Cristin-prosjekt-ID: 297215
Sist endret: 1. oktober 2014 14:01

Cristin-prosjekt-ID: 297215
Sist endret: 1. oktober 2014 14:01
Prosjekt

TECMEUS

prosjektleder

Laurence Marie Anna Habib
ved Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet - storbyuniversitetet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • VID vitenskapelige høgskole
  • Université Lille Nord de France
  • Handelshøyskolen BI
  • Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet - storbyuniversitetet
  • Université de Lorraine
  • Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet - storbyuniversitetet
  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
  • Université de Strasbourg

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Pedagogiske fag • Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. august 2008 Slutt: 31. desember 2016

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

TECMEUS

Sammendrag

Informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT) verktøy har blitt en viktig del av akademikeres/profesjonsutdanneres hverdag både som støtte i undervisning, som redskap i forskning og som ledd i administrative oppgaver. Det investeres store beløp både på nasjonalt nivå, på institusjonelt nivå og på avdelingsnivå i innkjøp av utstyr og programvare, og til drift, vedlikehold og brukerstøtte. I tillegg brukes en stor del av akademikeres/profesjonsutdanneres hverdag til å tilegne seg nye, elektroniske verktøy eller nye versjoner av eksisterende programvarer, og til å tilpasse undervisningen til nye verktøy. Det finnes imidlertid få omfattende undersøkelser om hvordan, hvorfor og i hvilken grad slike verktøy tas i bruk, og hva akademikere og studenter får ut av dem.

Samtidig økes tverrinstitusjonelt og internasjonalt samarbeid i høyere utdanning, og IKT-verktøy spiller en sentral rolle i slikt samarbeid. Utvikling av kurs på tvers av utdanninger medfører for eksempel ofte et valg av læringsplattform, noe som byr på utfordringer i forhold til tilgang til systemet, fordeling av lisensutgifter på tvers av institusjoner, opprettelse av en fungerende tverrinstitusjonell brukerstøtte, etc. Det er derfor viktig å få kunnskap om eventuelle likheter og forskjeller i IKT-bruk i ulike institusjoner, nasjonalt og internasjonalt.

Et sentralt delmål i dette prosjektet er derfor å få en dybdeforståelse av bruksmønstres kompleksitet. Et annet viktig delmål er å sammenlikne bruk av IKT-verktøy i høyere utdanning i Norge og Frankrike i første omgang, og mellom flere europeiske land på sikt (det foreligger per i dag intensjonsavtaler med: Computer Science and Communication Research Unit og DICA LAB i Luxemburg, Research Center for Informatics and Information Technologies i Lisboa, Portugal, Universitet i Aten og EAP-Patras i Hellas).

Vitenskapelig sammendrag

TECMEUS (TEChnology and MEdia USe in Higher Education)



TECMEUS-prosjektet tar sikte på å få en dyp forståelse av teknologi- og mediabruk i høyere utdanning. Prosjektet er unikt i det at det tar et helhetlig perspektiv på data- og mediabruk i høyere utdanning, og omfatter bruk av teknologiske artefakter i forhold til både undervisnings-, forsknings-, administrasjons- og nettverksbyggingsaktiviteter. Studien sikter på å skaffe en bred innsikt i undervisningspersonalets hverdag med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), spesielt mulighetene og utfordringene som kan forventes i forbindelse med anskaffelse, innføring, drifting og oppgradering av IKT i høyere utdanning.



Prosjektet er i dag et samarbeidsprosjekt mellom Frankrike (Universitet i Metz, samt Universitet i Nancy 2 og Institut Lorrain des Sciences du Travail, de l’Emploi et de la Formation) og Norge (Høgskolen i Oslo, samt Diakonhjemmets Høgskole og Handelshøyskole BI). Samarbeidet planlegges å utvides i løpet av 2010 med institusjoner fra bl.a. Portugal, Hellas og Ungarn. TECMEUS-prosjektet har stort potensial for ekstern finansiering i det at utformingen av en EU-søknad står sentral i samarbeidet, og undersøkelsen som er gjennomført i 2009-2010 skal avdekke hovedproblemstillinger som skal lage grunnlag for utformingen av EU-søknaden i 2011.



Teoretisk tilnærming


Det brukes Aktør-Nettverks Teori (ANT) som hovedteoretisk tilnærming for undersøkelsen. ANT ble valgt fordi den tilbyr en fleksibel ramme for undersøkelse av relasjonene mellom mennesker og ikke-menneskelige aktører - som illustrert i blant annet Latour (1987, 1992) og Callon (1986). Flere sentrale begrep i ANT har vist seg til å være nyttige i en undersøkelse av pedagogisk og organisatorisk bruk av IKT, blant annet inskripsjon (som refererer til hvordan teknologiske artefakter blir inskribert med forventede fremtidige brukssenarioer) og translasjon (som refererer til hvordan brukere oversetter artefaktene som de får tilgang til slik at de best hjelper dem å nå deres egne mål, ofte med helt andre bruksmønstre enn de som ble opprinnelig tenkt av designere). ANT har vært en inspirasjon for forskning om IKT bruk i høyere utdanning for eksempel i Habib & Johannesen (2007, 2008) og Johannesen & Habib (2008a, 2008b).



En annen modell som vil brukes i prosjektets undersøkelse er domestiseringsmodellen (Silverstone et al., 1992; Lie & Sørensen, 1996, Mansell & Silverstone, 1996, Mackay, 1997) som har vist seg å være nyttig når en undersøker approprieringen av artefakter som er i utgangspunktet ”fremmede” og som ”domestiseres”. Modellen har blitt brukt for å synliggjøre de forskjellige elementene i tilegnelsesprosessen når et IKT-system eller nye funksjonaliteter i systemet blir introdusert i høyere utdanningsinstitusjoner (Habib, 2003; Habib, 2005; Habib & Sønneland, 2008).



I prosjektet vil også et sosiokulturelt perspektiv på utvikling og læring inngå. Et slikt teoretisk perspektiv vektlegger individets deltakelse i sosiale praksiser og konstruksjon av kunnskap gjennom samhandling i en kulturell kontekst, og bygger på at høyere mentale funksjoner henger sammen med sosiale, kulturelle, historiske og institusjonelle faktorer (Vygotsky, 1978). Teori om the zone of proximal development og begrepet scaffolding vil stå sentralt.



Både ANT og domestiseringsmodellen brukes i utviklingen av spørreundersøkelsen og intervjuguiden som lager grunnlaget for innsamlingen av dataene.







Metode

Vår metodiske tilnærming innebærer bruk av både kvalitative og kvantitative metoder. Ved en slik multimetodetilnærming eller metodetriangulering (Grønmo 1996) oppnår vi at eventuelle svakheter ved kvantitative data kan oppveies av de sterke sider ved kvalitative, og omvendt. I vårt prosjekt vil data innhentet gjennom kvalitative intervju kunne utdype svar som er innkommet ved bruk av spørreskjema. Omvendt vil en mengde data fra spørreskjema bidra til å nyansere eller støtte funn gjort i forbindelse med kvalitative intervjuer.



Kvalitativ datainnsamling og -analyse


Den kvalitative delen av undersøkelsen består at en rekke semi-strukturerte dybdeintervjuer med akademikere ansatt i forskjellige høyere utdanningsinstitusjoner i Europa. Hvert intervju varer ca. én time. Den første intervjuguiden ble utviklet av det norske teamet i samarbeid med det franske teamet.



Det ble gjennomført 26 intervjuer i forskjellige avdelinger/fakulteter ved tre institusjoner i Norge i 2009. I Frankrike ble det gjennomført 26 intervjuer i 6 institusjoner. Etter denne første runden med intervjuer har prosjektteamet samlet erfaringer om hvilke spørsmål som fungerte bra og hvilke som måtte omformuleres. På bakgrunn av disse erfaringene skal en ny intervjuguide utformes, slik at intervjuene som skal gjennomføres i fase 2 av prosjektet blir mer poengterte og bedre tilpasset.



Analysen av de kvalitative dataene gjennomføres med use av Computer Assisted/Aided Qualitative Data AnalysiS (CAQDAS) programvare: Hyperresearch i Norge og Nvivo i Frankrike. Det norske og det franske teamet har utviklet en liste kodeord på basis av de innsamlede dataene, og med hjelp av begrep fra de tre teoretiske tilnærmingene beskrevet ovenfor.



Kvantitativ datainnsamling og -analyse


Det skal også samles kvantitativ data i form av en felles spørreundersøkelse for alle de involverte institusjonene. Respondentene her vil også være ansatte i undervisningsstilling i forskjellige institusjoner for høyere utdanning. I den kvantitative delen av prosjektet tar vi sikte på å undersøke et større antall institusjoner. Målet vårt er å sende spørreundersøkelsen til alle akademikere i alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Denne undersøkelsen skal koordineres med Norgesuniversitets IKT-monitor-undersøkelsen, for å unngå overlapping mellom de to, og for å utnytte Norgesuniversitetets database over akademikere i høyere utdanning i Norge. Både utformingen av spørsmålene og analysen av de innsamlede dataene vil samkjøres med det franske teamet.





prosjektdeltakere

prosjektleder
Aktiv cristin-person

Laurence Marie Anna Habib

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet - storbyuniversitetet

Anne Berit Swanberg

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI

Nina Tvenge

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Aktiv cristin-person

Kristin Holte Haug

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet - storbyuniversitetet
Aktiv cristin-person

Monica Johannesen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet - storbyuniversitetet
1 - 5 av 18 | Neste | Siste »

Resultater Resultater

1 - 1 av 1