Kjærlighet i landbruket - en risikosport? Ekteskap, samboerskap og skilsmisser i landbruket

Hovedmålet med prosjektet er å øke kunnskapen om hvorvidt landbrukspar etablerer avtalersom regulerer deres formuesforhold, og hva som skjer i tilfelle samlivsbrudd. Samlivsbrudd ilandbruksnæringa reiser nye og særegne problemstillinger som i forbausende liten grad harvært forskningsmessig belyst.Et credo i landbruket har vært at en generasjon skal overlevere gården i bedre stand enn deselv overtok den i. Individuelle særinteresser må vike. Ved samlivsbrudd trues dette credo.Partner som flytter ut, må ikke ’tappe’ gårdens økonomi, slik at fortsatt drift ikke er mulig.Det betyr at partnere som investerer tid, arbeid og kjærlighet i landbruket kan risikere å gå utav forholdet som den tapende part, i alle fall økonomisk.I ei tid preget av individualisering og frigjøring fra tradisjon og vaner foregår det enomfattende familieendringsprosess. Økning i samboerskap, antall skilsmisser og samlivsbrudder synlige eksempler på denne endringsprosessen. For landbrukshushold er dette en storutfordring da det ikke bare dreier det seg om kjærlighet som tar slutt, men også om heltspesielle rammebetingelser og næringsinteresser. Ekteskap blir omfattet av ekteskapslovensregler, men en del oppretter ektepakt for å regulere sitt formuesforhold på andre måter enn detsom automatisk følger av loven. Mens ekteskap sikrer ektefellene juridisk, er samboerforholdi større grad avhengig av at det inngås avtaler. Nye organisajonsformer som f. eks samdriftergir en ny type utfordring med hensyn til eierskap.Prosjektet tar sikte på:• Kartlegge sivilstatus blant norske bønder (andel gifte, samboende og skilte) ogundersøke om det er forskjeller på større og mindre bruk, i ulike aldersgrupper etc.• Kartlegge hvor vanlig det er blant gifte og samboende å opprette ektepakt ellersamboerkontrakt som ivaretar den enkeltes interesser. Søker de juridisk og økonomiskrådgivning når de etablerer seg som par på gården?• Hva inneholder ektepaktene og samboerkontraktene? Hvordan avspeiler og sikrerektepakter individuelle rettigheter kontra hensynet til ’gårdens beste’. Er det forskjellerom det er kvinne eller mann som har overtatt familiegården? Hvilken posisjon har dentilgiftede på gården og hvordan er hennes/hans bidrag verdsatt?• Hvilke konsekvenser får en skilsmisse/samlivsbrudd i landbruket for ham og henne?Hvilke vurderinger legges til grunn for skilsmisseoppgjøret? Er det slik atektepakter/samboeravtaler gjør oppgjøret enklere og mer rettferdig?

Ettersom det finnes lite tilgjengelig kunnskap om skilsmisser/samlivsbrudd i landbruket,skisserer vi en eksplorerende undersøkelse, der vi vil benytte ulike datakilder og metodisketilnærminger. I dag kjenner vi ikke til hvor stor andel av bøndene som lever i samboerforhold,da det i landbruksstatistikken opereres med felleskategorien gift/samboer. Ved hjelp avStatistisk sentralbyrå skal vi få gjort kjøringer som gir oversikt over omfanget av samboerskapi landbruket, og hvem det er som velger samboerskap framfor ekteskap. Vi skal også leggeinn spørsmål i Bygdeforsknings survey blant et representativt utvalg norske bønder ”Trender inorsk landbruk” for å få en oversikt over hvorvidt gifte bønder har opprettet ektepakter ogsamboende bønder en samboeravtale. Vi vil også gjøre en innholdsanalyse av ektepakter iBrønnøysundregisteret.Hoveddelen av prosjektet vil være en kvalitativ tilnærming gjennom dybdeintervju medlandbrukspar (gifte, samboere) og landbrukspar som har gått gjennom samlivsbrudd.