Den enkelte kommune forbedrer sitt arbeid med resultater målt ved lokale og nasjonale kartlegginger. Målsettingene ved prosjektet er at det skal bidra til å styrke regionen som et kompetansefellesskap, utvikle kvalitetsarbeidet gjennom bruk av kvalitetssystemer (jfr. opplæringsloven § 13.10) og analyseverktøy, bidra til å se fag- og kompetansemobilisering på tvers i regionen og sørge for gode samarbeidsformer mellom alle nivåer i skolen.
Samhandling i og mellom nivåene i kommuner
Både nasjonale og internasjonale studier viser at strategier som vektlegger sammenheng mellom ulike nivåer i en organisasjon kan bidra til å heve kvaliteten i skolene (DuFour & Marzano, 2011). Et tett samarbeid mellom den formelle og utøvende skoleeier, der skoleadministrasjonen bidrar med informasjon og kunnskap slik at politikere kan utforme tydelige målsettinger for kvaliteten i skolen, er viktig. Målet må være at de vedtatte overordnede skolepolitiske målsettingene i en kommune får konsekvenser for den opplæringen elevene møter i klasserommet. For å oppnå dette, se ut til at samhandling og dialog på tvers av nivåene i skolesystemet er en nøkkelfaktor (Roald, 2010).
For små kommuner er det særlig viktig å utvikle nettverk og kompetanse i et regionalt perspektiv. Dette handler om å legge til rette for, og bygge en bærekraftig organisasjonskapasitet for det utøvende skoleeierskapet og ved de enkelte skolene gjennom delte verdier og mål, kollektivt samarbeid på alle nivå (Langfjæran et al., 2009).
Kapasitet
Høyt presterende skoler kjennetegnes av et personale som kollektivt utvikler seg kontinuerlig. Forutsetningen for å lykkes med å skape skoler som gode kunnskapsorganisasjoner er å jobbe med læreres og skolelederes kollektive kapasitet kontinuerlig. Kollektiv kapasitet er et resultat av at hele skolesystemet forbedres.
Kvalitetssikringssystem
Opplæringsloven § 13-10 pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for å vurdere om og følge opp at skoleeier etterlever opplæringslovverket. Skoleeier står fritt til selv å utforme dette systemet under forutsetning av det fyller kravet til forsvarlighet. Utvikling, implementering og drift av et kvalitetssikringssystem vil i stor grad være avhengig av god kompetanse på skoleledernivå.
Vi vil vektlegge bruk av data som en del av kvalitetssikringssystemet. Internasjonale studier viser tydelig at aktiv bruk av data i skolen forbedrer elevenes læringsutbytte (Bernardt, 2013, Fullan, 2011). Elevenes potensial for læring realiseres best når fokuset er på hva de har lært og hvilken framgang de har. Men forutsetningen er selvsagt at data analyseres og omsettes til pedagogisk praksis som forbedrer læringen.