Populærvitenskapelig sammendrag
Transkraniell likestrømsstimulering (tDCS) er strømbehandling gitt til våken pasient over en kort tidsperiode. I de senere år har behandlingsmedoden fanget interesse innenfor afasi-feltet, både ved slag-relatert afasi (post-stroke aphasia) og primær progressiv afasi (PPA). Byeon og kolleger viste i en meta-analyse at pasienter med PPA fikk bedret benevningsferdighet under tDCS-behandling. Likevel er datagrunnlaget lite, og det er mange forhold ved tDCS og PPA som fortsatt ikke er standardisert eller dokumentert.
tDCS dreier seg om lavenergisk strøm-behandling, mellom to elektroder plassert på hodet, som gis over 20-30 minutter med 1-2 milliAmpere (mA) strømstyrke. Behandlingen gis på våken pasient, og pasienten kan være involvert i andre aktiviteter som lesing og skriving under behandlingen.
Bivirkninger er milde og forbigående, og andelen pasienter som faller bort fra behandling er ikke annerledes enn den pasientgruppen som får sham-behandling.
Elektrode-plassering, strømstyrke og varighet av behandling varierer mellom de ulike tilstander som forsøkes behandlet, og også innenfor den enkelte tilstand. Det er derfor mye usikkerhet knyttet til hvordan en behandlingsprotokoll skal settes opp.
PPA er en fellesbetegnelse for noen språkforstyrrelser som opptrer tidlig i en demensutvikling og vanligvis er knyttet til demens av frontotemproal (FTD) eller Alzheimer (AD) type. Blandede former forekommer.
Afasi utgjør det primære symptomkomplekset hos pasienter med PPA, selv om det dreier seg om en progredierende demenslidelse. Det betyr at øvrige kognitive og atferdsmessige symptomer vil være mindre tilstede i den tidlige fasen, og skal ikke bidra i særlig grad til svikt i daglige funksjoner.
tDCS ved PPA har vist seg effektiv når kombinert med språktrening hos logoped, og kombinert behandling har vært mer effektiv en logoped-behandling alene (4). Likevel er dokumentasjon mager og det er usikkerhet knyttet til elektrodeplassering, intensitet og varighet. En vanlig elektrodeplassering ved tDCS er anodal elektrode over F7-området på venstre side som nevroanatomisk korresponderer med et av de viktigste språksentrene i hjernen. Anodal elektrodeplassering innebærer den elektroden der elektroner tas opp. Det antas at denne prosessen stimulerer til nevroplastisitet og dermed restitusjon av dårlig fungerende nerveceller i området.
Hensikt med prosjektet
Vi ønsker å kartlegge effekten av tDCS ved primær progressiv afasi etter Mesulam-kriteriene.
Materiale og metode
Inklusjon: Pasienter diagnostisert med primær progressiv afasi etter Mesulam-kriteriene.
Design: Åpen prospektiv studie, pasienter rekruttert fra egen poliklinikk
Metode
Gjennom utredning vil vi ha gjennomført en kognitiv og bildemessig kartlegging som sannsynliggjør en PPA- diagnose. Pasienter som samtykker til deltakelse, vil bli kartlagt av logoped før og etter behandling. En begrenset kartlegging av kognitive funksjoner vil bli gjort ved avslutning. En oppsummerende samtale etter 3 mnd vil bli tilbudt, bl.a for å vurdere effekt av tiltaket.
Datainnsamling:
Hver enkelt pasient gis en unik kode (ID-nr). På datainnsamlingsarket, vil kun pasientens ID-nr være synlig. Vi vil samle inn følgende data for hver pasient.
1. Kjønn, alder, primærdiagnose
2. Resultat av kognitive tester (før-etter)
a. MMSE-3, Klokketest, Trail Making A, trail Making B, 10-ordtest – umiddelbar og utsatt hukommelse målt før og etter tDCS-behandling
3. Resultat av logoped-kartlegging (før-etter)
4. Resultat av bildediagnostiske tester, spesielt Medial temporallappsatrofi (MTA), Global cortical atrofi (GCA), parietallappatrofi (Koedams score), cerebral ischemi (Fazekas)
Vis fullstendig beskrivelse
Metode
Kvantitative analysemetoder, Kvalitative analysemetoder