KaNo-prosjektet ble startet på oppfordring fra Kreftforeningen ut ifra deres erfaringer og satsing på Unge og kreft i 2008. De fleste unge som får kreft overlever kreftsykdommen, men forskning viser at mange unge som har gjennomgått kreftbehandling opplever at overgangen fra behandling til et hverdagsliv kan være tøff. Prosjektet fikk navnet “KaNo” fordi mange etter avsluttet behandling stiller seg spørsmålet “hva nå?” eller “ka no?”.
Det har vært lite forskning på rehabilitering av unge kreftpasienter både nasjonalt og internasjonalt. Kano-prosjektet tok sikte på å utvikle og teste et målrettet og strukturert rehabiliteringsprogram for unge mellom 18 – 35 år som hadde gjennomgått kreftbehandling.