - 239087

Kategorier

Helseprosjekttype

Annet klinisk behandlingsstudium

Tidsramme

Aktivt
Start: 1. juni 2021 Slutt: 1. juni 2031

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Kirurgisk behandling av lipødem

Populærvitenskapelig sammendrag

Kirurgisk behandling av pasienter med lipødem Lipødem er en tilstand som kjennetegnes av store og smertefulle ansamlinger av fettvev som er fordelt uproporsjonalt på kroppen og hemmer pasientens funksjonsnivå. Beina er som oftest rammet, i noen tilfeller også armer. Pasienten har ofte slank overkropp, unormalt store fettholdige lår og legger, men alltid slanke føtter. Lipødem gir plager i form av uvanlige smerter i fettvevet, tyngdefølelse i beina, blåmerker og redusert livskvalitet. Over tid vil noen utvikle feilstillinger i knær og ankler. Tilstanden rammer så og si bare kvinner og vil ikke gå over av seg selv. Det foreligger ikke randomiserte studier som evaluerer effekten av fettsuging, men flere studier beskriver god effekt ved fjerning av det smertefulle fettvevet. Det plastikkirurgiske fagmiljøet i Norge utarbeidet en rapport i 2020 som anbefalte at fettsuging for lipødem etableres som utprøvende behandling i hver helseregion og evalueres etter 5 år. I den offentlige norske helsetjenesten er det kun Helse Nord som har hatt et kirurgisk tilbud til pasienter med lipødem. Det finnes private aktører som tilbyr kirurgisk behandling, totalkostnaden overstiger regelmessig 100 000,- kr. Helse- og Omsorgsdepartementet har vist til fagmiljøets anbefaling og mener at kirurgisk behandling av lipødem fortrinnsvis bør tilbys gjennom en klinisk studie som kan gi et bedre grunnlag for å vurdere hvilke pasienter som er best tjent med konservativ behandling og hvem som bør tilbys operasjon. I Helse Vest har Haraldsplass Diakonale Sykehus fått oppdraget å etablere et behandlingstilbud for pasienter med lipødem. Basert på tall fra Helse Nord stipulerer vi at det er ca. 400 kvinner i Helse Vest med behandlingstrengende lipødem. Formålet med studien er å evaluere effekten av fettsuging på smerter og livskvalitet hos kvinner med lipødem. Vi ønsker også å evaluere bruken av pulsator og lymfedrenasje ved ikke-kirurgisk behandling av lipødem. I tillegg ønsker vi å evaluere behovet for konservativ behandling og hensiktsmessig varighet av denne. Videre vil studien gi viktig informasjon om forekomst av lipødem og hva som kjennetegner pasientgruppen. Deltakere i studien behandles av et tverrfaglig team bestående av plastikkirurger, fysioterapeuter og kliniske ernæringsfysiologer. Alle pasienter må gjennomgå en konservativ behandlingsperiode på minimum 6 måneder der de får spesialtilpasset kompresjonstøy, individuelt tilpasset treningsprogram, ernæringsrådgivning og livsmestringskurs. Pasienter som oppfyller inklusjonskriteriene, randomiseres til konservativ behandling med eller uten pulsator og manuell lymfedrenasje. Etter 6 måneder evalueres det om det er forskjeller mellom behandlingsgruppene på rapportert smerte, bevegelighet og livskvalitet. Pasienter som har vedvarende plager og oppfyller kravene til fettsuging, blir da randomisert til to grupper; den ene får kirurgi 6-9 måneder etter inklusjon i studien og den andre gruppen får kirurgi 18-24 måneder etter inklusjon. Gruppen som får sen kirurgi, fungerer som kontrollgruppe i påvente av kirurgi. Dette designet velges for å kunne tilby kirurgisk behandling til alle pasienter som oppfyller kravene og ønsker behandling. I studien innhentes generelle helseopplysninger (tidligere sykdommer og behandlinger, familiehistorie, arbeidssituasjon, sosiale forhold), det registreres kliniske mål (vekt, høyde, mål av omkrets, blodtrykk), tas rutinemessige blodprøver, fotodokumentasjon og pasientene må svare på skjema for å kartlegge smerter, livskvalitet og funksjon før og etter behandling. Resultatene av studien vil være av stor betydning ikke bare for pasienter i Norge, men også internasjonalt. Resultatene av studien vil dessuten kunne inngå i beslutningsgrunnlaget for videre behandlingstilbud i det offentlige helsevesenet.

Metode

Kvantitative analysemetoder

prosjektdeltakere

prosjektleder

Hildur Skuladottir

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Haraldsplass Diakonale sykehus​ ved Private ideelle i Helse Vest
1 - 1 av 1