Cristin-prosjekt-ID: 351987
Sist endret: 2. november 2015 20:29
Cristin-prosjekt-ID: 351987
Sist endret: 2. november 2015 20:29
Prosjekt

Anestesi ved abdominal aortakirurgi: En sammenliknende studie av TIVA (remifentanil og propofol) vs opiodpotensiert (fentanyl) gassanestesi (sevoflurane)

prosjektleder

Espen Eivind Lindholm
ved Kirurgisk klinikk ved Sykehuset i Vestfold HF

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Kirurgisk klinikk ved Sykehuset i Vestfold HF

Godkjenninger

  • Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)

Finansiering

  • Egen institusjon

  • Sykehuset i Vestfold HF

    • Prosjektkode: 9476

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Medisinske fag

Emneord

Anestesi • Hjerte-karkirurgiske prosedyrer

Kategorier

Prosjektkategori

  • Anvendt forskning
  • Doktorgradsprosjekt

Kontaktinformasjon

Telefon
92213346
Sted
Espen Lindholm

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. november 2009 Slutt: 29. januar 2015

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Anestesi ved abdominal aortakirurgi: En sammenliknende studie av TIVA (remifentanil og propofol) vs opiodpotensiert (fentanyl) gassanestesi (sevoflurane)

Sammendrag

Det finnes to hovedmetoder å gi full narkose på ved operasjon av hovedpulsåren i magen: Gassnarkose eller intravenøs narkose. Ved hjerteoperasjoner er det vist i flere studier at gassnarkose har en beskyttende effekt på hjertet. Ved annen stor kirurgi er imidlertid dette ikke avklart.Siden 2008 har det pågått et forskningsprosjekt ved sykehuset hvor man ønsker å finne svar på om gassnarkose er hjertebeskyttende ved hovedpulsåreoperasjon sammenliknet med intravenøs narkose. Arbeidet er nå i sin sluttfase.Pulsåreutposning i mage (buk) er en vanlig forekommende sykdom med ofte dødelig utgang. Man er derfor nødt til å operere og bytte ut hovedpulsåren med et kunstig rør før hovedpulsåren spontant sprekker. Pasienten har ofte hjertesykdom (kransarterieforkalkning) samtidig og kan få hjertemuskelskade ved operasjon på pulsåren. Er denne muskelskaden stor nok, kalles dette et hjerteinfarkt. Ca 1 av 20 får et hjerteinfarkt i forbindelse med en slik operasjon. Tidligere studier viser at ca 1 av 4 pasienter som opereres med gassnarkose får hjertemuskelskade som kan måles med fintfølende blodprøver, men som ikke er så stor at man kaller det et hjerteinfarkt. Imidlertid synes disse hjertemarkørene i blodet å være viktig med tanke på hjerte- og karkomplikasjoner (for eksempel et hjerteinfarkt) opptil 1 år etter operasjonen. Det finnes 2 hovedmetoder å gi full narkose på: Gassnarkose eller intravenøs narkose. Ved hjerteoperasjoner er det vist i flere studier at gassnarkose har en beskyttende effekt på hjertet. Man finner ved hjertekirurgi at gassnarkose sammenliknet med intravenøs narkose gir mindre forekomst av hjerteinfarkt, mindre størrelse på hjerteinfarkt, kortere liggetid på intensiv og sykehus og redusert dødelighet. Men dette er aldri vist ved annen type kirurgi og derfor høyest usikkert. Målet med forskningsprosjektet var å finne svar på følgende spørsmål: Er gassnarkose hjertebeskyttende ved åpen hovedpulsåreoperasjon sammenliknet med intravenøs narkose? 193 pasienter ble inkludert i studien. 97 pasienter fikk gassnarkose, mens 96 fikk intravenøs narkose. Pasientene har blitt sammenliknet med tanke på hjertemarkører, indre organers funksjon, forekomst av hjerte- og karkomplikasjoner og død. Det ble gjort oppfølging inntil 30 dager etter operasjon, men også dødelighet etter 1/2 år ble analysert. Foreløpige resultater viser at man med meget følsom analysemetode finner hjertemarkører som er forhøyede etter åpen hovedpulsåreoperasjon hos 43 % av pasientene. Økningen i hjertemarkørene var på samme nivå ved begge anestesimetoder. Det var ingen forskjell på anestesimetodene. Vi fant heller ingen forskjell mellom anestesimetodene når det gjaldt postoperative komplikasjoner, hjerteinfarkt eller død. Dødeligheten etter 30 dager var 4,1 % som er vel forenlig med internasjonale tall ved samme type operasjon. Det ble også gjort analyser med ultralyd av hjertet på 154 pasienter i studien. Heller ikke her fant man forskjell i hjertet mellom de 2 anestesimetodene. Analyser på betennelsemarkører tatt i forbindelse med operasjon ble gjort. Disse viser at de to anestesimetodene gir en betydelig forskjellig påvirkning av betennelsen en 1/2 time etter operasjonen, men allikevel uten at dette endrer utfallet til pasienten de første 30 dagene.Dataene til nå indikerer at dagens amerikanske retningslinjer som man ofte forholder seg til i valg av anestesimetode ved stor kirurgi bør revideres i tråd med funnene i denne studien. Noen beskyttende effekt av gassnarkose ved åpen hovedpulsårekirurgi er ikke observert.

Vitenskapelig sammendrag

Bakgrunn:Det er 2 måter å gi generell narkose på: Total intravenøs anestesi (TIVA)og gassanestesi. TIVAs rolle ved stor kirurgi (som f.eks. hovedpulsårekirurgi i buken) er mindre etablert. I dag brukes gassanestesi ved stor karkirurgi, men TIVA er stadig hyppigere i bruk. Tidligere mente man at narkoseform ikke hadde betydning for komplikasjonsutfall. Men nye data de siste 2 tiårene innen såkalt kardioproteksjon (hjertebeskyttende effekt) har betvilt dette standpkt. Ved hjertekirurgi er det kjent at gassanestesi medierer kardioproteksjon; Man oppnår redusert størrelse på postoperativt hjerteinfarkt, mindre bruk av blodtrykksforhøyende medisiner, kortere liggetid på postoperativ avdeling /intensiv /sykehus /respirator samt lavere dødelighet ved gassnarkose enn TIVA. Abdominal aortaaneurisme (AAA- utvidet hovedpulsåre i buken) er hyppig forekommende sykdom i Norge og verden. Ubehandlet er dødeligheten høy. Pas. regnes som høyrisikopas. og har en relativt stor risiko for perioperativt hjerte-infarkt og død sammenliknet med de som hjerteopereres. Denne pas.-gruppe egner seg derfor til å se på evt. forskjell mellom disse 2 metodene mtp kardioproteksjon. Blodprøven Troponin T (TnT) ansees å være en markør for hjertemuskelskade/-infarkt. Flere studier viser at jo høyere TnT etter operasjon, jo større sjanse for hjerteinfarkt og død etter operasjonen. Mao viktig å unngå TnT-forhøyelse.Målsetting:Studien har potensialet til å forbedre anestesimetoden ved stor non-kardiell kirurgi og kan gi svaret om karsyke pas. (koronarsyke pas.) bør få TIVA eller gassanestesi ved stor non-kardiell kirurgi. Man ønsker å vise at gassanestesi kan gi redusert hjertemuskelskade og hjerteinfarkt, mindre bruk av blodtrykksforhøyende medisiner, kortere liggetid samt lavere dødelighet enn TIVA.Metode:Prospektiv, randomisert, parallellgruppe studie ved Sykehuset i Vestfold. Alle pas. som inkluderes skal ha åpen aortakirurgi i buk. Informert samtykke. Studien er godkjent av SLV, NSD, REK, Biobankregisteret. Studien skal sammenlikne 2 narkosetyper ved aortakirurgi med tanke på hjerteskade målt ved TnT, hjerte- og andre organkomplikasjoner og dødelighet. 200 (1:1) pas. randomiseres til gass eller TIVA. Biokjemiske- og ekkokardiografiske parametre er blindet mtp randomisering. Man tar TnT perioperativt. I tillegg sammenliknes liggetid på intensiv/sykehus, ultralydparametre av hjertet før og etter kirurgi, kontinuerlig EKG-overvåkning for å se på surstoffmangel til hjertet, andre organkomplikasjoner og død. Primære endepunkt er høyeste TnT-verdi de første 2 dagene postoperativt. Siste kontroll av pas. gjøres etter 30 dager. Kan anestesimetoden påvirke dette, er det meget viktig å finne ut av denne problemstillingen.Fremdriftsplan:193 pas. ble inkludert. Inkluderingsstopp mars 2012. Alle data er analysert. Resultater viser at det ikke finnes noen forskjell mellom de to anestesiformene på hjertemarkører, komplikasjoner etter 30 dager eller død. Professor Knut Arvid Kirkebøen er hovedveileder og Jan Erik Otterstad er biveileder. Prosjektet er som et ledd i Ph.d graden til Espen Lindholm ved UiO. Vitenskapelig betydning:Studien indikerer at valg av anestesimetode ved stor non-kardiell kirurgi ikke synes å spille noen stor rolle i motsetning til ved hjerteanestesi. Amerikanske guidelines bør vurderes revidert.

Metode

Prospektiv RCT, non-blinded. 193 pasienter.

prosjektdeltakere

prosjektleder

Espen Eivind Lindholm

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Kirurgisk klinikk ved Sykehuset i Vestfold HF

Knut Arvid Kirkebøen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Akuttklinikken ved Universitetet i Oslo

Jan Erik Otterstad

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Medisinsk klinikk ved Sykehuset i Vestfold HF

Erlend Aune

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Medisinsk klinikk ved Sykehuset i Vestfold HF

Camilla Bjørlin Noren

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Kirurgisk klinikk ved Sykehuset i Vestfold HF
1 - 5 av 7 | Neste | Siste »

Resultater Resultater

Biomarkers of inflammation in major vascular surgery: a prospective randomised trial .

Lindholm, Espen; Aune, Erlend; Seljeflot, Ingebjørg; Otterstad, Jan Erik; Kirkebøen, Knut Arvid. 2015, Acta Anaesthesiologica Scandinavica. VESTFOLD, UIO, OUSVitenskapelig artikkel

In reply.

Lindholm, Espen; Aune, Erlend; Otterstad, Jan Erik; Kirkebøen, Knut Arvid. 2014, Anesthesiology. VESTFOLDBrev til redaktøren

Analysis of transthoracic echocardiographic data in major vascular surgery from a prospective randomised trial comparing sevoflurane and fentanyl with propofol and remifentanil anaesthesia.

Lindholm, Espen; Aune, Erlend; Frøland, Gisle S.; Kirkebøen, Knut Arvid; Otterstad, Jan Erik. 2014, Anaesthesia. VESTFOLD, UIO, OUSVitenskapelig artikkel

The Anesthesia in abdominal Aortic Surgery. A prospective, randomized, controlled trial comparing Troponin T release with Fentanyl-Svoflutane and Propofol-remifentanil anesthesia in major vascular sugery.

Lindholm, Espen; Aune, Erlend; Noren, Camilla; Seljeflot, Ingebjørg; Hayes, Thomas; Otterstad, Jan Erik; Kirkebøen, Knut Arvid. 2013, Anesthesiology. VESTFOLD, UIO, OUS, DIVNORSKVitenskapelig artikkel
1 - 4 av 4