Cristin-prosjekt-ID: 451449
Sist endret: 26. november 2014 09:15
Cristin-prosjekt-ID: 451449
Sist endret: 26. november 2014 09:15
Prosjekt

Children Living in Families with Parental Mental Illness and/or Substance Abuse: Participation, Competence Development and Support

prosjektleder

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

Finansiering

Klassifisering

Kontaktinformasjon

Tidsramme

Beskrivelse

  • Engelsk

Tittel

Children Living in Families with Parental Mental Illness and/or Substance Abuse: Participation, Competence Development and Support

Populærvitenskapelig sammendrag

Dette prosjektet skal belyse hvordan det er å være barn og vokse opp med foreldre som har rus eller psykiske problemer. Prosjektet spenner over et vidt spekter av problemstillinger og favner ulike målgrupper, fra nyfødte til ungdommer, mødre og fedre samt fagfolk som arbeider med målgruppen Prosjektet består av tre ulike delprosjekter. I korte trekk søker vi kunnskap om: 1) barns hverdagsliv og deres oppfatninger om trygghet, trivsel og støtte, 2) hvordan kontakten mellom den profesjonelle og den private sfære oppleves, og 3) sammenhenger mellom ulike foreldrevariabler og barnets utvikling. I delprosjekt 1 søker vi kunnskap barn og foreldres erfaringer med sitt hverdagsliv når forelderen (e) har psykiske helseplager eller rusproblemer. Hensikten med dette delprosjektet er bla å få fram hvilke behov og erfaringer foreldre og barn har når det gjelder formell og uformell sosial støtte i situasjoner hvor mor/far har/har hatt problemer med rus eller psykiske helseproblemer. Familier hvor foreldrene har rus- eller psykiske vansker har som regel kontakt med flere personer og instanser innen hjelpeapparatet. Profesjonelle hjelpere må forholde seg til stor kompleksitet i forhold til problemenes art, hvordan man skal få til endringer, hvordan et mangfoldig hjelpetiltak skal koordineres, med mer. Delprosjekt 2 fokuserer på møtet mellom de profesjonelle og familien og hvordan de mange dilemmaer og komplekse problemstillinger kan håndteres. Dette delprosjektet baseres på deltakende observasjon i samtalegrupper for barn som har foreldre med rusproblemer eller psykiske helseplager. I tillegg gjør vi intervjuer med barn, foreldre og profesjonelle. I prosjektet hvor samtalegrupper for barna studeres, er barnas perspektiv framtredende. Formålet er å finne ut om deltakelse i samtalegrupper gir barn mulighet til å fortelle om egne erfaringer, synspunkter og følelser og om det barna formidler blir bekreftet og anerkjent av de profesjonelle som leder gruppen. Det stilles spørsmål om barns deltakelse i samtalegrupper bidrar til at barna mestrer sitt liv bedre. I dette delprosjektet er data samlet inn og analysert. Resultatene tyder på at barna opplever gruppene som et godt sted å være, og at gruppelederne legges ned en stor innsats for å skape trygghet og forutsigbarhet for barna. Analysen så lagt peker imidlertid i retning av at barnas fortellinger om vanskelige følelser og livssituasjoner får liten plass i gruppevirksomheten. En viktig diskusjon i denne studien vil derfor være om mestringsgrupper/samtalegrupper er et velegnet forebyggende tiltak for barn som har foreldre med rus/psykiske helseproblemer og hva som eventuelt bør endres på dersom de skal fungere som et sted hvor barns erfaringer og følelser skal bli bekreftet og anerkjent.Delprosjekt 3 studerer samspill mellom mødre med rusproblemer og de minste barna (6-18 mnd). Vi har til hensikt å undersøker hvordan foreldrevariabler som stress, relasjonserfaringer, mentalisering og eksekutivfunksjoner påvirker foreldre/barn samspillet, og hvilken betydning samspillskvaliteten har for barns utvikling. I dette delprosjektet brukes hovedsakelig kvantitative metoder.

Vitenskapelig sammendrag

This project examines how everyday life in families with parental mental illness and/or substance abuse is experienced by children and parents. The goal is to generate knowledge about the kinds of support that promote well-being for these children. Previous research about children living in families with parental illness and/or substance abuse has tended to focus on parental failure, adverse outcomes and risks imposed on the child. Our project positions children as participating agents and investigates the competences they develop to master everyday life. The study is interdisciplinary and grounded in two theoretical traditions: sociocultural theory and psychodynamic developmental theory. This provides us with a range of theoretical assumptions and concepts to explain the complexity of children's development and experiences. Our ambition is to make a theoretical contribution that might provide a more contextualized and holistic understanding of these children and of the support that they consider useful. We use a multi-practice and multi-contextual approach to examine how the children deal with the different realities of various social arenas and at what costs and benefits they negotiate these different contexts. We will conduct qualitative interviews with children and parents about their everyday lives and about what services and interventions the various family members consider useful. The perspective of the youngest children is sought in terms of their behavior, interaction, and development in relation to maternal variables such as stress and caregiving practices. Here we use both quantitative and qualitative methods. We will also conduct participant observation of and focus-group interviews with professionals who work with these families to elicit their reflections on their work. By using several methodologies, the project examines children's experiences and voices from different perspectives in order to better understand what kinds of support they need.

Metode

Det vil bli foretatt kvalitative intervjuer med barn og foreldre om deres hverdagsliv og hvordan de ulike familiemedlemmene vurderer ulike profesjonelle intervensjoner. De yngste barnas perspektiv må vi søke gjennom deres atferd, interaksjon og utvikling i forhold til variable som stress og foreldrenes omsorgspraksis. Her vil vi bruke både kvalitative og kvantitative metoder. Videre vil vi bruke deltakende observasjon og fokusgruppeintervjuer med profesjonelle hjelpere for å få fram deres refleksjon på det arbeidet som gjøres med familiemedlemmene. Ved å bruke flere ulike metoder vil prosjektet undersøke barnas erfaring og stemme fra ulike perspektiver for på den måten bedre å forstå hvilken støtte som bør utvikles

prosjektdeltakere

Resultater

1001 kritiske døgn.

Söderström, Kerstin. 2014, HINNNettsider (opplysningsmateriale)

Barn som pårørende - metoder for å styrke brukerdeltakelse.

Söderström, Kerstin. 2014, Fag- og forskningsdag. HINNVitenskapelig foredrag

Kinn mot kinn, sinn mot sinn. Om foreldrementalisering og barns utvikling,.

Söderström, Kerstin. 2013, Schizofrenidagene, publikumsforedrag. HINNPopulærvitenskapelig foredrag

Helsearbeidere som medforfattere i barns livsfortellinger.

Grimsgaard, Anne-Cathrine. 2013, Innlandskongressen for helseforskning. HINNVitenskapelig foredrag

Foreldreskapets psykologi - med barnet i mente.

Söderström, Kerstin. 2013, Schizofrenidagene. HINNVitenskapelig foredrag