Cristin-prosjekt-ID: 404259
Sist endret: 3. juli 2014, 11:17

Cristin-prosjekt-ID: 404259
Sist endret: 3. juli 2014, 11:17
Prosjekt

Innlæringsstrategier i tilknytning til ferdigheten orientering i småskolen

prosjektleder

Trine Bjerva
ved Institutt for folkehelse- og idrettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Institutt for folkehelse- og idrettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Idrettspedagogikk og -psykologi

Emneord

Læringsstrategier

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. august 2003 Slutt: 31. juli 2004

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Innlæringsstrategier i tilknytning til ferdigheten orientering i småskolen

Sammendrag

Orienteringsundervisning i skolen har i lang til vært preget av den rasjonalistiske tradisjon med teoretisk tilnærming (Eid Kaarby, 1997). Selv om kartet er et viktig hjelpemiddel, siden det gir informasjon om hvordan terrenget ser ut, vil det ikke si at kartundervisning er ensbetydende med teoretisk undervisning i bruk av kart. I følge Eid Kaarby (2001) finnes det ikke en standard i forhold til hvordan kart introduseres i skolen, men gjennom et bredt erfaringsgrunnlag ser vi at det oftest skjer gjennom klasseromstilnærming. Opplæring med utgangspunkt i klasserommet vil nok oppleves som mye mindre ressurskrevende å gjennomføre enn praktiske økter i terrenget, men her erfarer ikke barna kartet og terrenget det representerer samtidig, noe som gjør det vanskeligere å se sammenhengen mellom symbolene på kartet og referentene i virkeligheten. I klasseroms- tilnærmingen anses kartet som en så komplisert sak at en, for å forstå det, først må gjennomgå teoretisk innføring i faktorer som bl.a. karttegn, ledelinjer, holdepunkt, perspektivforandring og målestokk. Forskning (Ottosson, 1984, 1987, 1996; Blade & Spencer, 1986a-b, 1987a-b-c, 1989; Eid Kaarby, 1997, 2001; Johansen, 1997a-b) sammen med egne erfaringer gjør at vi nå mener at en tilnærming med utgangspunkt i terrenget gir bedre resultater. Her lærer ikke barna kartet som sådan, men får erfaringer med sammenhengen mellom kartsymbol og virkelighet gjennom å oppleve med kroppen hvordan det f.eks. er å gå over en myr og gjennom tett skog. Prosjektet skal gjennomføres som en intervensjonsstudie med en pre- og en posttest. I intervensjonsperioden gjennomføres det 5 økter hvor to 4 klasser vil få hvert sitt opplegg. Det ene opplegget vil ta utgangspunkt i klasseromstilnærmingen og den andre i terrenget. Ut i fra dette ønsker vi å dokumentere effekten av tilnærmingene og gjennom dette belyse prosjektets problemstillinger.

Vitenskapelig sammendrag

Orienteringsundervisning i skolen har i lang til vært preget av den rasjonalistiske tradisjon med teoretisk tilnærming (Eid Kaarby, 1997). Selv om kartet er et viktig hjelpemiddel, siden det gir informasjon om hvordan terrenget ser ut, vil det ikke si at kartundervisning er ensbetydende med teoretisk undervisning i bruk av kart. I følge Eid Kaarby (2001) finnes det ikke en standard i forhold til hvordan kart introduseres i skolen, men gjennom et bredt erfaringsgrunnlag ser vi at det oftest skjer gjennom klasseromstilnærming. Opplæring med utgangspunkt i klasserommet vil nok oppleves som mye mindre ressurskrevende å gjennomføre enn praktiske økter i terrenget, men her erfarer ikke barna kartet og terrenget det representerer samtidig, noe som gjør det vanskeligere å se sammenhengen mellom symbolene på kartet og referentene i virkeligheten. I klasseroms- tilnærmingen anses kartet som en så komplisert sak at en, for å forstå det, først må gjennomgå teoretisk innføring i faktorer som bl.a. karttegn, ledelinjer, holdepunkt, perspektivforandring og målestokk. Forskning (Ottosson, 1984, 1987, 1996; Blade & Spencer, 1986a-b, 1987a-b-c, 1989; Eid Kaarby, 1997, 2001; Johansen, 1997a-b) sammen med egne erfaringer gjør at vi nå mener at en tilnærming med utgangspunkt i terrenget gir bedre resultater. Her lærer ikke barna kartet som sådan, men får erfaringer med sammenhengen mellom kartsymbol og virkelighet gjennom å oppleve med kroppen hvordan det f.eks. er å gå over en myr og gjennom tett skog. Prosjektet skal gjennomføres som en intervensjonsstudie med en pre- og en posttest. I intervensjonsperioden gjennomføres det 5 økter hvor to 4 klasser vil få hvert sitt opplegg. Det ene opplegget vil ta utgangspunkt i klasseromstilnærmingen og den andre i terrenget. Ut i fra dette ønsker vi å dokumentere effekten av tilnærmingene og gjennom dette belyse prosjektets problemstillinger.

Tittel

Learning strategies for preformance development of orienteering in primary school

prosjektdeltakere

prosjektleder

Trine Bjerva

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Institutt for folkehelse- og idrettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet

Tor Solbakken

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for folkehelse- og idrettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet

Thorsteinn Josef Sigurjonsson

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for folkehelse- og idrettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet
1 - 3 av 3