Cristin-prosjekt-ID: 455479
Sist endret: 3. november 2016, 13:36

Cristin-prosjekt-ID: 455479
Sist endret: 3. november 2016, 13:36
Prosjekt

Innovative læringsrom – eleven som aktiv aktør i lærerutdanningen

prosjektleder

Jessica Marianne Aspfors
ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Nord universitet

Finansiering

  • TotalbudsjettNOK 300.000
  • Norges forskningsråd
    Prosjektkode: 237895

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Pedagogiske fag

Emneord

Aksjonsforskning • Lærerutdanning

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. mai 2014 Slutt: 1. juni 2015

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Innovative læringsrom – eleven som aktiv aktør i lærerutdanningen

Vitenskapelig sammendrag

I dette utviklings- og forskningsprosjektet fokuserer vi på læringsutbyttet i møtet mellom student og elev i lærerutdanningen. Det er først og fremst i møte med eleven studentene utvikler sin interaksjonskompetanse (situasjonskompetanse) og profesjonsidentitet og blir bevisst seg selv som lærere (Aspelin og Persson 2008). Samtidig foregår mye av samhandlingen i klasserommet gjennom situasjoner som ikke kan planlegges på forhånd (Valle 2014). Hensikten med prosjektet er å utvikle praksis i lærerutdanningen ved å styrke studentenes situasjonskompetanse knyttet til det enkelte fag og ved å bruke eleven som en mer deltakende og aktiv aktør og "lærer" for studentene. Det er nødvendig at studentene i lærerutdanningen utvikler tilstrekkelig interaksjonskompetanse i en tid da nettstudier i global sammenheng i større og større grad erstatter den mer tradisjonelle formen for undervisning på campus, samtidig som studentenes praksisperioder i skolen skjæres ned. I prosjektet er den langsiktige målsettingen å etablere nye og bedre modeller i lærerutdanningens praksis, som ivaretar behovet for å fremme nyutdannende læreres situasjons- og interaksjonskompetanse.

Prosjektet har som mål å utvikle lærerutdanningen slik at studentene er bedre forberedt på den praktiske profesjonsutøvelsen, i samsvar med de forventninger og krav som stilles i dagens kunnskapssamfunn. Gjennom nettbaserte læringsplattformer og fadderordninger vil vi legge til rette for at studenter og lærere ved universitetet kan være i kontinuerlig kontakt med praksisfeltet i grunnskolen. Ved å utvikle nye samhandlingsarenaer, vil studenter og elever gis anledning til å være subjekter i egen læringsprosess i nyskapende møter, der deler av samhandlingen vil foregå gjennom handlinger som ikke kan planlegges på forhånd. Slik kan prosjektet betraktes som en innovasjon, der kompetanseutvikling, nye arbeidsformer og organisasjonsutvikling er i fokus for å øke kvaliteten på utdanningen av nye lærere.

 

Innovasjon 1: Studentene i lærerutdanningen skal allerede fra den dagen de starter sin utdanning, ha fokus på eleven – det praksisfeltet de skal ut i – som da er en forutsetning for å kunne utvikle bevissthet om seg selv som kompetente profesjonsutøvere.

Innovasjon 2: Som forskningsstrategi har vi utarbeidet en egen aksjonsforskningsmodell som vektlegger innovasjon. Vi ønsker å prøve ut en ny modell for samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt, og denne modellen bryter med tradisjonelle syn og metoder for hvordan denne virksomheten foregår.

Metode

De ulike fasene i aksjonsforskningsmodellen kan beskrives som forbedringsstrategiens fire ansikter (Valle 2007) fordi de er framtredende i prosessen, på samme måte som ansiktene våre presenterer oss utad og avspeiler vårt indre. Forskningsarbeidet skal løftes fram som en kilde til utvikling og forbedring av praksis, der forskerne og forskningsdeltagerne deltar på lik linje i et likeverdig samarbeid. Den første fasen kan kalles praktisk problemanalyse. I denne fasen lufter man tanker og ideer - forventninger og bekymringer listes opp. I den andre fasen, handlingsplanen, iverksettes målsettinger - og tiltak. I den tredje fasen foretas evaluering av hvordan den nye praksisen stemmer overens med ønskede målsettinger i prosjektet. Her tas vurderinger om hvor vidt den nye praksisen kan vurderes som god og hensiktsmessig - eller bør forkastes til fordel for nye løsninger og alternativ aksjon. I tråd med aksjonsforskningens intensjoner, vil datainnsamlingen foregå kontinuerlig og bestå av refleksjonslogger og bildefortellinger fra lærerstudenter, intervju (lærerstudenter, lærer, elever) og observasjon av interaksjon mellom lærerstudenter og elever. Hvordan forskningsresultater formidles er avgjørende for den praktiske nytteverdien i den fjerde fasen. Dersom målsettingen om implementering av forbedringer skal nås, må aktørene være enige i at endringene innebærer reelle forbedringer. Dette betyr at både lærerutdanning og praksisfeltet i grunnskolen skal oppleve at de hver fra sitt ståsted, skal profitere på dette aksjons-forskningsprosjektet.

prosjektdeltakere

prosjektleder

Jessica Marianne Aspfors

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet

Anne Marit Valle

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet

Hannu Heikkinen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Jyväskylän yliopisto

Göran Fransson

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Högskolan i Gävle

Eirin Furre Moan

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet
1 - 5 av 5

Resultater Resultater

Designing communicative spaces - Innovative perspectives on teacher education.

Aspfors, Jessica ; Valle, Anne Marit. 2017, Education Inquiry. NORDVitenskapelig artikkel

Elevene blir lærerne.

Aspfors, Jessica; Valle, Anne Marit; Furre Moan, Eirin; Tverbakk, Tore. 2014, NORDIntervju

Students as Teachers for Teacher Students - An Innovative Perspective on Teacher Education?

Aspfors, Jessica; Valle, Anne Marit; Furre Moan, Eirin. 2014, European Conference on Educational Research (ECER). NORDVitenskapelig foredrag
1 - 5 av 5