Cristin-prosjekt-ID: 404330
Sist endret: 2. desember 2013 12:25

Cristin-prosjekt-ID: 404330
Sist endret: 2. desember 2013 12:25
Prosjekt

Musikkdidaktikk og intermedialitet

prosjektleder

Petter Dyndahl
ved Institutt for kunstfag og kulturstudier ved Høgskolen i Innlandet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Høgskolen i Innlandet

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Musikkvitenskap

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. januar 2004 Slutt: 31. desember 2007

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Musikkdidaktikk og intermedialitet

Sammendrag

De siste tiårenes utvikling av digitale medier har skapt nye arenaer for intermedial aktivitet. Formålet med dette prosjektet å begrepsliggjøre noen av de tverrfaglige praksiser og kompetanseformer som er under utvikling i forbindelse med den enorme nyskapingen av estetiske uttrykk som integrerer ulike kunstarter og medier, da særlig den måten musikkuttrykk blir integrert med andre kunstformer på. Delprosjektets utgangspunkt er at teknologi og medier ikke representerer nøytrale estetiske verktøy, men snarere er diskursive, kulturelle artefakter som systematisk både influerer og henter mening fra de fenomenene de medierer (Dyndahl 2002). Jens F. Jensen (1994) karakteriserer i "Teknologi-semiotik. To essays om teknologi, tegn og betydning" digitalemedier ved hjelp av to kompletterende semiotiske kategorier: På den ene siden understreker han at det er tale om teknologiske innovasjoner og ytelsesnivåer som spiller stadig større rolle i samfunnet. Teknologiens betydning representerer i så måte et svært viktig sosiokulturelt element. På den andre siden holder han fram at det er snakk om en spesiell betydningens teknologi, som nettopp bearbeider mening i kraft av å være symbolmanipulerende remedier. Denne dobbeltkarakteren av 'teknologiens betydning' og 'betydningens teknologi' vil bli forsøkt fastholdt og undersøkt gjennom å relatere konkrete intermediale musikkuttrykk til koordinater i det Nyrnes (2002) betegner ved hjelp av metaforen 'det didaktiske rommet'. På den ene siden vil nye digitalesimulasjons- og samplingteknikker problematisere etablerte forestillinger om det autentiske og originale, slik også det retoriske begrepet mimesis tendensielt vil aksentuere etterligningen som estetisk praksis. Det vil dessuten åpne perspektiver på et materiales skrivbarhet, for slik å knytte an til et sentralt tekstteoretisk begrep hos Roland Barthes. Stadig repetisjon og resirkulering av kunstnerisk materiale vil i tillegg kunne medføre at den oppfatningen av temporalitet som er innvevd i ulike kunstarter tenderer mot å dreie fra en lineær tidsoppfatning – khronos – mot e

Vitenskapelig sammendrag

De siste tiårenes utvikling av digitale medier har skapt nye arenaer for intermedial aktivitet. Formålet med dette prosjektet å begrepsliggjøre noen av de tverrfaglige praksiser og kompetanseformer som er under utvikling i forbindelse med den enorme nyskapingen av estetiske uttrykk som integrerer ulike kunstarter og medier, da særlig den måten musikkuttrykk blir integrert med andre kunstformer på. Delprosjektets utgangspunkt er at teknologi og medier ikke representerer nøytrale estetiske verktøy, men snarere er diskursive, kulturelle artefakter som systematisk både influerer og henter mening fra de fenomenene de medierer (Dyndahl 2002). Jens F. Jensen (1994) karakteriserer i "Teknologi-semiotik. To essays om teknologi, tegn og betydning" digitalemedier ved hjelp av to kompletterende semiotiske kategorier: På den ene siden understreker han at det er tale om teknologiske innovasjoner og ytelsesnivåer som spiller stadig større rolle i samfunnet. Teknologiens betydning representerer i så måte et svært viktig sosiokulturelt element. På den andre siden holder han fram at det er snakk om en spesiell betydningens teknologi, som nettopp bearbeider mening i kraft av å være symbolmanipulerende remedier. Denne dobbeltkarakteren av 'teknologiens betydning' og 'betydningens teknologi' vil bli forsøkt fastholdt og undersøkt gjennom å relatere konkrete intermediale musikkuttrykk til koordinater i det Nyrnes (2002) betegner ved hjelp av metaforen 'det didaktiske rommet'. På den ene siden vil nye digitalesimulasjons- og samplingteknikker problematisere etablerte forestillinger om det autentiske og originale, slik også det retoriske begrepet mimesis tendensielt vil aksentuere etterligningen som estetisk praksis. Det vil dessuten åpne perspektiver på et materiales skrivbarhet, for slik å knytte an til et sentralt tekstteoretisk begrep hos Roland Barthes. Stadig repetisjon og resirkulering av kunstnerisk materiale vil i tillegg kunne medføre at den oppfatningen av temporalitet som er innvevd i ulike kunstarter tenderer mot å dreie fra en lineær tidsoppfatning – khronos – mot e

prosjektdeltakere

prosjektleder
Aktiv cristin-person

Petter Dyndahl

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Institutt for kunstfag og kulturstudier ved Høgskolen i Innlandet
1 - 1 av 1

Resultater Resultater

Musikkdidaktikk og intermedialitet.

Dyndahl, Petter. 2005, Kunstfagdidaktikk - Seminar om musikk og språk. HINNPoster

Hvordan kan didaktikk være innskrevet i ungdomskulturell praksis, eksemplifisert ved hiphop?

Dyndahl, Petter. 2004, Kultur- og språkfagenes didaktikk.. HINNVitenskapelig foredrag

Hypertekst og musikalsk spatio-temporalitet.

Dyndahl, Petter. 2003, "Kunstens rytmer i tid og rom", arrangert av NorSIS og CMS.. HINNVitenskapelig foredrag
1 - 3 av 3