Hells Angels, verdens mest kjente og mektigste «outlaw» motorsykkelklubb som opererer i over 50 land verden over, gikk i 2010 til sak mot den ikoniske motedesigneren Alexander McQueen for misbruk av deres varemerke. Saken mot McQueen viste for hele verden at Hells Angels er besatt av å beskytte sitt åndsverk. Dette fokuset på beskyttelse av åndsverk har siden 1970-tallet sakte spredt seg verden over blant motorsykkelklubber generelt. Dette at de mest beryktete og selverklært «outlaw» motorsykkelklubbene i verden søker beskyttelse via det samme lovverket de i prinsippet stiller seg på siden av, reiser en rekke spørsmål knyttet til hvordan disse møtene mellom disse klubbene og samfunnet for øvrig, både på det lovlige og ulovlige plan, er. Prosjektet Gjenger, Varemerker og Åndsverk har en komparativ tilnærming og reiser større spørsmål om legalitet og merkevarebeskyttelse, såvel som det «magiske» og det «fetisjistiske» i moderne merkevarer (spesielt relevant her er følgende artikkel produsert innenfor rammene av prosjektet: Kuldova, T. 2016. Hells Angels Motorcycle Corporation in Fashion Business: Interrogating the Fetishism of the Trademark Law, Journal of Design History). Ved å betrakte de store «outlaw» motorsykkelklubbene som framgangsrike merkevarer utforsker prosjektet de ikoniske merkevarenes makt og rolle i dagens samfunn (spesielt relevant her er følgende artikkel produsert innenfor rammene av prosjektet: Kuldova, T. 2017. The Sublime Splendor of Intimidation: Outlaw Biker Aesthetics of Power, Visual Anthropology). Prosjektet er også utformet for å forstå hvordan «outlaw» motorsykkelklubber bruker loven og lovlig forretningsvirksomhet for å fremme sine interesser og skaffe seg makt på tvers av skillet mellom lovlig og ulovlig, slik at de speiler hvitsnippkriminalitet (spesielt relevant her er følgende redigerte verk produsert innenfor rammene av prosjektet: eds. Kuldova, T. & Sanchez-Jankowski, M., 2017, Outlaw Motorcycle Clubs and Street Gangs: Scheming Legality, Resisting Criminalization, New York: Palgrave Macmillan).Dermed fokuserer prosjektet også på større spørsmål, som måten uformell makt legitimeres på i samfunnet. Denne sosiale prosessen begrenser seg ikke til «outlaw» motorsykkelklubber som higer etter å forbedre sitt omdømme i et forsøk på å kjempe mot anklager om organisert kriminalitet, men omfatter også handlingsmønstret hos selskaper som sliter med ulike typer skandaler og anklager. Her er filantropi og bedrifters samfunnsansvar fenomener det er verdt å undersøke komparativt som legitimering av uformell makt, enten det dreier seg om organiserte kriminelle grupper eller selskaper (spesielt relevant her er følgende artikkel produsert innenfor rammene av prosjektet: Kuldova, T. 2017. When Elites and Outlaws do Philanthropy: On the Limits of Private Vices for Public Benefit, Trends in Organized Crime). På ulike måter undersøker prosjektet på dialektisk vis «outlaw» motorsykkelklubbers og moderne merkevarers logikk, og fokuserer på hva som er å hente hvis vi tenker på det ene slik vi tenker på det andre. Med andre ord, hva kan «outlaw» motorsykkelklubber lære oss om hva moderne merkevarer, forretningsliv og politikk er, og omvendt? Prosjektet fokuserer på «outlaw» motorsykkelklubber i det sentrale Europa (Østerrike, Tsjekkia, Slovakia og Tyskland) og benytter seg av etnografisk og historisk forskning, kombinert med media-analyser og juridiske analyser.
