Cristin-prosjekt-ID: 413659
Sist endret: 16. januar 2024, 10:42

Cristin-prosjekt-ID: 413659
Sist endret: 16. januar 2024, 10:42
Prosjekt

Children of mothers with substance abuse problems and mental difficulties, a prospective longitudinal study.

prosjektleder

Vibeke Moe
ved RBUP Øst og Sør

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Seksjon sped- og småbarn ved RBUP Øst og Sør

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. august 2009 Slutt: 14. juni 2014

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Children of mothers with substance abuse problems and mental difficulties, a prospective longitudinal study.

Vitenskapelig sammendrag

Purpose: Substance abuse in pregnant mothers represents both prenatal and postnatal risks to children's development. Children exposed to opioids and other substances in utero are at a significant risk of experiencing withdrawal symptoms after birth, regulatory disturbances in infancy, and developmental difficulties over time. The purpose of this study is to longitudinally examine the neurocognitive and social development of children exposed to prenatal substance exposure, as well as a group of children with mothers who have mental health problems, compared to children without such risk factors. The project's main focus is to study interactions between biological and social factors and identify mechanisms that mediate and moderate the effects of prenatal substance exposure on any developmental challenges observed at 2 and 4 ½ years.

Research Methodology: Three groups of children and their parents are followed from pregnancy to 4 ½ years. 1. Children of parents with substance abuse problems who are also exposed to substances to varying degrees during fetal development. Two comparison groups are used to investigate the specificity of interaction and developmental difficulties in children in this group. 2. Children who are not exposed to prenatal substance exposure but have concerns about their upbringing due to known mental and/or psychosocial problems in their mothers. 3. Children who are neither exposed to substances during fetal development nor have mothers with mental or psychosocial problems. Children's development, regulation, and temperament are observed during the first year of life. At the age of two and 4 ½ years, children's cognitive, motor, and social development is measured. The presence of parental mental health problems and perceived stress in parenting roles are measured repeatedly from pregnancy to when the children are 4 ½ years old. Video recordings of mother-child interactions are conducted four times in the first year of life and later at the age of two and 4 ½ years. At 4 ½ years, children undergo an MRI examination to assess the brain morphometric effects of prenatal substance exposure and upbringing conditions. This examination is carried out in collaboration with Rikshospitalet under the leadership of Professor Kristine Walhovd at the Department of Psychology. Genotyping samples are also taken from both the mother and child.

Practical Significance and Research Implications: By following families from pregnancy with a specific focus on parents with substance abuse issues and comorbid mental health problems, the prognosis for these children may be improved positively. Furthermore, gaining more knowledge about specific factors within the child, the parents, or the child-parent interaction that inhibit or promote these children's development is necessary.

Tittel

Barn av mødre med rusproblemer og psykiske vansker, en prospektiv longitudinell undersøkelse

Sammendrag

Formål
Rusmisbruk hos gravide mødre representerer både en prenatal og en postnatal risiko for barns utvikling. Barn eksponert for opiater og andre rusmidler i fosterlivet er i stor risiko for å få abstinenser etter fødsel, reguleringsforstyrrelser i spedbarnsalderen og utviklingsvansker over tid. Hensikten med denne studien er å følge nevrokognitiv og sosial utvikling kryss-seksjonelt og longitudinelt hos barn utsatt for prenatal rusmiddeleksponering, samt en gruppe barn med mødre som har psykiske problemer, sammenlignet med barn uten slike risikofaktorer. Hovedfokus for prosjektet er å studere interaksjoner mellom biologiske og sosiale faktorer og å kartlegge mekanismer som medierer og modererer virkningene av prenatal ruseksponering i forhold til eventuelle utviklingsvansker observert ved 2 og 4 ½ år.Forskningsmetode
Tre grupper med barn og deres foreldre følges fra graviditet og frem til 4 ½ år. 1. Barn av foreldre med rusproblemer som også er eksponert for rusmidler i fosterlivet i varierende grad. For å undersøke spesifisiteten av samspills- og utviklingsvansker hos barna i denne gruppen, blir det anvendt to sammenligningsgrupper. 2. Barn som ikke er utsatt for prenatal ruseksponering, men hvor det er grunn til bekymring for barnets oppvekst på grunn av kjente psykiske og/eller psykososiale problemer hos mødrene. 3. Barn som verken er eksponert for rusmidler i fosterlivet eller har mødre med problemer av psykisk eller psykososial karakter. Barnas utvikling, regulering og temperament blir observert det første leveåret. Ved toårsalder og ved 4 ½ år blir barnas kognitiv-, motorisk- og sosial utvikling målt. Tilstedeværelse av psykiske vansker hos foreldrene samt opplevd stress i foreldrerollen blir mål gjentatte ganger fra graviditet til barna er 4 ½ år. Samspillsopptak mellom mor og barn gjøres fire ganger første leveår og siden ved toårsalder og 4 ½ år. Ved 4 ½ år gjennomgår barna en MRI-undersøkelse med henblikk på hjernemorfometriske effekter av prenatal rusmiddeleksponering og oppvekstforhold. Denne undersøkelsen skjer i regi av Psykologisk Institutt gjennom samarbeid med Rikshospitalet under professor Kristine Walhovds prosjektledelse. Det blir også gjort en sampling til genotyping fra mor og barn. Praktisk betydning og forskningsmessige implikasjoner
Gjennom å følge familier fra graviditet med et spesifikt fokus på foreldre som har rusmiddelproblematikk og komorbide mentale helseproblemer, kan prognosen for barna muligens økes i positiv retning. Videre er det nødvendig å få mer kunnskap om hvilke spesifikke faktorer ved barnet selv, ved foreldrene eller i barn–foreldre interaksjonen som hemmer eller fremmer disse barnas utvikling.

Vitenskapelig sammendrag

FormålRusmisbruk hos gravide mødre representerer både en prenatal og en postnatal risiko for barns utvikling. Barn eksponert for opiater og andre rusmidler i fosterlivet er i stor risiko for å få abstinenser etter fødsel, reguleringsforstyrrelser i spedbarnsalderen og utviklingsvansker over tid. Hensikten med denne studien er å følge nevrokognitiv og sosial utvikling kryss-seksjonelt og longitudinelt hos barn utsatt for prenatal rusmiddeleksponering, samt en gruppe barn med mødre som har psykiske problemer, sammenlignet med barn uten slike risikofaktorer. Hovedfokus for prosjektet er å studere interaksjoner mellom biologiske og sosiale faktorer og å kartlegge mekanismer som medierer og modererer virkningene av prenatal ruseksponering i forhold til eventuelle utviklingsvansker observert ved 2 og 4 ½ år.ForskningsmetodeTre grupper med barn og deres foreldre følges fra graviditet og frem til 4 ½ år. 1. Barn av foreldre med rusproblemer som også er eksponert for rusmidler i fosterlivet i varierende grad. For å undersøke spesifisiteten av samspills- og utviklingsvansker hos barna i denne gruppen, blir det anvendt to sammenligningsgrupper. 2. Barn som ikke er utsatt for prenatal ruseksponering, men hvor det er grunn til bekymring for barnets oppvekst på grunn av kjente psykiske og/eller psykososiale problemer hos mødrene. 3. Barn som verken er eksponert for rusmidler i fosterlivet eller har mødre med problemer av psykisk eller psykososial karakter. Barnas utvikling, regulering og temperament blir observert det første leveåret. Ved toårsalder og ved 4 ½ år blir barnas kognitiv-, motorisk- og sosial utvikling målt. Tilstedeværelse av psykiske vansker hos foreldrene samt opplevd stress i foreldrerollen blir mål gjentatte ganger fra graviditet til barna er 4 ½ år. Samspillsopptak mellom mor og barn gjøres fire ganger første leveår og siden ved toårsalder og 4 ½ år. Ved 4 ½ år gjennomgår barna en MRI-undersøkelse med henblikk på hjernemorfometriske effekter av prenatal rusmiddeleksponering og oppvekstforhold. Denne undersøkelsen skjer i regi av Psykologisk Institutt gjennom samarbeid med Rikshospitalet under professor Kristine Walhovds prosjektledelse. Det blir også gjort en sampling til genotyping fra mor og barn. Praktisk betydning og forskningsmessige implikasjonerGjennom å følge familier fra graviditet med et spesifikt fokus på foreldre som har rusmiddelproblematikk og komorbide mentale helseproblemer, kan prognosen for barna muligens økes i positiv retning. Videre er det nødvendig å få mer kunnskap om hvilke spesifikke faktorer ved barnet selv, ved foreldrene eller i barn–foreldre interaksjonen som hemmer eller fremmer disse barnas utvikling.

prosjektdeltakere

prosjektleder

Vibeke Moe

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved RBUP Øst og Sør

Kristin Johanne Økern Haabrekke

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved RBUP Øst og Sør
Aktiv cristin-person

Kristine Beate Walhovd

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo

Kari Slinning

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved RBUP Øst og Sør
Aktiv cristin-person

Astrid Kristine Bjørnebekk

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo
1 - 5 av 7 | Neste | Siste »