Cristin-prosjekt-ID: 404095
Sist endret: 7. november 2013, 09:21

Cristin-prosjekt-ID: 404095
Sist endret: 7. november 2013, 09:21
Prosjekt

Vold blant jenter i Finnmark i et kulturperspektiv. Mestring, resiliens og helsefremmende faktorer i møte med vold og traumatisert stress

prosjektleder

Oddbjørn Stenberg
ved UiT Norges arktiske universitet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved UiT Norges arktiske universitet

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Kvinne- og kjønnsstudier • Sosialt arbeid • Kriminologi • Sosial- og arbeidspsykologi

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. januar 2009 Slutt: 1. juni 2010

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Vold blant jenter i Finnmark i et kulturperspektiv. Mestring, resiliens og helsefremmende faktorer i møte med vold og traumatisert stress

Sammendrag

Vold blant jenter i Finnmark i et kulturperspektiv. Mestring, resiliens og helsefremmende faktorer i møte med vold og traumatisert stress Bakgrunn for prosjektet. Prosjektet er et kvalitativt intervjustudie som tar for seg mestring, resiliens og helsefremmende faktorer hos unge jenter i Finnmark som utsettes for vold og traumatisert stress. Prosjektet har et kulturpsykologisk perspektiv, og ser jentenes opplevelse av vold/traumatisert stress og deres mestringsstrategier i et kulturperspektiv og med bakg runn av den konteksten de er en del av. Vi har valgt å gjennomføre undersøkelsen i Alta, Hammerfest, Kautokeino og Karasjok, fordi jenter i hele Finnmark, både i kjernesamiske områder og resten av Finnmark er mer voldsutsatt enn landsgjennomsnittet. Forebygging av vold og overgrep mot barn og unge har vært på den politiske dagsorden i Norge siden 1970 tallet. Norge er forpliktet gjennom FNs barnekonvensjon til å beskytte barn og ungdom mot vold og overgrep, og til å følge utviklingen i forekomsten av dette problemet. En verdensomspennende studie av vold mot barn (Pinheiro 2006) på oppdrag fra FNs høykommissær for menneskerettigheter, UNICEF og WHO avdekket at mye av volden mot barn fortsatt er skjult, hemmeligholdt, mangelfullt registrert og underrapportert (Folkehelseinstituttet/ NKVTS 2007). Flere offentlige dokumenter, bl.a. regjeringens handlingsplan ?Vold i nære relasjoner? (2004-2007) retter fokus mot styrking av kompetanse i barne- og familievernet vedrørende vold og familier som lever med voldsproblematikk. I Soria Moria-erklæringen høsten 2005 går det fram at regjeringen ønsker å styrke innsatsen mot familievold og vold mot kvinner og barn , og dette ble fulgt opp av en ny handlingsplan fra den nye regerjeingen(Regjeringen 2007). Funn fra Folkehelseinstituttet og nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisert stress (2007:8) viser at jenter i de tre nordligste fylkene og i Oslo er mest utsatt for vold fra andre ungdommer. I Finnmark ble i 11,1 prosent av jentene utsatt for vold fra andre unge, mens 12,9 prosent av jentene i Oslo er utsatt for vold fra jevnaldrende. Sammenhengen mellom vold fra andre ungdommer og fysisk og psykisk helse var sterkt. De voldsutsatte opplevde oftere enn andre egen helse som ?dårlig? eller ?ikke helt god? og oppga oftere psykiske plager, smerter i mage, nakke/skuldre eller hode. Kjønn er en sentral risikofaktor i forhold til å bli utsatt for seksuelle overgrep. For alle typer seksuelle overgrep er jenter i flertall blant de utsatte, og det er vanligvis en mann som utøver overgrepene (Mossige og Stefansen 2008). I følge tall fra Folkehelseundersøkelsen (2007) har Finnmark den høyeste forekomsten av seksuelle overgrep mot jenter. Ti prosent av jentene i Finnmark vært utsatt for seksuelle overgrep det siste året, mens tall for Oslo og landsgjennomsnittet er på 6 prosent. Sidsel Natland mener vold må forklares multifaktorielt. Hun avviser ikke biologiske og medisinske perspektiver, men er skeptisk til at slike perspektiver skal legitimere menns vold mot kvinner. Hun mener jenter stadig trekker på kulturelle forestillinger om sammenhengen mellom vold og det mannlige, når de skal iscenesette seg selv som voldsutøvere. De voldelige jentene oppfattet gutters konfliktløsning ved hjelp av fysisk vold som mer redelig enn jenters tradisjonelle måter å løse konflikter på. Natland fant at jentenes vold ofte skjedde der båndene mellom venner og kjærester krysset hverandre og kom i konflik

Vitenskapelig sammendrag

Vold blant jenter i Finnmark i et kulturperspektiv. Mestring, resiliens og helsefremmende faktorer i møte med vold og traumatisert stress Bakgrunn for prosjektet. Prosjektet er et kvalitativt intervjustudie som tar for seg mestring, resiliens og helsefremmende faktorer hos unge jenter i Finnmark som utsettes for vold og traumatisert stress. Prosjektet har et kulturpsykologisk perspektiv, og ser jentenes opplevelse av vold/traumatisert stress og deres mestringsstrategier i et kulturperspektiv og med bakg runn av den konteksten de er en del av. Vi har valgt å gjennomføre undersøkelsen i Alta, Hammerfest, Kautokeino og Karasjok, fordi jenter i hele Finnmark, både i kjernesamiske områder og resten av Finnmark er mer voldsutsatt enn landsgjennomsnittet. Forebygging av vold og overgrep mot barn og unge har vært på den politiske dagsorden i Norge siden 1970 tallet. Norge er forpliktet gjennom FNs barnekonvensjon til å beskytte barn og ungdom mot vold og overgrep, og til å følge utviklingen i forekomsten av dette problemet. En verdensomspennende studie av vold mot barn (Pinheiro 2006) på oppdrag fra FNs høykommissær for menneskerettigheter, UNICEF og WHO avdekket at mye av volden mot barn fortsatt er skjult, hemmeligholdt, mangelfullt registrert og underrapportert (Folkehelseinstituttet/ NKVTS 2007). Flere offentlige dokumenter, bl.a. regjeringens handlingsplan ?Vold i nære relasjoner? (2004-2007) retter fokus mot styrking av kompetanse i barne- og familievernet vedrørende vold og familier som lever med voldsproblematikk. I Soria Moria-erklæringen høsten 2005 går det fram at regjeringen ønsker å styrke innsatsen mot familievold og vold mot kvinner og barn , og dette ble fulgt opp av en ny handlingsplan fra den nye regerjeingen(Regjeringen 2007). Funn fra Folkehelseinstituttet og nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisert stress (2007:8) viser at jenter i de tre nordligste fylkene og i Oslo er mest utsatt for vold fra andre ungdommer. I Finnmark ble i 11,1 prosent av jentene utsatt for vold fra andre unge, mens 12,9 prosent av jentene i Oslo er utsatt for vold fra jevnaldrende. Sammenhengen mellom vold fra andre ungdommer og fysisk og psykisk helse var sterkt. De voldsutsatte opplevde oftere enn andre egen helse som ?dårlig? eller ?ikke helt god? og oppga oftere psykiske plager, smerter i mage, nakke/skuldre eller hode. Kjønn er en sentral risikofaktor i forhold til å bli utsatt for seksuelle overgrep. For alle typer seksuelle overgrep er jenter i flertall blant de utsatte, og det er vanligvis en mann som utøver overgrepene (Mossige og Stefansen 2008). I følge tall fra Folkehelseundersøkelsen (2007) har Finnmark den høyeste forekomsten av seksuelle overgrep mot jenter. Ti prosent av jentene i Finnmark vært utsatt for seksuelle overgrep det siste året, mens tall for Oslo og landsgjennomsnittet er på 6 prosent. Sidsel Natland mener vold må forklares multifaktorielt. Hun avviser ikke biologiske og medisinske perspektiver, men er skeptisk til at slike perspektiver skal legitimere menns vold mot kvinner. Hun mener jenter stadig trekker på kulturelle forestillinger om sammenhengen mellom vold og det mannlige, når de skal iscenesette seg selv som voldsutøvere. De voldelige jentene oppfattet gutters konfliktløsning ved hjelp av fysisk vold som mer redelig enn jenters tradisjonelle måter å løse konflikter på. Natland fant at jentenes vold ofte skjedde der båndene mellom venner og kjærester krysset hverandre og kom i konflik

prosjektdeltakere

prosjektleder

Oddbjørn Stenberg

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved UiT Norges arktiske universitet
Aktiv cristin-person

Monica Bjerklund

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved UiT Norges arktiske universitet
1 - 2 av 2