Sammendrag
Prosjektets tema er spesialpedagogikk som akademisk disiplin. Målet er å
undersøke hvilke faglige perspektiv som er dominerende i fagdisiplinen, og
hvilke perspektiv som utelukkes. Nærmere presisert er kjernen i undersøkelsen
å etterspore hvilke faglige perspektiv som vinner fram i forskningen - og via
samspillende mønster bidrar til å forme fagets profesjonsutdanning og
praksisfelt.
Prosjektets aktualitet knyttes til spesialpedagogikkens markerte skille mellom
to paradigmer som jeg har valgt å kalle Individuell-Diagnostisk og
Kollektiv-Inkluderende. Prosjektet belyser spenningsfeltet mellom disse to
perspektivene, og sikter mot å bidra til fagets selvrefleksjon med ny kunnskap
og forståelse av dets egenart og samfunnsmessige betydning.
Den teoretiske rammen for undersøkelsen hentes fra institusjonell teori. Her
betraktes spesialpedagogikk som sosialt konstruert, produkt av historiske
utviklingsprosesser og institusjonelt konstituert av regulative, kognitive og
normative strukturer og aktiviteter som gir stabilitet og mening til
disiplinens aktiviteter –og mer eller mindre tas for gitt.
Anvendt på spesialpedagogikk som studiefelt, bidrar institusjonsteorien til å
utlede konkrete forskningsspørsmål til det empiriske feltet. Feltet som
undersøkes er sakkyndig bedømmelse ved tilsettinger i undervisnings- og
forskerstillinger i spesialpedagogikk. Forskningsspørsmålene rettes med andre
ord til dokumentene fra tilsettingsprosedyrer ved høyskoler og universitet.
Undersøkelsens overordna forskningsspørsmål er:
Hvilke faglige perspektiv dominerer fagfeltets institusjonelle standard for
bedømming, og hvordan former disse perspektivene spesialpedagogikkens
selvforståelse?
Forskningsmetoden er tekstanalyse. Metoden bygger på tekst og
fortolkningsteori, språkfilosofi og språkhandlingsteori, og veileder
forskningsprosessen fra naiv overflatefortolkning, via en strukturell analyse
til kritisk dybdefortolkning. Siktemålet er å forklare og forstå mening og
betydning i de institusjonelle stemmene som uttrykkes i dokumenttekstene.
Forskningsprosjektets empiriske del består av fire analyser. Analogt til
kronologien i tilsettingsprosedyren analyseres 1) stillingsbeskrivelser, 2)
sammensetning av sakkyndig komité, av 3) bedømmelse av søknader om
stipendiatstilling og 4) bedømmelse av søknader om undervisnings- og
forskningsstilling.
Analysene er ulike med hensyn til analyseprosess, metodiske tilnærming og
hvilke aspekt ved disiplinens selvforståelse som hentes fram. Samtidig har
presentasjonen av
resultatene fra de enkelte analysene en tilnærmet lik struktur. Innledningsvis
utdypes analysens spesifikke situasjonskontekst, forskningsspørsmål og
metodiske steg. Deretter presenteres resultatene fra analysen i to trinn,
henholdsvis strukturbeskrivelse og fortolkning.
I lys av undersøkelsens institusjonsteoretiske ramme gir fortolkningene mening
og betydning til strukturbeskrivelsene og ny forståelse av fagets
selvforståelse og egenart.
Til avslutning samles resultatene fra analysene og orienteres mot to områder:
Først diskuteres spesialpedagogikkens selvforståelse relatert til
profesjonsutdanningen og utformingen av profesjonens praksisfelt. Deretter
diskuteres spesialpedagogikkens selvforståelse relatert til framtidige
utfordringer knyttet til forskning og fagets akademiske kultur – og til
utdanningspolitiske, kulturelle og økonomiske endingsprosesser innenfor
profesjonsfagets praksiskontekster.
Vis fullstendig beskrivelse
Vitenskapelig sammendrag
Prosjektets tema er spesialpedagogikk som akademisk disiplin. Målet er å
undersøke hvilke faglige perspektiv som er dominerende i fagdisiplinen, og
hvilke perspektiv som utelukkes. Nærmere presisert er kjernen i undersøkelsen
å etterspore hvilke faglige perspektiv som vinner fram i forskningen - og via
samspillende mønster bidrar til å forme fagets profesjonsutdanning og
praksisfelt.
Prosjektets aktualitet knyttes til spesialpedagogikkens markerte skille mellom
to paradigmer som jeg har valgt å kalle Individuell-Diagnostisk og
Kollektiv-Inkluderende. Prosjektet belyser spenningsfeltet mellom disse to
perspektivene, og sikter mot å bidra til fagets selvrefleksjon med ny kunnskap
og forståelse av dets egenart og samfunnsmessige betydning.
Den teoretiske rammen for undersøkelsen hentes fra institusjonell teori. Her
betraktes spesialpedagogikk som sosialt konstruert, produkt av historiske
utviklingsprosesser og institusjonelt konstituert av regulative, kognitive og
normative strukturer og aktiviteter som gir stabilitet og mening til
disiplinens aktiviteter –og mer eller mindre tas for gitt.
Anvendt på spesialpedagogikk som studiefelt, bidrar institusjonsteorien til å
utlede konkrete forskningsspørsmål til det empiriske feltet. Feltet som
undersøkes er sakkyndig bedømmelse ved tilsettinger i undervisnings- og
forskerstillinger i spesialpedagogikk. Forskningsspørsmålene rettes med andre
ord til dokumentene fra tilsettingsprosedyrer ved høyskoler og universitet.
Undersøkelsens overordna forskningsspørsmål er:
Hvilke faglige perspektiv dominerer fagfeltets institusjonelle standard for
bedømming, og hvordan former disse perspektivene spesialpedagogikkens
selvforståelse?
Forskningsmetoden er tekstanalyse. Metoden bygger på tekst og
fortolkningsteori, språkfilosofi og språkhandlingsteori, og veileder
forskningsprosessen fra naiv overflatefortolkning, via en strukturell analyse
til kritisk dybdefortolkning. Siktemålet er å forklare og forstå mening og
betydning i de institusjonelle stemmene som uttrykkes i dokumenttekstene.
Forskningsprosjektets empiriske del består av fire analyser. Analogt til
kronologien i tilsettingsprosedyren analyseres 1) stillingsbeskrivelser, 2)
sammensetning av sakkyndig komité, av 3) bedømmelse av søknader om
stipendiatstilling og 4) bedømmelse av søknader om undervisnings- og
forskningsstilling.
Analysene er ulike med hensyn til analyseprosess, metodiske tilnærming og
hvilke aspekt ved disiplinens selvforståelse som hentes fram. Samtidig har
presentasjonen av
resultatene fra de enkelte analysene en tilnærmet lik struktur. Innledningsvis
utdypes analysens spesifikke situasjonskontekst, forskningsspørsmål og
metodiske steg. Deretter presenteres resultatene fra analysen i to trinn,
henholdsvis strukturbeskrivelse og fortolkning.
I lys av undersøkelsens institusjonsteoretiske ramme gir fortolkningene mening
og betydning til strukturbeskrivelsene og ny forståelse av fagets
selvforståelse og egenart.
Til avslutning samles resultatene fra analysene og orienteres mot to områder:
Først diskuteres spesialpedagogikkens selvforståelse relatert til
profesjonsutdanningen og utformingen av profesjonens praksisfelt. Deretter
diskuteres spesialpedagogikkens selvforståelse relatert til framtidige
utfordringer knyttet til forskning og fagets akademiske kultur – og til
utdanningspolitiske, kulturelle og økonomiske endingsprosesser innenfor
profesjonsfagets praksiskontekster.
Vis fullstendig beskrivelse