Cristin-prosjekt-ID: 492489
Sist endret: 19. november 2015 12:22
Cristin-prosjekt-ID: 492489
Sist endret: 19. november 2015 12:22
Prosjekt

Samhandling og utvikling av helse og omsorgstjenester i Ytre Namdal og Bindal et følgeforskningsprosjekt

prosjektleder

Oddbjørn Johansen
ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Nord universitet

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Helsefag

Emneord

Samhandlingsreformen • Tverrfaglig samarbeid • Forebygging

Kategorier

Prosjektkategori

  • Faglig utviklingsarbeid

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. august 2015 Slutt: 1. juni 2017

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Samhandling og utvikling av helse og omsorgstjenester i Ytre Namdal og Bindal et følgeforskningsprosjekt

Tittel

Populærvitenskapelig sammendrag

Med utgangspunkt i Samhandlingsreformen, nasjonale mål og prioriteringer har kommunene Bindal, Leka, Nærøy og Vikna  i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF siden 2010 gjennomført flere samarbeidsprosjekter. Flere av disse prosjektene er dokumenter blant annet i følgende dokumenter:

  • Rapport fra forprosjekt ”Ny organisering av psykisk helsetjeneste i Ytre Namdal” av 25.08. 2011. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene, helseforetaket og Mental Helse Nærøy og Vikna.

  • Prosjektrapport ”Region Ytre Namdal og Bindal – Samhandlingsreformen” av 18.01. 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene, der helseforetaket var representert i styringsgruppa.

  • Anbefaling vedrørende «Lokalmedisinske tjenester – psykisk helsevern, rus og somatiske tjenester i Bindal og Ytre Namdal». Helsetjenester innen psykiatri, rus, somatikk, herunder tilbud om øyeblikkelig hjelp og dagtilbud. Desember 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene og helseforetaket.

Kommunene tok kontakt med HiNT for å undersøke mulighet for et samarbeid mellom kommunene og høyskolen om følgeforskning knyttet til dette prosjektet.

Forskningsfokus

I dette følgeforskningsprosjektet ønsker en fokus på hvordan tiltakene styrker og bygger på de grunntjenestene og ressursene som finnes i organisasjonene hvor følgende tre områder ble trukket fram som sentrale:

  • Hvordan tiltakene henger sammen i en tiltakskjede
  • Hvordan tiltakene tetter huller i dagens tjenestetilbud
  • Syn, erfaring og oppfattelse av utfordringer i forbindelse med begrepene samordning og samarbeid.

Gjennom følgeforskningen skal de ansvarlige levere to delrapporter og en oppsummerende rapport. De to delrapportene vil i hovedsak ha som formål å bidra til utvikling og justering av de implementerte tiltak. Den oppsummerende rapporten vil peke på suksefaktorene og hvilke utfordringer kommunene står over i fohold til å utvikle tjenesten sin med tanke på å infri samhandlingsreformens intensjoner og utviklingen av kommunenes primærhelsetjeneste 

 

Metode

Følgeforskning

Prosjektgruppen ønsker at prosjektet skal følges opp av HiNT gjennom følgeforskning.

I første møte mellom prosjektledere og representantene fra HiNT kom ble det klart at prosjektet ønsker bistand både sett i forhold til prosjektets utvalg av tiltak, implementering og effekt av de foreslåtte tiltak. Slik vi forstår dette vil dette kreve ulike tilnærmingsmåter. I utgangspunktet handler dette om utvikling av det samlede fagmiljøet i de fire anliggende kommuner samt DPS på Kolvereid.  

Slik vi vurdere prosjektet har det som mål å utvikle nye samhandlingsrutiner og samtidig bidra til en generell kompetanseheving i organisasjonen. Det kan derfor være naturlig å hente elementer fra en aksjonsbasert helhetsmodell.

Rennemo skriver «De fleste organisasjoner av i dag opplever omgivelser som setter krav til økende forandring og kompetanseutvikling for å kunne levere de resultat som kreves». Samhandlingsreformen gir kommunene utfordringer som krever at de utvikler nye arbeidsmodeller/metoder. Rennemo beskriver at modellen bygger på fire bein. Aksjonsbasert Utforskning, Aksjonsbasert Produksjon, Aksjonsbasert Formidling og Aksjonsbasert Kunnskap. Rennemo sin modell er inspirert av aksjonsforskning og bygger på prinsippet av en forsker sammen med det aktuelle fagmiljøet og ikke på organisasjonen.

Aksjonsforskning er ikke lett å definere. Slik vi vurderer det er det mer en måte å drive forskning på snarere enn en spesifikk metode. Men i likhet med samfunnsarbeid inngår forskeren i aksjonsforskning i det miljøet forskningen bedrives. Forskeren driver forsknings- og utviklingsarbeid sammen med praksisfeltet og ikke på praksisfeltet. Dens styrke ligger i dens fokus på å generere løsninger på praktiske problemer og dens evne til å øke mestringsevnen hos de som implementerer aktiviteter -  får de til å engasjere seg i utforskning og i påfølgende “utvikling” eller i å iverksette tiltak. Fagfolk kan velge å forske på sin egen praksis, eller en forsker kan bli hentet utenfra for å hjelpe dem med å identifisere problemer, finne praktiske løsninger og sette dem ut i livet. Dette krever at forskeren sammen med aktørene systematisk overvåker og vurdere prosessen og de forandringene som må til. Et viktig element i aksjonsforskning er at utviklingen av egen praksis vil generere spørsmål som krever søking eller utvikling av ny teori eller kunnskap. Teoriutviklingen er med andre ord i aksjonsforskning praksisdrevet.

 

prosjektdeltakere

prosjektleder
Aktiv cristin-person

Oddbjørn Johansen

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet

Heidi Haug Fjone

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet
1 - 2 av 2