Denne studien vil være det første prospektive longitudinelle studie av første-episode psykoser for å undersøke nevrokognisjon og resiliens som potensielle prediktorer av bedring under det kritiske tidlige forløp av sykdommen og undersøke stabiliteten og hyppigheten av fullstendig bedring gjennom en 10-års periode.
Innenfor det utviklingsmessige psykopatologifeltet har resiliens fått en stadig økende oppmerksomhet gjennom de siste 10årene. Resiliens er et superordinat konstrukt som innebefatter to atskilte dimensjoner – betydelig motgang og positiv tilpasning – og er derfor aldri målt direkte, men er snarere indirekte dedusert på grunnlag av evidens fra de to innebefattede konstruktene. I denne studien er tre mål valgt for å vurdere resiliens, the Self-Efficacy Scale (Jerusalem & Schwarzer, 1995) og the Herth Hope Scale (Herth, 1991)og resiliensskalaen CD-RISC som er utviklet av Connor og Davidson. Målet er å rekruttere 50 personer fra psykoseenheter ved sykehus i regionen Helse Sør-Øst. De vil bli vurdert for tilstedeværelse eller fravær av sykdomssymptomer, nivåer av nevrokognitiv dysfunksjon og resiliens.
Nevrokognitiv funksjon vil bli målt med MATRICS. Måling vil finne sted ved innskrivelse (baseline), deretter hver sjette måned det første året og etter det en gang i året i 10 år.
