Cristin-prosjekt-ID: 502029
Sist endret: 25. januar 2017 11:12

Cristin-prosjekt-ID: 502029
Sist endret: 25. januar 2017 11:12
Prosjekt

Personlige narrativer som medierende artefakt i studentenes profesjonsutvikling

prosjektleder

Tjalve Gjøstein Madsen
ved Høgskulen på Vestlandet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Høgskulen på Vestlandet

Tidsramme

Avsluttet
Start: 29. januar 2016 Slutt: 30. juni 2017

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Personlige narrativer som medierende artefakt i studentenes profesjonsutvikling

Populærvitenskapelig sammendrag

Utgangspunktet for prosjektet er å finne pedagogiske grep som kan bidra til å gjøre studentene bevisste sine egne sterke og svake sider som lærer. En bevisstgjøring som er forankret i egen historie og personlig forhold og dermed kan bli robust og bærekraftig når studentene etter endt utdanning kommer ut i den praktiske lærergjerningen. Det er tilbakemeldinger fra forskere som er kritiske til hvor mye og hvor lenge sporene fra lærerutdanningen er styrende for de nyutdannete lærernes praktiske yrkesutøvelse etter at de forlater lærerutdanningen. Det kan derfor være gode grunne til å lete etter grep som forankrer forskning og teori i studentene på en måte som er levedyktig i møte med en krevende og variert skolevirkelighet. Bruk av personlige narrativer er i seg selv ikke noe nytt inne profesjonsutdanningene. Men dagens grunnskolelærer-utdanning (GLU) på HiB har i liten grad jobbet med dette på en systematisk måte. Det er viktig å presisere at når jeg her snakker om systematisk bruk av personlige narrativer, så er dette en tilnærming som i vesentlig grad bruker «narrative inquiry» som metode. Her er selve fortellingen bare en liten del. Det er hvordan fortellingen brukes som etter min mening gjør dette interessant. Stikkordene her er kobling av fortellingen til sted, tid (temporality) og kultur, samt hvordan denne bearbeides gjennom deling/åpenhet, gjenfortelling/drøfting og endring utvikling av praksis.

Den pedagogiske tilnærmingen er også interessant ut fra et utdanningspolitisk perspektiv. Tilnærmingen i dette prosjektet bygger på en ontologisk og epistemologisk tradisjon som på mange måter går i motsatt retning av den rådende diskursen innen høyere utdanning i dag. En diskurs som legger mer trykk på standardisering og nasjonal testing av felles pensum og læringsutbytter.

Vitenskapelig sammendrag

Forskningsspørsmålet og mål for prosjektet

Det generelle forskningsspørsmålet er hvordan videreutvikle en pedagogisk tilnærming som kan bidra til lærerstudentenes forståelse og utvikling av egen praksis i klasserommet.

Det kortsiktige målet i prosjektet er å videreutvikle en undervisning i lærerutdanningen som kan bidra til å utvikle studentenes arbeid i klasserommet under praksisperiodene.

Det langsiktige målet for prosjektet er å bidra til en lærerutdanning som er robust og bærekraftig for nyutdannete lærere i sitt arbeidet i skolen etter grunnutdanningen.

Teorigrunnlag

Arbeidet med personlige fortellinger ligger i en fenomenologisk vitenskapstradisjon og er inspirert av og bygger på narrativ inquiry og kvalitativ metode artikulert av Chaine et al. (Caine, 2013), Clandinin et al. (Clandinin, 2007) og collaborative autoetnografi beskrevet av Chang (Chang, Ngunjiri, & Hernandez, 2012). Prosjektet er videre forankret i Deweys (Dewey, 1998) sine ideer om forholdet mellom erfaring og utdanning. Sosio-kulturelle teorier og perspektiver blir brukt til å forstå de kulturelle og situerte aspektene av læringsprosessene  (Dysthe, 2003; Vygotskij, Cole, John-Steiner, Scribner, & Souberman, 1978; Wenger, 1998). Bruners teori (Bruner, 1990) blir trukket inn for å sette lys på betydningen av mening i læringsprosessen. Vi vil i tillegg bruke begrep fra kritisk teori fra Freire (Freire, 2000) for å diskutere erfaringene i et utdanningspolitisk perspektiv.

Metode

Narrative inquiry er hovedmetoden. Samtidig har prosjektet har elementer av aksjonsforskning og grounded theory, jf påfølgende avsnitt under.

Prosjektet vil primært være et utviklingsprosjekt der vi også kan bruke elementer fra aksjonsforskning (Lauer, 2006; Mertler, 2006; Mills, 2007) i et samarbeid både med praksislærere i grunnskolen og fagpersonale ved pedagogikkseksjonen/HiB. I og med at det pr. i dag er usikkert hvem som har anledning til å delta i dette prosjektet, jf personalsituasjonen og arbeidsplaner på seksjonen, kan deltakerne bli alt fra 30 til 350 studenter. Metoder og tilnærming må derfor tilpasses underveis, men det er etter min mening mulig å få gjennomført prosjektet innen dette mildt sagt åpne deltakerantallet.

Datagrunnlaget vil bygge på observasjon fra studentpraksis, fokusgruppeintervjuer og felles survey/spørreskjema.

Intervjuene transkriberes og de videre kodingene og analysene vi bli foretatt ut fra de kategoriene som trer frem av materialet jf grounded theory (Glaser & Strauss, 1999). Det vil i utgangspunktet være naturlig å lete etter koblinger mellom studentenes praktiske handlinger i praksisperiodene og deres begrunnelser og forklaringer av disse med utgangspunkt i a) personlige erfaringer/fortellinger og b) pedagogisk teori.

Resultatet tenkes publisert i nasjonalt, event. internasjonalt tidsskrift og/eller fagblad (eks. Uniped, Norsk pedagogisk tidsskrift, Teaching and Teacher Education, Bedre skole etc)

prosjektdeltakere

prosjektleder

Tjalve Gjøstein Madsen

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Høgskulen på Vestlandet
Aktiv cristin-person

May Britt Revheim Brekke

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet
1 - 2 av 2