Dette er et doktorgradsprosjekt som bruker hermeneutisk-retorisk metode for å analyse tre sentrale tunström-tekster: Novellen "Skenäktenskap" og romanene De heliga geograferna og Juloratoriet.
Novellen handler om en mannlig konduktør som møter en kvinnelig konduktør et kort øyeblikk (to minutter) hver gang deres motgående tog møtes. For å "møtes" oftere går de ut av sine egne kropper og møtes som astrallegemer i luften over Vara stasjon.
Fortelleren Jacob i De heliga geograferna inngår en slags pakt med en demonisk figur som skal hjelpe ham med å fortelle historien om sin egen far, presten Hans Cristian Wermelin, og på den måten fortsette dialogen med faren som døde allerede da Jacob var en ung gutt. Historien til faren blir både en historie om faren og om et merkelig geografisk selskap som han slutter seg til, men det blir etterhvert også historien om Jacob selv og hvordan han skal løse oppgaven om å skrive om sin egen fag.
Romanen Juloratoriet er en generasjonsfortelling som handler om restaurering etter et stort tap. Solveig Nordenstam, som er det lokale korets store stjerne, omkommer på vei til øving. Koret skal sette opp bachs Juleoratorium, men planene skrinlegges da Solveig dør. I en rik fortelling som både foregår på den svenske landsbygden (Sunne) og den absolutte motpol på jordkloden (New Zealand) følger vi Solveigs mann (Aron), sønn (Sidner) og sønnesønn (Victor) til musikkstykket endelig settes opp tre generasjoner etter den opprinnelige tidsplanen.
Avhandlingen består av grundige nærlesninger som ser på viktige narratologiske kategorier som rom, tid, fortelling og mening, og som som ser på fortellingene i forhold til tematiske størrelser som Gud, musikk, sorg, galskap mm.