Fag- og yrkesutdanningen har gjennom mange år fått kritikk både fra næringslivet, virksomheter i utdanningssystemet og gjennom Kunnskapsdepartementets egen evaluering av Reform 94, for å ikke være relevant nok (Blichfeldt 1996, KUF 1998-1999), verken i forhold til elevenes læringsbehov eller bransjenes kompetansekrav. Mange elever og bedrifter opplever dagens yrkesopplæring som lite meningsfull og yrkesrelevant (Sund 2003, 2005). Dette til tross for at styringsdokumenter og intensjonene i Kunnskapsløftet gir føringer og handlingsrom til å gi opplæring i tråd med både elevenes læringsbehov og virksomhetenes behov for kompetanse.
I Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006 (KL06), ble vg1 enda bredere i flere av de 9 yrkesfaglige utdanningsprogrammene, med et bredt spekter av ulike yrker en kan utdanne seg til. Læreplanene skal kunne tolkes mot ulike lærefag og, gjennom elevmedvirkning, bidra til å sikre en utdanning som passer til elevenes videre utdanning og interesser. Samtidig skal elevene bli kjent med utdanningsprogrammets yrker og utdanningsmuligheter.
Det er den enkelte Fylkeskommune som har ansvar for å organisere og tilrettelegge gjennomføringen av utdanningstilbudet, noe som gjør at det kan bli store kvalitetsmessige forskjeller. Undersøkelser viser at flere skoler tilbyr 3-5 valgmuligheter innen faget ”Prosjekt til fordypning” i flere utdanningsprogram. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene omfatter fra tre til ca sytti yrkesfag. Når vi vet at valgene av yrkesfag, som tilbys, er gjort på bakgrunn av skolens tilgjengelig lærerkompetanse], og ikke elevenes interesser og yrkesplaner, er ikke målet om en relevant og meningsfull yrkesopplæring i fokus. Det vil si at i en skole med vg1 Design og Håndverk, som har lærerkompetanse i blomsterdekoratør, frisør, kjole/drakt samt gullsmedfaget, blir ofte disse yrkesfagene vektlagt.
Noen skoler tilbyr obligatoriske yrkesmoduler i stasjonsundervisning som innbefatter noen eller alle yrkesfagene i utdanningsprogrammet. Skoleåret deles da inn i for eksempel seksukersperioder, hvor elevene forflytter seg fra stasjon til stasjon. Elevene tvinges dermed til å lære litt av mange yrkesfag som de kanskje ikke er interessert i, eller skal utdanne seg til, noe som på mange virker svært demotiverende (Dahlbach m.fl. 2011).
I forskriften Prinsipper for opplæringen, står det at motiverte elever har lyst til å lære, holder ut lengre og at mestring styrker evnen til å holde ut i motgang (Udir; 2006).Videre står det at skolen og lærebedriften skal:
•Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan gjøre bevisste verdivalg og valg av utdanning og framtidig arbeid. (Opplæringslova § 1-2, Forskrift kap. 22 og den generelle delen av læreplanverket).
- Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i personlig utvikling og styrking av egen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse samt evne til demokratiforståing og demokratisk deltagelse. (Opplæringslova § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket)
Skoler som styrer valgmulighetene for ykesforankring i undervisningen, og det faglige innholdet ivaretar neppe intensjonen om demokrati og elevmedvirkning. (Dahlbach m.fl 2010).