Cristin-prosjekt-ID: 416450
Sist endret: 1. februar 2015 14:53
Cristin-prosjekt-ID: 416450
Sist endret: 1. februar 2015 14:53
Prosjekt

Forskning på selvorganisert selvhjelp. Endringsarbeid i selvhjelpsgrupper; Delprosjekt 3: Forholdet mellom erfaringsbasert og profesjonsbasert kunnskap

prosjektleder

Marte Feiring
ved Institutt for fysioterapi ved OsloMet - storbyuniversitetet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Institutt for fysioterapi ved OsloMet - storbyuniversitetet

Finansiering

  • Andre

    • Prosjektkode: Helsedirektoratet

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Sosialantropologi • Statsvitenskap og organisasjonsteori • Sosiologi

Tidsramme

Avsluttet
Start: 9. april 2009 Slutt: 31. desember 2013

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Forskning på selvorganisert selvhjelp. Endringsarbeid i selvhjelpsgrupper; Delprosjekt 3: Forholdet mellom erfaringsbasert og profesjonsbasert kunnskap

Vitenskapelig sammendrag

Temaet som studeres omhandler forholdet mellom erfaringsbasert kunnskap og profesjonsbaserte kunnskap. Vi analyserer hvordan selvhjelpsfeltet kan etableres som et eget arbeidsfelt med egne metoder basert på deltagernes erfaringsbaserte kunnskap. Det er sentralt å finne ut hvordan deltakernes erfaringer og kunnskap utvikles som et alternativ, et supplement eller en blandingsform i forhold til profesjonskunnskapen som er basert på fagfolks løsningsmodeller og metoder. Vårt utgangspunkt er at selvhjelpsdeltakerne har erfaringsbasert kunnskap som skiller dem fra profesjonelle aktører. På den ene siden er vi opptatt av om, og eventuelt hvordan, selvhjelpsdeltagerne tilegner seg profesjonell kunnskap (proto-profesjonalisering) som er en hybrid kunnskapsform der lekfolk tar opp de profesjonelle perspektivene (de Swaan 1988). På den annen side skjer det også en overføring av kunnskap andre veien ved at de profesjonelle aktørene tilegner seg deltagernes perspektiver og erfaringer (Abbott 1988). Kunnskapsoverføringen skjer altså fra to hold, fra deltaker til fagfolk og fra fagfolk til deltaker (Feiring 1996). I tillegg kan vi snakke om innflytelse fra en rekke andre aktører på selvhjelpsfeltet både innen den enkelte deltakers private sfære og innenfor det offentlige hjelpeapparat og forvaltningen av det.

Metode

I en studie av selvhjelp er tidsperspektivet viktig. For å identifisere faktorer som er virksomme i ulike typer kunnskaps-, lærings- og mestringsarbeid og kunne si noe om virkningene av dem, vil vi legge opp til en studie som følger prosesser over to til tre år.Datainnsamlingen vil legges opp i form av kvalitative og følgebaserte case-studier. Denne typen studier tar sikte på å fremskaffe kunnskap om sammenhenger mellom strukturelle og idémessige føringer, praksisutforming, erfaringer og virkninger. Casestudier sikter mot helhetlige analyser ved å se fenomener i sammenheng. Slike studier er også spesielt velegnet til komparative analyser. Ved å sammenlikne case, kan vi få frem tema som er generelle på tvers av case, og tema som synes mer spesifikt kontekstavhengige. Dokumentanalyse: Vi tar for oss relevant skriftlig materiale som politikkdokumenter, ulike organisasjoners skriftliggjøring av eget arbeid samt oppstarts- og veiledningslitteratur. Et viktig underlagsmateriale er tidligere analyser og rapporteringer fra feltet. Den nevnte evalueringsrapporten av Nasjonal plan for selvhjelp har vært relevant i denne sammenheng (Helsedirektoratet/Rambøll 2008). I tillegg kommer analyse av nye statlige og lokale dokumenter som Stortingsmeldingen om samhandlingsreformen (nevnt tidligere), Helsedirektoratets informasjon om selvorganisert selvhjelp samt lokale mediaoppslag og strategiplaner.Intervju og samtaler:Vi intervjuer ulike aktører knyttet til alle casene i prosjektet. Det gjelder ansatte og frivillige i virksomheter og organisasjoner som selv driver eller er knyttet opp mot selvhjelpsarbeid, samt representanter for kommunale instanser og sentrale myndigheter. Dette er særlig relevant for å belyse samarbeidsrelasjoner. Videre vil vi intervjue erfarne deltakere i selvhjelpsarbeid, samt profesjonsarbeidere med tilknytning til selvhjelpsarbeid, for eksempel i rollen som igangsettere eller veiledere. Observasjon og deltakelse: I feltarbeidet legger vi vekt på å være tilstede i ulike fora over tid, på møter internt i selvhjelpsorganisasjoner, på seminarer og konferanser, i utdanning og kurssammenger, og ikke minst i selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Vi søker å få til etnografiske, ”tykke” beskrivelser av praksisformer og samhandling for å belyse meningsinnhold og dynamikk i relasjoner. Både gjennom observasjon og i intervjuer vil det være sentralt å få tak i deltakeres erfaringsgrunnlag og forståelsesformer gjennom deres egne fortellinger (narrativer). Det er et mål å identifisere faser og ”erkjennelsesøyeblikk” hvor tidligere erfaring blir omformet til ny innsikt og læring (Tefre 2000). – Vi snakker her om observasjon, men i praksis vil tilstedeværelse på de ulike arenaene ha elementer av både observasjon og deltakelse (Fangen 2004).

prosjektdeltakere

prosjektleder

Marte Feiring

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Institutt for fysioterapi ved OsloMet - storbyuniversitetet
1 - 1 av 1

Resultater Resultater

Om politisering og læring i selvhjelpsfeltet. To notater fra et forskningsprosjekt om selvhjelpsvirksomhet.

Feiring, Marte. 2014, OSLOMETRapport
1 - 1 av 1