Cristin-prosjekt-ID: 456365
Sist endret: 2. oktober 2015 11:49
Cristin-prosjekt-ID: 456365
Sist endret: 2. oktober 2015 11:49
Prosjekt

Fra frafall til kvalitet - Helhetlig yrkesopplæring – og relevant yrkesfaglærerkompetanse - i samarbeid mellom skole, bedrift og høgskole

prosjektleder

Åse Norunn Nedrebø Bruvik
ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet - storbyuniversitetet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet - storbyuniversitetet

Finansiering

  • Høgskolen i Oslo og Akershus

Kontaktinformasjon

Sted
Åse Bruvik

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. januar 2015 Slutt: 31. desember 2018

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Fra frafall til kvalitet - Helhetlig yrkesopplæring – og relevant yrkesfaglærerkompetanse - i samarbeid mellom skole, bedrift og høgskole

Populærvitenskapelig sammendrag

Problemstilling

Oppgaven med å utforme en kvalitetssikret yrkesopplæring for fagopplæringens to første år i skolen ligger i hovedsak hos skoleledelsen. Skoleledelsen har etter KL06 i samarbeid med lærere store muligheter for å tilrettelegge undervisning på ulike måter, slik at undervisningen oppleves motiverende, relevant og meningsfull.

Det mest stabile i vår tid kan sies å være endring, og skoleledelsen oppgave er blant annet å skape et positivt engasjement for forandringer i skolen , samt å forstå behovet for å forandre etablerte rutiner og arbeidsmåter (Lillejord 2003). Dette forskningsprosjektet skal utvikle viktige kunnskap om hvilke samarbeidsmuligheter som kan benyttes mellom skole og bedrift for å kvalitetssikre at yrkesfaglig opplæring i skole blir i tråd med dagens retningslinjer til opplæring. Slik jeg tolker læreplanverket, handler dette om at den enkelte elev/lærling har krav på yrkesretting av opplæringen i tråd med sine interesser og behov (Dahlback m.fl; 2011).

(Foreløpig problemstilling) Hvordan kan innholdet i yrkesfaglærerutdanningen kvalitetssikres, slik at innholdet i yrkesfag og yrkesopplæringen blir relevant og meningsfull i hele opplæringsløpet og i tråd med nasjonale retningslinjer?

 

På bakgrunn av problemstillingen ønsker jeg å undersøke følgende spørsmål:

 

  1. Hvordan kan undervisningen yrkesrettes/interessedifferensieres i brede utdanningsprogram,  og hvordan kan skole og bedrift samarbeide for å sikre en helhetlig og relevant opplæring basert på elevenes og arbeidslivets behov?
  2. Hvilke kompetanse må lærere og instruktører inneha for å drive en opplæring i tråd med nasjonale krav?
  3. Hvordan kan relevant kompetanse for yrkesfaglærere og instruktører utvikles, og hvordan kan arbeidsmåter og innhold i yrkesfaglærerutdanningen videreutvikles for å sikre en bærekraftig og helhetlig yrkesopplæring.

Disse spørsmålene vil jeg besvare i tre vitenskapelige artikler.

Vitenskapelig sammendrag

Fag- og yrkesutdanningen har gjennom mange år fått kritikk både fra næringslivet, virksomheter i utdanningssystemet og gjennom Kunnskapsdepartementets egen evaluering av Reform 94, for å ikke være relevant nok (Blichfeldt 1996, KUF 1998-1999), verken i forhold til elevenes læringsbehov eller bransjenes kompetansekrav. Mange elever og bedrifter opplever dagens yrkesopplæring som lite meningsfull og yrkesrelevant (Sund 2003, 2005). Dette til tross for at styringsdokumenter og intensjonene i Kunnskapsløftet gir føringer og handlingsrom til å gi opplæring i tråd med både elevenes læringsbehov og virksomhetenes behov for kompetanse.

I Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006 (KL06), ble vg1 enda bredere i flere av de 9 yrkesfaglige utdanningsprogrammene, med et bredt spekter av ulike yrker en kan utdanne seg til. Læreplanene skal kunne tolkes mot ulike lærefag og, gjennom elevmedvirkning, bidra til å sikre en utdanning som passer til elevenes videre utdanning og interesser. Samtidig skal elevene bli kjent med utdanningsprogrammets yrker og utdanningsmuligheter.

Det er den enkelte Fylkeskommune som har ansvar for å organisere og tilrettelegge gjennomføringen av utdanningstilbudet, noe som gjør at det kan bli store kvalitetsmessige forskjeller. Undersøkelser viser at flere skoler tilbyr 3-5 valgmuligheter innen faget ”Prosjekt til fordypning” i flere utdanningsprogram. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene omfatter fra tre til ca sytti yrkesfag. Når vi vet at valgene av yrkesfag, som tilbys, er gjort på bakgrunn av skolens tilgjengelig lærerkompetanse], og ikke elevenes interesser og yrkesplaner, er ikke målet om en relevant og meningsfull yrkesopplæring i fokus. Det vil si at i en skole med vg1 Design og Håndverk, som har lærerkompetanse i blomsterdekoratør, frisør, kjole/drakt samt gullsmedfaget, blir ofte disse yrkesfagene vektlagt.

Noen skoler tilbyr obligatoriske yrkesmoduler i stasjonsundervisning som innbefatter noen eller alle yrkesfagene i utdanningsprogrammet. Skoleåret deles da inn i for eksempel seksukersperioder, hvor elevene forflytter seg fra stasjon til stasjon. Elevene tvinges dermed til å lære litt av mange yrkesfag som de kanskje ikke er interessert i, eller skal utdanne seg til, noe som på mange virker svært demotiverende (Dahlbach m.fl. 2011).

I forskriften Prinsipper for opplæringen, står det at motiverte elever har lyst til å lære, holder ut lengre og at mestring styrker evnen til å holde ut i motgang (Udir; 2006).Videre står det at skolen og lærebedriften skal:

•Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan gjøre bevisste verdivalg og valg av utdanning og framtidig arbeid. (Opplæringslova § 1-2, Forskrift kap. 22 og den generelle delen av læreplanverket).

  • Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i personlig utvikling og styrking av egen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse samt evne til demokratiforståing og demokratisk deltagelse. (Opplæringslova § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket)

Skoler som styrer valgmulighetene for ykesforankring i undervisningen, og det faglige innholdet ivaretar neppe intensjonen om demokrati og elevmedvirkning. (Dahlbach m.fl 2010).

 

Metode

Prosjektets hovedmål er å finne ut hvordan YFL kan videreutvikles basert på kunnskap om hvordan lærere på yrkesfaglige utdanningsprogram yrkesretter og interessedifferensierer undervisningen med utgangspunkt i elevenes behov, og hvordan eventuelt manglende tilpassing av opplæringen kan være en medvirkende årsak til det økende frafallet i yrkesfaglige utdanning. Det vil også være interessant å se nærmere på andre aktuelle årsaker til den negative trenden i dagens yrkesutdanning. Er innholdet i yrkesutdanningen dagsaktuelt og framtidsrettet og i henhold til kunnskapsløftets føringer om å stimulere elevenes lærelyst og nysgjerrighet, samt utvikling av egne evne og talenter i henhold til interesser og forutsetninger? (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) Disse spørsmålene kan ses i sammenheng med yrkesretting og interessedifferensiert undervisning, hvor hensikten er å motivere eleven til lærelyst og nysgjerrighet, slik at innholdet i undervisningen oppleves relevant og gir eleven noen ”svar” i henhold til eget utdanning/yrkesvalg. Motiverende og yrkesrettet undervisning kan i denne sammenheng ses på som en helhet hvor yrkesrettet undervisning skaper motivasjon for læring, og motiverende undervisning skaper nysgjerrighet og lærelyst.

 

Jeg ønsker videre å se om kompetanseheving av instruktører i bedrift kan bidra til en felles forståelse for en helhetlig yrkesopplæring fra vg1 til vg3, som igjen kan kvalitetssikre at yrkesutdanningen oppleves relevant og meningsfull  for den enkelte elev/lærling uansett hvilket yrke de utdanner seg til. Kunnskapsløftet sier at helhet og sammenheng, relevans og meningsfull opplæring er viktige faktorer i dagens opplæringssystem. I dagens hovedmodell som er to år på skole og to år i bedrift må det være en glidende overgang fra VG1 til VG2 i skole og til læretiden i bedrift, for at opplæringen skal oppleves som helhetlig og sammenhengende. Av den grunn bør yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk prege opplæringen under hele utdanningsløpet for å gi en helhetlig og meningsfull opplæring. (Bruvik; 2009) Dette gjenspeiler Hiim og Hippe sin definisjon på yrkesdidaktikk som: praktisk-teoretisk planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av yrkesspesifikke utdannings, undervisnings- og læringsprosesser i skole og bedrift (Hiim og Hippe;1998). I henhold til opplæring i bedrift er det viktig at opplæringsansvarlig innehar kompetanse til å formidle kunnskap på en meningsfylt og relevant måte for den enkelte (Bruvik; 2007). Det som kan oppleves som en god opplæring for en, er kanskje ikke den beste for en annen. I den sammenheng handler det ikke om den faglige kompetanse til opplæringsansvarlige, men hvordan det kan legges til rette slik at lærlingen utvikler kompetanse og måten de får brukt kompetansen på gjennom opplæringen. (Bruvik; 2009)

 

Forskningsspørsmålene krever en kvalitativ tilnærming i form av observasjon, intervjuer og spørreundersøkelse, som skal gi dybdekunnskap om disse temaene. En aktiv deltagelse sammen med aktørene vil være nødvendig i den empiriske delen av prosjektet. Hiim definerer aksjonsforskning som en systematisk, profesjonell, praktisk-teoretisk arbeids- og utviklingsprosess, der hensikten er å forbedre utdanningen gjennom systematiske undersøkelser og dokumentasjon. (Hiim 2010; 48) Aksjonsforskningsprosessen vil ha en pragmatisk tilnærming i starten av prosjektet ved bruk av spørreundersøkelse og observasjon og dybdeintervjuer i sluttfasen av datainnsamlingen.

 

 

prosjektdeltakere

prosjektleder
Aktiv cristin-person

Åse Norunn Nedrebø Bruvik

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet - storbyuniversitetet
Aktiv cristin-person

Ursula-Georgine Småland Goth

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet - storbyuniversitetet

Nina Amble

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet - storbyuniversitetet
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger
Aktiv cristin-person

Grete Haaland

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet - storbyuniversitetet
1 - 4 av 4