Cristin-prosjekt-ID: 2534432
Registrert av: REK Sist endret: 18. februar 2022, 13:26 Sist endret av: REK

Cristin-prosjekt-ID: 2534432
Registrert av: REK Sist endret: 18. februar 2022, 13:26 Sist endret av: REK
Prosjekt

Randomisert klinisk studie av oppmerksomhetstrening kombinert med antidepressiva i primærhelsetjenesten

prosjektleder

Jan Ivar Røssberg
ved Oslo universitetssykehus HF

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Oslo universitetssykehus HF

Godkjenninger

  • Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) - 273292

Kategorier

Helseprosjekttype

Annet klinisk behandlingsstudium

Tidsramme

Aktivt
Start: 1. november 2021 Slutt: 1. desember 2031

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Randomisert klinisk studie av oppmerksomhetstrening kombinert med antidepressiva i primærhelsetjenesten

Populærvitenskapelig sammendrag

Depresjon er den vanligste psykiske lidelsen. Sentrale symptomer på depresjon er vedvarende nedstemthet og interesseløshet. Dette påvirker funksjon i hverdagen og livskvalitet. Femten prosent av befolkningen rammes i løpet av livet, og depresjon er den viktigste årsaken til uføretrygd i verden. De fleste som får en depressiv lidelse behandles i kommunehelsetjenesten, fortrinnsvis hos fastlegen. Både psykoterapi og medisiner har vist seg effektive for mange pasienter og store kunnskapsoppsummeringer har vist at kombinasjonen av psykologisk behandling og antidepressiva mest effektiv. Likevel blir mange ikke helt friske og tilbakefall er vanlig. Videre er risikoen for suicid økt hos pasienter som sliter med en depresjon. Bakgrunnen for dette prosjektet er at deprimerte personer har en gjennomgående tendens til å rette oppmerksomheten mot negative stimuli, for eksempel ansikter som uttrykker frykt eller tristhet. Dette gir kontinuerlig næring til negative tanker og følelser. Denne tendensen er ikke bare et resultat av depressivt humør men kan også observeres hos personer, som tidligere har hatt en depressiv lidelse, i symptomfrie faser. Derfor er det en faktor som kan bidra til å opprettholde den depressive tilstanden og forårsake tilbakefall. Denne type oppmerksomhetsskjevhet kan påvirkes med et enkelt dataprogram (Attention Bias Modification; ABM). Oppmerksomheten ledes ubevisst fra negative til positive stimuli og det er vist at dette fører til symptombedring over tid hos mange. Det er mye kunnskap om hva som skjer i hjernen ved behandling med antidepressiva, men vi vet mindre om hvordan prosesser i hjernen blir omgjort til opplevd og observert bedring av humør og funksjon i hverdagen. En aktuell hypotese er at antidepressiva ikke virker direkte på humør, men indirekte via en relativ forskyvning fra negativt til mer positivt oppmerksomhetsfokus og at dette over tid driver symptombedringen. Studier viser at endringer i oppmerksomhetsfokus kommer lenge før endringer i humør og funksjon. Dette er det teoretiske rasjonale for å kombinere antidepressiva med den psykologiske ABM intervensjonen. Målet med denne studien er å gjennomføre en randomisert kontrollert studie (RCT) for å undersøke kombinasjonen av antidepressiva (SSRI) og trening for å motvirke oppmerksomhetsskjevhet (ABM). Dette sammenlignes så med en kontroll (sham) betingelse. Det vil også inkluderes en gruppe pasienter som bare får vanlig oppfølging med antidepressiva. Hypotesen er at de som har hatt den aktive ABM treningen vil vise signifikant nedgang i depressive symptomer, sammenlignet med både sham betingelsen og de som får vanlig behandling hos fastlegen. Det vil bli inkludert 150 pasienter i studien (50 i hver arm). Pasientene vil bli inkludert fra fastleger i norske kommuner (kommunehelsetjenesten). Den praktiske prosedyren blir at fastlegen gir beskjed til en prosjektkoordinator når de har startet behandling med SSRI på grunn av en depressiv lidelse. Koordinatoren vil informere om studien, få informert samtykke samt gjøre kliniske diagnostiske intervjuer. Skårer pasienten på en depressiv lidelse vil pasienten bli randomisert til en av gruppene. Deretter vil pasienten bli fulgt opp på vanlig måte av fastlegen og samtidig være med i studien. På grunn av ny anvendelse av informasjons og kommunikasjonsteknologi vil denne studien ha lave kostnader. Kliniske evalueringer og selve intervensjonen vil foregå digitalt. Studien vil bli integrert med en biobank slik at det også kan samles inn biologiske data for å undersøke pasientkarakteristika som er relevant for å forebygge dårligere langtidsforløp. Resultatene av denne studien kan bedre depresjonsbehandlingen i primærhelsetjenesten på en kostnadseffektiv måte. Den vil videre øke vår forståelse om hva som bidrar til opprettholdelsen av depressive symptomer. Gjennom bruk av moderne informasjonsteknologi vil studien også legge grunnlaget for enkelt å gjennom

Metode

Kvantitative analysemetoder

prosjektdeltakere

prosjektleder

Jan Ivar Røssberg

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Oslo universitetssykehus HF

Arne Vaaler

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Catherine Harmer

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Universitetet i Oslo

Atle Klovning

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Universitetet i Oslo

Nils Inge Landrø

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Universitetet i Oslo
1 - 5 av 6 | Neste | Siste »