Cristin-prosjekt-ID: 404469
Sist endret: 3. desember 2013, 10:56

Cristin-prosjekt-ID: 404469
Sist endret: 3. desember 2013, 10:56
Prosjekt

Musikkfestivalen som læringsarena: Festspel i Pite Älvdal og perspektiver på identitet

prosjektleder

Sidsel Karlsen
ved Institutt for kunstfag og kulturstudier ved Høgskolen i Innlandet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Høgskolen i Innlandet

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Musikkpedagogikk

Emneord

Identitet • Praksisfellesskap • Festivalforskning • Utdanning • Musikk

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. januar 2004 Slutt: 31. desember 2007

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Musikkfestivalen som læringsarena: Festspel i Pite Älvdal og perspektiver på identitet

Sammendrag

Målet med denne studien var å utforske musikkfestivalen Festspel i Pite Älvdal som en uformell kilde til læring med virkning på publikums og vertssamfunnenes identitet. Hovedproblemstillingen fokuserte på hvordan Festspel i Pite Älvdal innvirket på utviklingen av publikums musikalske identitet og på deres relasjon til sitt eget lokalsamfunn. Delproblemstillingene angikk hvordan festivalen 1) innvirket på publikums konstruksjon av musikalske selvbiografier; 2) bidro til at publikum utviklet og opprettholdt parallelle musikalske identiteter; og 3) bidro til utvikling av lokal identitet i festivalens vertssamfunn. Studien var grunnet i tidligere festivalforskning og musikkpedagogisk forskning omkring uformelle læringsarenaer. Det teoretiske rammeverket var hentet fra modernitetsteori. Dette gjorde det mulig å perspektivere identitetsutvikling i nåtidige samfunn. Den nære sammenhengen mellom musikk og identitet ble belyst ved hjelp av musikksosiologisk teori, og teorier omkring sosiokulturell læring ble brakt inn for å diskutere hvordan læring kan skje gjennom publikums perifere deltakelse i et festivalrelatert praksisfellesskap. Studien ble designet som en casestudie, og kombinerte observasjon av festivalarrangementer og en spørreundersøkelse blant medlemmer av festivalpublikummet med intervjuer med deltakere i spørreundersøkelsen og offisielle representanter fra festivalens vertssamfunn. Studiens teoretiske utgangspunkt gjorde at den fikk tydelige trekk av narrativ forskning. Funnene viste at festivalen innvirket på konstruksjon av musikalske selvbiografier ved å etablere kontekstuelle rammer der publikum kunne tilegne seg opplevelser og erfaringer som utgjorde materialet for konstruksjon av slike biografier. Til tross for at festivalen tilbød gode forutsetninger for utvikling så vel som opprettholdelse av parallelle musikalske identiteter, valgte majoriteten av publikum opprettholdelse. Festivalen fungerte bare som arena for utvikling av nye, parallelle musikalske identiteter for de få som aktivt valgte å benytte den på denne måten. Når det gjaldt lokal identitet, bidro festivalen til utvikling av denne ved å fortelle publikum historiene om hvem de var ved å fordype, gjenfortelle og forlenge allerede eksisterende fortellinger om lokalsamfunnene. I en diskusjon av studiens funn, blir musikkfestivalens fire identitetsdimensjoner trukket fram: På individplan kan en musikkfestival fungere som en arena for livsstilsvalg samt som en base for individets selvregulerende, musikkrelaterte strategier. På samfunnsplan kan en festival innebære en utadrettet manifestasjon av et lokalsamfunns identitet samt fungere som en anledning til å forsterke innbyggernes sosiale og kulturelle identitet. Publikums festivalrelaterte læring kan uttrykkes i termer av å lære musikk, å lære om musikk og å lære via musikk. Når læringen ses i relasjon til teorier om musikalsk kunnskap, blir det tydelig at læringsutbyttet som helhet har store likheter med læringsresultater som forventes i andre formelle og uformelle musikkpedagogiske praksiser.

Vitenskapelig sammendrag

Målet med denne studien var å utforske musikkfestivalen Festspel i Pite Älvdal som en uformell kilde til læring med virkning på publikums og vertssamfunnenes identitet. Hovedproblemstillingen fokuserte på hvordan Festspel i Pite Älvdal innvirket på utviklingen av publikums musikalske identitet og på deres relasjon til sitt eget lokalsamfunn. Delproblemstillingene angikk hvordan festivalen 1) innvirket på publikums konstruksjon av musikalske selvbiografier; 2) bidro til at publikum utviklet og opprettholdt parallelle musikalske identiteter; og 3) bidro til utvikling av lokal identitet i festivalens vertssamfunn. Studien var grunnet i tidligere festivalforskning og musikkpedagogisk forskning omkring uformelle læringsarenaer. Det teoretiske rammeverket var hentet fra modernitetsteori. Dette gjorde det mulig å perspektivere identitetsutvikling i nåtidige samfunn. Den nære sammenhengen mellom musikk og identitet ble belyst ved hjelp av musikksosiologisk teori, og teorier omkring sosiokulturell læring ble brakt inn for å diskutere hvordan læring kan skje gjennom publikums perifere deltakelse i et festivalrelatert praksisfellesskap. Studien ble designet som en casestudie, og kombinerte observasjon av festivalarrangementer og en spørreundersøkelse blant medlemmer av festivalpublikummet med intervjuer med deltakere i spørreundersøkelsen og offisielle representanter fra festivalens vertssamfunn. Studiens teoretiske utgangspunkt gjorde at den fikk tydelige trekk av narrativ forskning. Funnene viste at festivalen innvirket på konstruksjon av musikalske selvbiografier ved å etablere kontekstuelle rammer der publikum kunne tilegne seg opplevelser og erfaringer som utgjorde materialet for konstruksjon av slike biografier. Til tross for at festivalen tilbød gode forutsetninger for utvikling så vel som opprettholdelse av parallelle musikalske identiteter, valgte majoriteten av publikum opprettholdelse. Festivalen fungerte bare som arena for utvikling av nye, parallelle musikalske identiteter for de få som aktivt valgte å benytte den på denne måten. Når det gjaldt lokal identitet, bidro festivalen til utvikling av denne ved å fortelle publikum historiene om hvem de var ved å fordype, gjenfortelle og forlenge allerede eksisterende fortellinger om lokalsamfunnene. I en diskusjon av studiens funn, blir musikkfestivalens fire identitetsdimensjoner trukket fram: På individplan kan en musikkfestival fungere som en arena for livsstilsvalg samt som en base for individets selvregulerende, musikkrelaterte strategier. På samfunnsplan kan en festival innebære en utadrettet manifestasjon av et lokalsamfunns identitet samt fungere som en anledning til å forsterke innbyggernes sosiale og kulturelle identitet. Publikums festivalrelaterte læring kan uttrykkes i termer av å lære musikk, å lære om musikk og å lære via musikk. Når læringen ses i relasjon til teorier om musikalsk kunnskap, blir det tydelig at læringsutbyttet som helhet har store likheter med læringsresultater som forventes i andre formelle og uformelle musikkpedagogiske praksiser.

Tittel

The music festival as an arena for learning: Festspel i Pite Älvdal and matters of identity

Sammendrag

The aim of the present study was to explore the music festival Festspel i Pite Älvdal as a source of informal learning with implications for the identity of the audiences and the host communities. The main research question focussed on how the Festspel i Pite Älvdal affected the development of the audience¿s musical identity and influenced their relation to their local community. The research sub-questions were concerned with how the festival 1) affected the audience¿s construction of musical self-narratives; 2) contributed to the audience¿s development and maintenance of parallel musical identities; and 3) contributed to the development of local identity in the festival¿s host-municipalities. The study was grounded in earlier festival research as well as music educational research concerning informal arenas for learning. The study¿s theoretical framework was built on theories of modernity, which made it possible to put into perspective identity development in contemporary societies. The sociology of music provided theoretical perspectives on the close connection between music and identity. Also, theories of situated learning were employed as a basis for the discussion of how learning might come through audiences¿ peripheral participation in the festival community of practice. This research was designed as a case study, combining observations of festival events, surveys of members of the festival audience and interviews with survey participants and official representatives of the festival¿s host-municipalities. Due to its theoretical points of departure, the study came to carry strong features of narrative research. The study¿s findings showed that the festival affected construction of musical self-narratives by delivering contextual frames in which experiences, understood as material for construction of such narratives, were developed. Despite the festival offering good preconditions for maintenance as well as development of parallel musical identities, the majority of the audience chose maintenance, and the festival worked as a device for identity development only for those few who preferred to use it that way. The festival contributed to development of local identity by telling the audiences the stories of who they were, by deepening, re-telling and prolonging pre-existing municipality narratives. In discussing the study¿s findings, four identity dimensions of music festivals were brought to the fore: On the individual level, a music festival may function as an arena for lifestyle choices as well as a basis for individuals¿ self-regulatory strategies in connection with music. On the municipal level, the festival may be an outward manifestation of community identity and an occasion for reinforcement of social and cultural identity. The audiences¿ festival-related learning can be expressed in terms of learning music, learning about music and learning via music. Viewed in relation to theories of musical knowledge, it became evident that the total learning outcome was similar to expected outcome from other informal as well as formal music educational settings.

Vitenskapelig sammendrag

The aim of the present study was to explore the music festival Festspel i Pite Älvdal as a source of informal learning with implications for the identity of the audiences and the host communities. The main research question focussed on how the Festspel i Pite Älvdal affected the development of the audience¿s musical identity and influenced their relation to their local community. The research sub-questions were concerned with how the festival 1) affected the audience¿s construction of musical self-narratives; 2) contributed to the audience¿s development and maintenance of parallel musical identities; and 3) contributed to the development of local identity in the festival¿s host-municipalities. The study was grounded in earlier festival research as well as music educational research concerning informal arenas for learning. The study¿s theoretical framework was built on theories of modernity, which made it possible to put into perspective identity development in contemporary societies. The sociology of music provided theoretical perspectives on the close connection between music and identity. Also, theories of situated learning were employed as a basis for the discussion of how learning might come through audiences¿ peripheral participation in the festival community of practice. This research was designed as a case study, combining observations of festival events, surveys of members of the festival audience and interviews with survey participants and official representatives of the festival¿s host-municipalities. Due to its theoretical points of departure, the study came to carry strong features of narrative research. The study¿s findings showed that the festival affected construction of musical self-narratives by delivering contextual frames in which experiences, understood as material for construction of such narratives, were developed. Despite the festival offering good preconditions for maintenance as well as development of parallel musical identities, the majority of the audience chose maintenance, and the festival worked as a device for identity development only for those few who preferred to use it that way. The festival contributed to development of local identity by telling the audiences the stories of who they were, by deepening, re-telling and prolonging pre-existing municipality narratives. In discussing the study¿s findings, four identity dimensions of music festivals were brought to the fore: On the individual level, a music festival may function as an arena for lifestyle choices as well as a basis for individuals¿ self-regulatory strategies in connection with music. On the municipal level, the festival may be an outward manifestation of community identity and an occasion for reinforcement of social and cultural identity. The audiences¿ festival-related learning can be expressed in terms of learning music, learning about music and learning via music. Viewed in relation to theories of musical knowledge, it became evident that the total learning outcome was similar to expected outcome from other informal as well as formal music educational settings.

prosjektdeltakere

prosjektleder

Sidsel Karlsen

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Institutt for kunstfag og kulturstudier ved Høgskolen i Innlandet
1 - 1 av 1

Resultater Resultater

Fifteen years of innovative leadership : Professor Sture Brändström and the development of the research environment at the Department of Music and Media in Piteå.

Ferm Thorgersen, Cecilia; Karlsen, Sidsel. 2010, Luleå tekniska universitet. HINN, LtuVitenskapelig Kapittel/Artikkel/Konferanseartikkel

Revealing musical learning in the informal field.

Karlsen, Sidsel. 2010, Ashgate. HINNVitenskapelig Kapittel/Artikkel/Konferanseartikkel

Report from the 2nd International Reflective Conservatoire Conference.

Karlsen, Sidsel. 2009, Finnish Journal of Music Education. HINNAnmeldelse

Access to the learnable: Music education and the development of strong learners within informal arenas.

Karlsen, Sidsel. 2009, HINNVitenskapelig Kapittel/Artikkel/Konferanseartikkel

Learning through music festivals.

Karlsen, Sidsel. 2009, International Journal of Community Music. HINNVitenskapelig artikkel
1 - 5 av 34 | Neste | Siste »