Betegnelsen veiledning er et samleord for mange tankeretninger og virksomheter innenfor utdannelse, arbeidsliv og privatliv. Tradisjonelt har veiledning lange tradisjoner som praktisk virksomhet innenfor håndverksutdannelse og yrkesutøvelse, men har også vært en del av utdannelser som kvalifiserer til yrke som lærer, helse- og sosialarbeider. I de siste par tiårene er det registrert er ekspansjon innenfor de eksisterende tradisjonene, men også en utvidelse av praktisk veiledning utover utdannelse og yrkesliv ved såkalt livscoaching. Veiledningsekspansjonen lar seg også avlese innenfor faglitteraturen om emnet. På norsk språk fantes det i 1970årene bare en eneste bok om pedagogisk veiledning, mens det spesielt siden 1990tallet har vært en jevn økning. Dette skyldes delvis at de aller fleste universiteter og høyskoler tilbyr studieemner innenfor veiledning, og at det skapes nye områder der kunnskap om og ferdigheter i veiledning blir stilt krav om – slik som ved de nye veiledningsordningene for nyutdannede og nyansatte lærere i skoleverket.
Jeg tror det er behov for en bok som kan knytte den mangeartede veiledningsvirksomheten i dagens samfunn til et begrep om dannelse og til dannelsestradisjonene. Veiledning har gjerne et pedagogisk formål, men innenfor noen tradisjoner ser vi en avgrensning overveiende tekniske ferdighets- og mestringsnivåer. I denne boka vil jeg forsøke å forbinde håndverksdimensjonen sammen med dypere begreper som dannelse, personlig kunnskap og didaktikk. Boka behandler i hovedsak veiledning innenfor pedagogisk arbeid i skole, høyere utdannelse og som innføring i arbeidslivet for nyutdannede.
