Protagonisten i prosjektet 'The Materiality of White' (MoW) er det hvite pigmentet Titandioksid (TiO2). MoW vil synliggjøre hvitfargens materialitet gjennom keramiske arbeider og arkivmateriale, analyser av pigmentets norske historie og undersøkelser av det hvite fargestoffets fremtid i et kritisk perspektiv.
Bakgrunnen for prosjektet er norsk industrihistorie og oppfinnelsen av metoden for fremstille TiO2 av Farup og Jebsen, 1909. Metoden etablerte det hvite pigmentet på verdensmarkedet fra 1918. Fargen hvit leses av våre blikk som noe immaterielt, men det hvite pigmentet setter dype avtrykk. Det utvinnes av ilmenitt i Rogaland og prosessen medfører irreversibel og omfattende skade på naturen. Etter videreforedling i Fredrikstad reiser materialet tilsynelatende usynlig i et globalt nettverk av systemer.
Det inngår i maling, plastposer, fiskeprodukter, godteri, solkrem og millioner av andre produkter som vi benytter på daglig basis. I nyere tid benyttes TiO2s fotokatalytiske egenskaper til å nøytralisere nitrogenoksid og hevdes å skape luftrensende overflater.
I vestlig kultur representerer fargen hvit renhet, uskyld, makt og fremskritt. I sitt kunstneriske arbeid vil Johnslien kritisere symbolikken ved å trekke hvitfargen tilbake til sitt mineralske opphav og sitt geografiske utspring ved å bearbeide den i keramisk skulptur.
Hvordan kan historien om verdens mest brukte pigment, fremstilt av norske fjell, være ukjent i Norge? Hvilke implikasjoner har pigmentet hatt i den moderne verden? Og hvordan skal vi forholde oss til dette 'smarte' materialet i fremtiden nå som produksjonsprosessen er i ferd med å endre status fra ufarlig til miljøskadelig?
Målet for prosjektet er å synliggjøre pigmentets materialitet og allestedsnærværende, og å bidra til kritisk tenkning rundt fargen hvit og dens mineralske opphav. Synliggjøringen skal oppnås ved å bearbeide materialet i keramisk skulptur, presentere de historiske funnene, samt utarbeide teoretisk og kritisk refleksjon.
