Sammendrag
Orienteringsundervisning i skolen har i lang til vært preget av den
rasjonalistiske tradisjon med teoretisk tilnærming (Eid Kaarby, 1997). Selv om
kartet er et viktig hjelpemiddel, siden det gir informasjon om hvordan
terrenget ser ut, vil det ikke si at kartundervisning er ensbetydende med
teoretisk undervisning i bruk av kart. I følge Eid Kaarby (2001) finnes det
ikke en standard i forhold til hvordan kart introduseres i skolen, men gjennom
et bredt erfaringsgrunnlag ser vi at det oftest skjer gjennom
klasseromstilnærming. Opplæring med utgangspunkt i klasserommet vil nok
oppleves som mye mindre ressurskrevende å gjennomføre enn praktiske økter i
terrenget, men her erfarer ikke barna kartet og terrenget det representerer
samtidig, noe som gjør det vanskeligere å se sammenhengen mellom symbolene på
kartet og referentene i virkeligheten. I klasseroms- tilnærmingen anses kartet
som en så komplisert sak at en, for å forstå det, først må gjennomgå teoretisk
innføring i faktorer som bl.a. karttegn, ledelinjer, holdepunkt,
perspektivforandring og målestokk. Forskning (Ottosson, 1984, 1987, 1996;
Blade & Spencer, 1986a-b, 1987a-b-c, 1989; Eid Kaarby, 1997, 2001; Johansen,
1997a-b) sammen med egne erfaringer gjør at vi nå mener at en tilnærming med
utgangspunkt i terrenget gir bedre resultater. Her lærer ikke barna kartet som
sådan, men får erfaringer med sammenhengen mellom kartsymbol og virkelighet
gjennom å oppleve med kroppen hvordan det f.eks. er å gå over en myr og
gjennom tett skog. Prosjektet skal gjennomføres som en intervensjonsstudie med
en pre- og en posttest. I intervensjonsperioden gjennomføres det 5 økter hvor
to 4 klasser vil få hvert sitt opplegg. Det ene opplegget vil ta utgangspunkt
i klasseromstilnærmingen og den andre i terrenget. Ut i fra dette ønsker vi å
dokumentere effekten av tilnærmingene og gjennom dette belyse prosjektets
problemstillinger.
Vis fullstendig beskrivelse
Vitenskapelig sammendrag
Orienteringsundervisning i skolen har i lang til vært preget av den
rasjonalistiske tradisjon med teoretisk tilnærming (Eid Kaarby, 1997). Selv om
kartet er et viktig hjelpemiddel, siden det gir informasjon om hvordan
terrenget ser ut, vil det ikke si at kartundervisning er ensbetydende med
teoretisk undervisning i bruk av kart. I følge Eid Kaarby (2001) finnes det
ikke en standard i forhold til hvordan kart introduseres i skolen, men gjennom
et bredt erfaringsgrunnlag ser vi at det oftest skjer gjennom
klasseromstilnærming. Opplæring med utgangspunkt i klasserommet vil nok
oppleves som mye mindre ressurskrevende å gjennomføre enn praktiske økter i
terrenget, men her erfarer ikke barna kartet og terrenget det representerer
samtidig, noe som gjør det vanskeligere å se sammenhengen mellom symbolene på
kartet og referentene i virkeligheten. I klasseroms- tilnærmingen anses kartet
som en så komplisert sak at en, for å forstå det, først må gjennomgå teoretisk
innføring i faktorer som bl.a. karttegn, ledelinjer, holdepunkt,
perspektivforandring og målestokk. Forskning (Ottosson, 1984, 1987, 1996;
Blade & Spencer, 1986a-b, 1987a-b-c, 1989; Eid Kaarby, 1997, 2001; Johansen,
1997a-b) sammen med egne erfaringer gjør at vi nå mener at en tilnærming med
utgangspunkt i terrenget gir bedre resultater. Her lærer ikke barna kartet som
sådan, men får erfaringer med sammenhengen mellom kartsymbol og virkelighet
gjennom å oppleve med kroppen hvordan det f.eks. er å gå over en myr og
gjennom tett skog. Prosjektet skal gjennomføres som en intervensjonsstudie med
en pre- og en posttest. I intervensjonsperioden gjennomføres det 5 økter hvor
to 4 klasser vil få hvert sitt opplegg. Det ene opplegget vil ta utgangspunkt
i klasseromstilnærmingen og den andre i terrenget. Ut i fra dette ønsker vi å
dokumentere effekten av tilnærmingene og gjennom dette belyse prosjektets
problemstillinger.
Vis fullstendig beskrivelse