I dette utviklings- og forskningsprosjektet fokuserer vi på læringsutbyttet i møtet mellom student og elev i lærerutdanningen. Det er først og fremst i møte med eleven studentene utvikler sin interaksjonskompetanse (situasjonskompetanse) og profesjonsidentitet og blir bevisst seg selv som lærere (Aspelin og Persson 2008). Samtidig foregår mye av samhandlingen i klasserommet gjennom situasjoner som ikke kan planlegges på forhånd (Valle 2014). Hensikten med prosjektet er å utvikle praksis i lærerutdanningen ved å styrke studentenes situasjonskompetanse knyttet til det enkelte fag og ved å bruke eleven som en mer deltakende og aktiv aktør og "lærer" for studentene. Det er nødvendig at studentene i lærerutdanningen utvikler tilstrekkelig interaksjonskompetanse i en tid da nettstudier i global sammenheng i større og større grad erstatter den mer tradisjonelle formen for undervisning på campus, samtidig som studentenes praksisperioder i skolen skjæres ned. I prosjektet er den langsiktige målsettingen å etablere nye og bedre modeller i lærerutdanningens praksis, som ivaretar behovet for å fremme nyutdannende læreres situasjons- og interaksjonskompetanse.
Prosjektet har som mål å utvikle lærerutdanningen slik at studentene er bedre forberedt på den praktiske profesjonsutøvelsen, i samsvar med de forventninger og krav som stilles i dagens kunnskapssamfunn. Gjennom nettbaserte læringsplattformer og fadderordninger vil vi legge til rette for at studenter og lærere ved universitetet kan være i kontinuerlig kontakt med praksisfeltet i grunnskolen. Ved å utvikle nye samhandlingsarenaer, vil studenter og elever gis anledning til å være subjekter i egen læringsprosess i nyskapende møter, der deler av samhandlingen vil foregå gjennom handlinger som ikke kan planlegges på forhånd. Slik kan prosjektet betraktes som en innovasjon, der kompetanseutvikling, nye arbeidsformer og organisasjonsutvikling er i fokus for å øke kvaliteten på utdanningen av nye lærere.
Innovasjon 1: Studentene i lærerutdanningen skal allerede fra den dagen de starter sin utdanning, ha fokus på eleven – det praksisfeltet de skal ut i – som da er en forutsetning for å kunne utvikle bevissthet om seg selv som kompetente profesjonsutøvere.
Innovasjon 2: Som forskningsstrategi har vi utarbeidet en egen aksjonsforskningsmodell som vektlegger innovasjon. Vi ønsker å prøve ut en ny modell for samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt, og denne modellen bryter med tradisjonelle syn og metoder for hvordan denne virksomheten foregår.
