Cristin-prosjekt-ID: 519679
Sist endret: 14. september 2016 12:12
Cristin-prosjekt-ID: 519679
Sist endret: 14. september 2016 12:12
Prosjekt

Etablering av kommunale tverrfaglige læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste i Nord-Trøndelag

prosjektleder

Ingela Christina Enmarker
ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Nord universitet

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Helsetjeneste- og helseadministrasjonsforskning

Emneord

Legemiddelbruk • Kompetanseheving • Tverrfaglig samarbeid • Legemiddelbehandling • Pasientsikkerhet

HRCS-helsekategori

  • Generell helserelevans

HRCS-forskningsaktivitet

  • 8.1 Organisering og levering av tjenester

Kategorier

Prosjektkategori

  • Faglig utviklingsarbeid

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. desember 2014 Slutt: 30. november 2016

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Etablering av kommunale tverrfaglige læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste i Nord-Trøndelag

Populærvitenskapelig sammendrag

Etter Pasientsikkerhetsprogrammets modell ble læringsnettverk for riktig legemiddelbruk gjennomført i sykehjem og hjemmetjenester i 11 nordtrønderske kommuner i perioden 2013-2014. Gjennom læringsnettverket fikk kommunene opplæring og trening i systematisk forbedringsarbeid, tverrfaglig samarbeid og tverrfaglige legemiddelgjennomganger (LMG) og samstemming av legemiddellister. Prosjektets hensikt var å undersøke i hvilken grad gjennomføring av læringsnettverk i sykehjem og hjemmetjenesten i Nord-Trøndelag hadde ført til bedre samhandling og kunnskapsspredning om riktig legemiddelbruk og dermed tryggere legemiddelbehandling hos pasientene.

Prosjektet hadde fire delprosjekt med både kvalitative og kvantitative metoder. Det første delprosjektet identifiserte og kartla legemiddelrelaterte problemer funnet i kommunenes LMG ved to målepunkt. I tre av delprosjektene anvendes fokusgruppeintervjuer med til sammen 7 grupper og 31 deltakere (sykepleiere, vernepleiere, farmasøyter). Det ble også gjennomført en spørreundersøkelse som inkluderte 75 respondenter.

Resultatet viste at Læringsnettverket har igangsatt en prosess mot tryggere legemiddelbruk for pasienter og brukere i tjenesten. Kvalitetsforbedringer er registrert, men framstår som fragmenterte og skjøre ett år etter avsluttet læringsnettverk. Det mest konkrete forbedringstiltaket var gjennomføring av tverrfaglige LMG. Legemiddelforskrivningen er med stor sannsynlighet tryggere for de pasientene som får gjennomgått sine legemidler. Faglig utvikling kunne ses blant sykepleiere som sa at de fått mer farmakologisk innsikt, forståelse for sammenhenger og eget ansvar for å observere og formidle kunnskap til samarbeidende fagpersoner. Sykepleierne opplevde en kompetanseheving i det daglige som de mener kommer alle pasientene til gode.

Tverrfaglige LMG ser imidlertid ikke ut til å ha festet seg som en del av varig praksis. Både gjennomføring av LMG, samstemming og god dokumentasjon framstår som en ideell praksis man strekker seg etter, men som fort skyves på om rammene ikke er tilrettelagt. Uklare ansvarsforhold, manglende møtearena, lite spredning av kunnskap og ulik forståelse for målsetting eller nødvendighet av tiltak framstår som barrierer. Omsorgsnivå spiller også en rolle. Hjemmesykepleien er preget av mer uforutsigbarhet og mindre oversikt enn sykehjemmet.

Informantene oppgav at tverrfaglig samarbeid generelt er i positiv utvikling. Om dette skyldes læringsnettverket eller bedre kommunikasjonssystem er ikke lett å si. Perspektivet på tverrfaglighet leveres først og fremst av sykepleiere. Økt bevissthet, kompetanse og motivasjon hos sykepleieren eller farmasøyten bærer lite frukt om ikke legen er med. Legene var dårlig representert i læringsnettverket, men kompetanseheving og bevisstgjøring i seg selv er trolig ikke nok. Muligens trengs flere virkemidler av organisatorisk eller juridisk art før man kan se at trygg legemiddelbruk blir et felles anliggende.

Fremdeles står mange spørsmål ubesvart i arbeidet med å trygge legemiddelbruken i kommunale helse og omsorgstjenester. Det er behov for mer kunnskap om hvordan:

  • Ulike omsorgskontekster utfordrer legemiddelsikkerhet og samhandling
  • Pasienter, brukere og pårørende opplever sin medvirkning og involvering
  • Forbedringstiltak innvirker på pasientens kliniske helsetilstand og opplevelse av livskvalitet
  • Leger arbeider med legemiddelsikkerhet for sine pasienter, og hvilket ansvar de mener de har for samhandling og evt. forbedringstiltak

 

Vitenskapelig sammendrag

Etter Pasientsikkerhetsprogrammets modell, ble læringsnettverk for riktig legemiddelbruk gjennomført i sykehjem og hjemmetjenester i 11 nordtrønderske kommuner i perioden 2013-2014. Gjennom læringsnettverket fikk kommunene opplæring og trening i systematisk forbedringsarbeid, tverrfaglig samarbeid og tverrfaglige legemiddelgjennomganger og samstemming av legemiddellister. Kunnskapsspredning og implementering av god praksis var ønsket og forventet.

Overordnet hensikt var å kartlegge og undersøke i hvilken grad gjennomføring av læringsnettverk i sykehjem og hjemmetjenesten i Nord-Trøndelag har ført til bedre samhandling og kunnskapsspredning om riktig legemiddelbruk og dermed tryggere legemiddelbehandling hos pasienter/brukere.

Prosjektet ble delt i fire delprosjekt og har anvendt både kvalitative og kvantitative metoder. Prosjektet identifiserte og kartla legemiddelrelaterte problem (LRP) funnet i kommunenes legemiddelgjennomganger (LMG) ved to målepunkt. Det ble gjennomført fokusgruppeintervju i tre av delprosjektene med til sammen 7 grupper og 31 deltakere (sykepleiere, vernepleiere, farmasøyter). Det ble også gjennomført en spørreundersøkelse som inkluderte 75 respondentert.

Antallet gjennomførte legemiddelgjennomganger var redusert ett år etter læringsnettverket, fra 148 LMG ved målepunkt 1 til 22 LMG ved målepunkt 2. I det totale utvalget var de vanligste LRP; unødvendig legemiddel, mangelfullføring av legemiddelliste og behov for tillegg av legemiddel. For ca. 88 % av pasientene førte legemiddelgjennomgangen til endret behandling.

Resultat fra fokusgruppeintervjuene viste at informantene erfarte kvalitetsforbedringer etter læringsnettverket, men at disse var skjøre og varierende. Forbedringene handlet om oppnåelse av lokale målsettinger, lavere terskel for å ta kontakt med andre fagpersoner, leger som var imøtekommende og tok initiativ, og opplevelse av egen læring og ny faglig bevissthet. Informantene erfarte også økt forståelse for hva de ulike fagpersonene bidrar med og har ansvar for i det tverrfaglige samarbeidet. Visse systemfaktorer ble oppfattet som suksessfaktorer for forbedringsarbeidet, og som barrierer når de manglet. Faktorene handlet blant annet om ledelsesforankring, ressurser og organisering. Hjemmesykepleien som kontekst ble sett som mer uforutsigbar og mindre oversiktlig enn sykehjemmet. Sykepleiere i hjemmesykepleien uttrykte bekymring for sine pasienter. De var klar over at de kanskje ikke hadde tett nok kontakt til å observere tilstrekkelig, men også tydelige på at fastlegene ikke alltid var lydhøre for problematikken.

Det er mye som tyder på at praksisfeltet har en «prosjektforståelse» av læringsnettverket og at forbedringstiltak er noe som medfører tilleggsaktivitet eller merarbeid. Selv om enkeltpersoner sier de har fått økt kunnskap og bevissthet er det usikkert hvor godt den er festet i systemene. Tiltakene er blitt en del av daglig praksis på svært få arbeidssteder og kunnskapsspredningen oppfattes som beskjeden. Tverrfaglig samhandling viser seg som både krevende og stimulerende. Informantene oppgir at tverrfaglig samarbeid generelt er i positiv utvikling. Perspektivet på tverrfaglighet leveres først og fremst av sykepleiere i prosjektet. Økt bevissthet, kompetanse og motivasjon hos sykepleieren eller farmasøyten bærer lite frukt om ikke legen er med. Legene var dårlig representert i læringsnettverket. Muligens trengs flere virkemidler av organisatorisk eller juridisk art før man kan se at trygg legemiddelbruk blir et felles anliggende.

 

Metode

Prosjektet er inndelt i fire delprosjekter. Både kvantitative og kvalitative metoder er brukt.

For å kartlegge og identifisere legemiddelrelaterte problemer benyttet delprosjekt 1 en kvantitativ metode. Metoden ble anvendt ved to målepunkt:

  • Identifiserte legemiddelrelaterte problemer som var registrert mens læringsnettverket pågikk.
  • Identifiserte legemiddelrelaterte problemer ett år etter avsluttet læringsnettverk

En norsk konsensus for klassifisering av legemiddelrelaterte problemer ble valgt som verktøy (Ruths et al, 2007). Verktøyet består av seks hovedkategorier med 12 underkategorier.

Innsamling av data foregikk som et samarbeid mellom ekstern farmasøyt fra prosjektgruppa og kontaktsykepleier i den enkelte enhet i kommunene. Datainnsamlingen krevde tilgang til journalopplysninger. Farmasøyten evaluerte ikke legemiddelgjennomgangene som var utført. Kun kommentarer, vurderinger og endringer som var gjort på legemiddellisten ble registrert. Registreringen ble fylt ut i nevnte verktøy. SPSS versjon 22 ble benyttet for å analysere data.

Det ble ikke registrert noen direkte personidentifiserende opplysninger og heller ikke foretatt noen vurdering eller endring av behandlingen til pasienter/brukere. Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste godkjente behandlingen av personopplysninger (Prosjektnummer: 40240).

For å undersøke suksessfaktorer for god samhandling ble det gjennomført fokusgruppeintervjuer i delprosjekt 2. Ønsket var å intervjue sykepleiere, farmasøyter og leger som hadde vært deltakere i læringsnettverket.Fokusgruppeintervjuene ble gjennomført av to forskere; en moderator og en forsker som noterte underveis. Lydopptak ble senere transkribert. Analysen av intervjuene baserte seg på systematisk tekst kondensering.Utvalget i delprosjekt ble 3 fokusgrupper med til sammen 13 deltakere.

For å undersøke læringsnettverkets eventuelt påvirkning av praksis på lengre sikt ble det i delprosjekt 3 anvendt både en kvalitativ og en kvantitativ metode.

For å undersøke erfaringer med tverrfaglige samhandling ett år etter læringsnettverket ble det gjennomført fokusgruppeintervju med de samme deltakerne som hadde vært deltakere i delprosjekt 2. Kvalitativ innholdsanalyse ble anvendt i analysen av det transkriberte materialet.Utvalget i delprosjektet ble to fokusgrupper med til sammen 9 deltakere

For å få informasjon om både kunnskapsspredning og eventuelle endringer av praksis ble det utarbeidet et spørreskjema med fastlagte kategorier. I tillegg var det på noen av temaene mulig å svare åpent under kategorien «annet». Undersøkelsen ble gjennomført 1,5 år etter avsluttet læringsnettverk. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål som kunne gi kunnskap om målsettingen for læringsnettverket var nådd. I tillegg var noen spørsmål utarbeidet med bakgrunn i kvalitative funn fra fokusgruppeintervjuene i delprosjekt 2.

Det ble sendt ut ca. 500 skjema og 3 purringer ble gjennomført. Datamaterialet ble behandlet statistisk med SPSS versjon 22.

For å undersøke den faglige utviklingen hos deltakere ble det gjennomført gjentatte fokusgruppeintervju i en av deltakerkommunene i delprosjekt 4.  Fem fokusgruppeintervjuer ble gjennomført med to grupper. Alle deltakerne var sykepleiere hjemmetjenesten. Intervjuene ble gjennomført som i delprosjekt 2 og 3, med to forskere. Materialet ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse

 

 

prosjektdeltakere

prosjektleder

Ingela Christina Enmarker

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Nord universitet

Rose Mari Olsen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Nord universitet

Wenche Wannebo

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Nord universitet

Siri Andreassen Devik

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet

Ragnhild Omli

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Nord universitet
1 - 5 av 12 | Neste | Siste »