Lov om barneverntjenester av 17. juli nr 100,1992 § 4.24 åpner for at ungdom med ”alvorlige atferdsvansker” kan plasseres i behandlingsinstitusjon uten eget samtykke i inntil 12 måneder. I § 4.24 defineres alvorlige atferdsvansker som ”alvorlig eller gjentatt kriminalitet, ved vedvarende misbruk av rusmidler eller på annen måte”.
I de senere år har det vært et utalt mål å redusere institusjonsplasseringene. Til tross for dette synes institusjonsplasseringer fremdeles å være et viktig tiltak både i Norge og andre land overfor ungdom med de mest omfattende problemene. I Norge har det vært lite forskning som har hatt fokus på § 4.24-plasseringene. På bakgrunn av kontekstuelle forskjeller i forhold til hvordan tiltak overfor denne gruppen er utformet, er det behov for mer forskning på dette temaet i Norge.
Målet med prosjektet er å få mer kunnskap om hva som er bakgrunn for at ungdom blir plassert i institusjon, hvordan ungdom selv opplever å være plassert i institusjon, og tiden etter plasseringen.
I prosjektet vil § 4.24 plasseringer bli studert med utgangpunkt i tre forskningsspørsmål.
1) Hva var bakgrunnen for at ungdommene ble plassert i institusjon i henhold til lov om barneverntjenester § 4.24?
2) Hvordan opplevde ungdommene å være plassert i en institusjon?
3) Hvordan opplevde ungdommene det å flytte fra institusjonen og hvilke oppfølging fikk de i den perioden?
