Cristin-prosjekt-ID: 451545
Sist endret: 7. juli 2015 17:56

Cristin-prosjekt-ID: 451545
Sist endret: 7. juli 2015 17:56
Prosjekt

Begrepet evidensbasert medisin: Kritisk standard og standardisert kritikk - en undersøkelse av den vitenskapsteoretiske diskursen om Evidensbasert medisin og Kunnskapsbasert praksis innen helsefagene

prosjektleder

Monica Wammen Nortvedt
ved Høgskulen på Vestlandet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Høgskulen på Vestlandet

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Helsefag • Filosofiske fag • Sykepleievitenskap

Emneord

Begrepshistorie • Vitenskapsteori, fakta og kunnskapsproduksjon • Evidensbasert medisin • Vitenskapsteori

Kategorier

Prosjektkategori

  • Doktorgradsprosjekt

Tidsramme

Avsluttet
Start: 3. november 2014 Slutt: 15. september 2018

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Begrepet evidensbasert medisin: Kritisk standard og standardisert kritikk - en undersøkelse av den vitenskapsteoretiske diskursen om Evidensbasert medisin og Kunnskapsbasert praksis innen helsefagene

Populærvitenskapelig sammendrag

PhD-prosjektet vil stille tre sentrale spørsmål:

Tre sentrale spørsmål:

1) På hvilke måter kan Evidenbasert medisin / Kunnskapsbasert praksis forstås?

2) Hva er hovedtrekkene ved den vitenskapsteoretiske EBM-diskursen (herunder: hva består den rådende kritikken av, og i hvilken grad er den treffende?)

3) Hvilke deler av kritikken er relevant og konstruktiv?

Vitenskapelig sammendrag

Bakgrunn

Siden tidlig 1990-tallet har evidensbasert praksis (heretter: EBP) vært et sentralt og stadig mer anvendt begrep på stadig videre felter, og særlig innenfor helsefagene. PhD-prosjektet vil primært begrense seg til et fokus på EBP innen sykepleiefeltet.

Hovedattraksjonen ved begrepet er relativt åpenbar: Man kan identifisere en effektiv behandling på en pålitelig måte ved å bruke entydige kriterier. Tillitten til og bruken av kriterier er imidlertid et omdiskutert tema. Samtidig med at EBP har gjort seg gjeldende på stadig flere områder, har det også møtt stadig kritikk, ikke minst av vitenskapsteoretisk art. Det planlagte PhD-prosjektet vil fokusere på denne vitenskapsteoretiske kritikken.

Mens deler av kritikken fokuserer på nyanserte vitenskapsteoretiske poeng, er andre deler av kritikken mindre sensitiv for nyanseringer, og skaper et bilde av EBP som en ensrettet praksis som utelukkende forstår behandling ift. en naiv og positivistisk ”gullstandard”, uten å ta praktiske eller menneskelige hensyn. Et slikt bilde er karikert og overfladisk, og fører verken til produktiv debatt eller økt forståelse. Det er også tendens til at kritikken blir enveisrettet, og det på to måter: For det første er mye av kritikken svært lik, slik at mengden kritikk ikke nødvendigvis viser til en kvalitativ og differensiert kritikk. For det andre blir kritikken bare i mindre grad imøtegått av forsvarerne. Prosjektet vil undersøke grunnene til dette, og har som foreløpig arbeidshypotese at kritikken delvis er for teoretisk og fremmedartet, slik at den ikke blir forstått, og delvis at når kritikken blir forsøkt imøtegått, blir dette oversett av kritikerne. Dette gir grunnlag for å påpeke at debatten om vitenskapsteoretiske kritikken ikke er så saklig, saksorientert og effektiv som den burde være.  

Det er per dags dato ingen studier som fremlegger en systematisk oversikt over denne kritikken.

 

Mål

Det planlagte PhD-prosjektet har som mål å utvikle en slik oversikt. Prosjektet vil særlig fokusere på hva kritikken går ut på, og innunder dette: hvilke aspekter ved begrepet EBP som blir gjort til gjenstand for kritikk. Prosjektet vil belyse hvordan kritikken til en viss grad opererer med ulik forståelse av begrepet, og vil også vise til en del sentrale forskjeller mellom nasjonal og internasjonal kritikk. Belysning og diskusjon av denne kritikken danner endelig bakgrunn for prosjektets overordnede mål, som er å identifisere en ny og bedre rolle for filosofisk kritikk av EBP.

 

Sentrale spørsmål

  1. Klargjøring av begrepet evidensbasert praksis slik det brukes av i undervisning og i praksis
  2. Klargjøring og diskusjon av typiske trekk ved den nasjonale kritikken av evidensbasert praksis
  3. Klargjøring og diskusjon av typiske trekk ved den internasjonale kritikken av evidensbasert praksis
  4. Diskusjon av hvilke deler av kritikken som er berettiget og hva som er uberettiget
  5. Diskusjon og identifikasjon av grunnlaget for en ny og bedre rolle for vitenskapsteoretisk kritikk av EBP

 

Metode

Spørsmålene vil bli behandlet gjennom undersøkelse av sentrale definisjoner og lesninger av teoretiske diskusjoner omkring begrepet "Evidensbasert medisin" of "Evidensbasert praksis". Undersøkelsen begrenser seg ikke til  tekster skrevet av vitenskapsfilosofer, men fokuserer også på tekster skrevet av helseteoretikere og -praktikere.

Utstyr

Penn, papir, bøker og PC.

Tittel

The concept of evidence-based evidence: Critical standard and standardized critique. an exploration of the EBM philosophy of science discussion within health care.

Populærvitenskapelig sammendrag

The project concerns three central questions:

  1. In what ways are the concept of EBP understood and used in educational and theoretical literature within the field of health care?
  2. What are the central and typical content of the critique, within the international EBP philosophy of science?
  3. What are the central and typical content of the critique, within the Norwegian EBP philosophy of science?

Vitenskapelig sammendrag

Background:

Since the 1990’s, Evidence based practice (EBP) has been a central concept within a growing range of fields, especially within health care. The main attraction of the concept of EBP seems to be that it enables identification of an effective treatment in a reliable way, by using clear and concise criteria. However, the confidence in and the use of EBP is a highly controversial matter; EBP has been the target of incessant critique, not at least by different kinds of philosophy of science. The main focus will be analysis and discussion of the critique of EBP, and of the ways the critique is set forth by central views in philosophy of science (hereby: the EBP philosophy of science)

While parts of the critique set forth by philosophy of science focusses on nuanced points, other parts tends to be less sensitive, creating an image of EBP as a narrow minded and positivistic movement. Such an image is unnecessarily over-simplified and superficial, leading to neither constructive debate nor better understanding of the subject.

Further, there is a tendency that the critique is too narrow and one-way tracked. Firstly, many of the critical arguments are rather similar to each other, so that the quantity in numbers not necessarily represents a differentiated critique. Secondly, the existing critique of EBP is seldom met with an adequate response by the users of EBP. The Ph.D.-project/WP4 will examine the reasons for these problems.

Today, there exists no study which presents a systematic overview of the critique set forth by the EBP philosophy of science. The current project will focus on the content and implications of this critique.

Aim:

The aim of this study is to investigate the content and implications of the critique of the EBP philosophy of science. Hereby, the study will 1) examine how the critique operates with different understandings of the concept of EBP, and 2) differentiate between different kinds of critique, regarding both different positions within the philosophy of science and differences between the Norwegian and the international critique.

Questions: The following questions will be addressed:

  1. In what ways are the concept of EBP understood and used in educational and theoretical literature within the field of health care?
  2. What are the central and typical content of the critique, within the international EBP philosophy of science?
  3. What are the central and typical content of the critique, within the Norwegian EBP philosophy of science?

These questions will lead to a discussion of two central themes:

  1. Which parts of the critique set forth by the EBP philosophy of science is relevant and constructive?
  2. Is it possible to find a better, more constructive basis for the critique regarding EBP philosophy of science?

Metode

The questions will be addressed by critical examinations of central definitions and readings of theoretical discussions of the concept of EBM, set forth both by health care scientists and practitioners as well as by central literature on EBP philosophy of science.

Utstyr

Books, PC, pen, and paper.

prosjektdeltakere

prosjektleder
Aktiv cristin-person

Monica Wammen Nortvedt

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Høgskulen på Vestlandet
  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskulen på Vestlandet

Anders Reiersgaard

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Universitetet i Bergen
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskulen på Vestlandet

Reidar K Lie

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Universitetet i Bergen
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Universitetet i Bergen
1 - 3 av 3