Cristin-prosjekt-ID: 405884
Sist endret: 30. desember 2002, 00:00

Cristin-prosjekt-ID: 405884
Sist endret: 30. desember 2002, 00:00
Prosjekt

Spesialpedagogikkens institusjonelle selvforståelse

prosjektleder

Anne Nevøy
ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Spesialpedagogikk

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. august 1997 Slutt: 1. april 2003

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Spesialpedagogikkens institusjonelle selvforståelse

Sammendrag

Prosjektets tema er spesialpedagogikk som akademisk disiplin. Målet er å undersøke hvilke faglige perspektiv som er dominerende i fagdisiplinen, og hvilke perspektiv som utelukkes. Nærmere presisert er kjernen i undersøkelsen å etterspore hvilke faglige perspektiv som vinner fram i forskningen - og via samspillende mønster bidrar til å forme fagets profesjonsutdanning og praksisfelt. Prosjektets aktualitet knyttes til spesialpedagogikkens markerte skille mellom to paradigmer som jeg har valgt å kalle Individuell-Diagnostisk og Kollektiv-Inkluderende. Prosjektet belyser spenningsfeltet mellom disse to perspektivene, og sikter mot å bidra til fagets selvrefleksjon med ny kunnskap og forståelse av dets egenart og samfunnsmessige betydning. Den teoretiske rammen for undersøkelsen hentes fra institusjonell teori. Her betraktes spesialpedagogikk som sosialt konstruert, produkt av historiske utviklingsprosesser og institusjonelt konstituert av regulative, kognitive og normative strukturer og aktiviteter som gir stabilitet og mening til disiplinens aktiviteter –og mer eller mindre tas for gitt. Anvendt på spesialpedagogikk som studiefelt, bidrar institusjonsteorien til å utlede konkrete forskningsspørsmål til det empiriske feltet. Feltet som undersøkes er sakkyndig bedømmelse ved tilsettinger i undervisnings- og forskerstillinger i spesialpedagogikk. Forskningsspørsmålene rettes med andre ord til dokumentene fra tilsettingsprosedyrer ved høyskoler og universitet. Undersøkelsens overordna forskningsspørsmål er: Hvilke faglige perspektiv dominerer fagfeltets institusjonelle standard for bedømming, og hvordan former disse perspektivene spesialpedagogikkens selvforståelse? Forskningsmetoden er tekstanalyse. Metoden bygger på tekst og fortolkningsteori, språkfilosofi og språkhandlingsteori, og veileder forskningsprosessen fra naiv overflatefortolkning, via en strukturell analyse til kritisk dybdefortolkning. Siktemålet er å forklare og forstå mening og betydning i de institusjonelle stemmene som uttrykkes i dokumenttekstene. Forskningsprosjektets empiriske del består av fire analyser. Analogt til kronologien i tilsettingsprosedyren analyseres 1) stillingsbeskrivelser, 2) sammensetning av sakkyndig komité, av 3) bedømmelse av søknader om stipendiatstilling og 4) bedømmelse av søknader om undervisnings- og forskningsstilling. Analysene er ulike med hensyn til analyseprosess, metodiske tilnærming og hvilke aspekt ved disiplinens selvforståelse som hentes fram. Samtidig har presentasjonen av resultatene fra de enkelte analysene en tilnærmet lik struktur. Innledningsvis utdypes analysens spesifikke situasjonskontekst, forskningsspørsmål og metodiske steg. Deretter presenteres resultatene fra analysen i to trinn, henholdsvis strukturbeskrivelse og fortolkning. I lys av undersøkelsens institusjonsteoretiske ramme gir fortolkningene mening og betydning til strukturbeskrivelsene og ny forståelse av fagets selvforståelse og egenart. Til avslutning samles resultatene fra analysene og orienteres mot to områder: Først diskuteres spesialpedagogikkens selvforståelse relatert til profesjonsutdanningen og utformingen av profesjonens praksisfelt. Deretter diskuteres spesialpedagogikkens selvforståelse relatert til framtidige utfordringer knyttet til forskning og fagets akademiske kultur – og til utdanningspolitiske, kulturelle og økonomiske endingsprosesser innenfor profesjonsfagets praksiskontekster.

Vitenskapelig sammendrag

Prosjektets tema er spesialpedagogikk som akademisk disiplin. Målet er å undersøke hvilke faglige perspektiv som er dominerende i fagdisiplinen, og hvilke perspektiv som utelukkes. Nærmere presisert er kjernen i undersøkelsen å etterspore hvilke faglige perspektiv som vinner fram i forskningen - og via samspillende mønster bidrar til å forme fagets profesjonsutdanning og praksisfelt. Prosjektets aktualitet knyttes til spesialpedagogikkens markerte skille mellom to paradigmer som jeg har valgt å kalle Individuell-Diagnostisk og Kollektiv-Inkluderende. Prosjektet belyser spenningsfeltet mellom disse to perspektivene, og sikter mot å bidra til fagets selvrefleksjon med ny kunnskap og forståelse av dets egenart og samfunnsmessige betydning. Den teoretiske rammen for undersøkelsen hentes fra institusjonell teori. Her betraktes spesialpedagogikk som sosialt konstruert, produkt av historiske utviklingsprosesser og institusjonelt konstituert av regulative, kognitive og normative strukturer og aktiviteter som gir stabilitet og mening til disiplinens aktiviteter –og mer eller mindre tas for gitt. Anvendt på spesialpedagogikk som studiefelt, bidrar institusjonsteorien til å utlede konkrete forskningsspørsmål til det empiriske feltet. Feltet som undersøkes er sakkyndig bedømmelse ved tilsettinger i undervisnings- og forskerstillinger i spesialpedagogikk. Forskningsspørsmålene rettes med andre ord til dokumentene fra tilsettingsprosedyrer ved høyskoler og universitet. Undersøkelsens overordna forskningsspørsmål er: Hvilke faglige perspektiv dominerer fagfeltets institusjonelle standard for bedømming, og hvordan former disse perspektivene spesialpedagogikkens selvforståelse? Forskningsmetoden er tekstanalyse. Metoden bygger på tekst og fortolkningsteori, språkfilosofi og språkhandlingsteori, og veileder forskningsprosessen fra naiv overflatefortolkning, via en strukturell analyse til kritisk dybdefortolkning. Siktemålet er å forklare og forstå mening og betydning i de institusjonelle stemmene som uttrykkes i dokumenttekstene. Forskningsprosjektets empiriske del består av fire analyser. Analogt til kronologien i tilsettingsprosedyren analyseres 1) stillingsbeskrivelser, 2) sammensetning av sakkyndig komité, av 3) bedømmelse av søknader om stipendiatstilling og 4) bedømmelse av søknader om undervisnings- og forskningsstilling. Analysene er ulike med hensyn til analyseprosess, metodiske tilnærming og hvilke aspekt ved disiplinens selvforståelse som hentes fram. Samtidig har presentasjonen av resultatene fra de enkelte analysene en tilnærmet lik struktur. Innledningsvis utdypes analysens spesifikke situasjonskontekst, forskningsspørsmål og metodiske steg. Deretter presenteres resultatene fra analysen i to trinn, henholdsvis strukturbeskrivelse og fortolkning. I lys av undersøkelsens institusjonsteoretiske ramme gir fortolkningene mening og betydning til strukturbeskrivelsene og ny forståelse av fagets selvforståelse og egenart. Til avslutning samles resultatene fra analysene og orienteres mot to områder: Først diskuteres spesialpedagogikkens selvforståelse relatert til profesjonsutdanningen og utformingen av profesjonens praksisfelt. Deretter diskuteres spesialpedagogikkens selvforståelse relatert til framtidige utfordringer knyttet til forskning og fagets akademiske kultur – og til utdanningspolitiske, kulturelle og økonomiske endingsprosesser innenfor profesjonsfagets praksiskontekster.

prosjektdeltakere

prosjektleder

Anne Nevøy

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger
1 - 1 av 1