Posttraumatiske reaksjoner og konsekvenser for livskvalitet etter fysisk vold. En 8 års prospektiv og longitudinell studie av ikke-familievold

Prosjektet «Posttraumatiske stress og livskvalitet etter fysisk vold. En 8-års longitudinell studie av ikke-familievold» er en oppfølgingsstudie av doktorgradsprosjektet: “Exposure to non-domestic violence - Short- and long-term psychological reactions and the impact on quality of life”. Høy forekomst av posttrauamtisk stress etter ett år blant respondentene på doktorgradsprosjektet, og manglende forskning på området var motivasjonen for å gjøre en ny datainnsamling etter 8 år.

Målsettingen med forskningsprosjektet er å få en økt kjennskap til posttraumatiske stress reaksjoner (PTSD, angst og depresjon) og konsekvenser for livskvalitet etter 8 år hos personer utsatt for fysisk vold, der gjerningspersonen ikke er i nær relasjon. Det er blant annet fokus på sammenhenger som kan være viktige med henblikk på forebygging og som kan gi beskyttelse mot langvarige symptombelastning, og tilsvarende sammenhenger som kan gi økt risiko. Forekomst av kroniske symptomer og livskvalitet ses i sammenheng med akutte reaksjoner og en rekke andre sentrale variabler så som; sosial støtte, tidligere voldserfaring, peritraumatisk dissosiasjon, mestringsforventning, trusselnivå, utdanning og kjønn. En viktig intensjon med prosjektet er å få en bredere og dypere forståelse av hvilke individuelle forhold og aspekter som kan være viktig med tanke på hvordan noen klarer seg godt på sikt, og andre ikke.

Målet er også at funnene skal være grunnlag for planlegging og oppsett av et hjelpetilbud i form av psykososial støtte og ivaretakelse i akutt fase. Det vil bli utviklet verktøy til vurdering/ kartlegging av eventuelt behov for videre henvisning til terapeutisk oppfølging ved spesielt sterke reaksjoner.

            Det benyttes «mixed-metode» på oppfølgingsstudien, der datagrunnlaget er en spørreskjemarunde nr. 4 kombinert med dybdeintervju. En artikkel om prevalens av PTSD og angst/depresjon, komorbiditet og stabilitet med henblikk på disse symptomene etter 8 år ble publisert i tidsskriftet Nordic Journal of Psychiatry i 2013. Arbeid med videre analysering og publisering pågår fortsatt. Dette arbeidet gir et unikt datamateriale, blant annet med bakgrunn i at ingen andre har fulgt denne gruppen voldsutsatte over tid med et prospektivt og longitudinelt design. Psykososial oppfølging vil trolig være gunstig for mange, med en positiv betydning for forebygging av langvarige posttraumatiske stressreaksjoner. Hvilke konkrete spørsmål og hvilket fokus er av betydning å trekke frem i akutt sammenheng med henblikk på hvem som eventuelt trenger tidlig oppfølging, og hva er sentralt å fokusere på videre? En kunnskap og forståelse der vi ser psykiske reaksjoner og livskvalitet i sammenheng vil kunne gi forutsetninger for å etablere en bedret helsetjeneste til voldsutsatte.

Design og metode

Oppfølgingsstudien etter 8 år er en del av et omfattende longitudinelt prospektivt studie der det benyttes mixed metode, dvs. en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode. Studien har et en-gruppe prospektivt design der det er gjennomført 4 runder med spørreskjema. den første (T1) så raskt som mulig etter hendelsen, (T2) 3 måneder senere og (T3) ett år senere og (T4), rundt 8 år etter hendelsen I tillegg er det gjennomført individuelle dybdeintervju etter 8 år som en del av T4. Semistrukturerte muntlige intervju etter hendelsen som en del av T1, hadde en kombinasjon av spørsmål med faste svaralternativ og åpne spørsmål.  

Inklusjonskriterier

Rekruttering ved T1 (n=149) Personer som har vært utsatt for fysisk vold , innen kategorien  ”ikke-familie vold”, (tilfeldig vold), dvs. den vold som er utøvd av en gjerningsperson som ikke er i nær familie eller som er partner /ekspartner. De hadde vært i kontakt med helsevesenet (legevakt) og /eller rettsapparatet (hadde rapportert eller anmeldt saken) i Bergen eller Oslo. Utvalget omfattet voldsutsatte kategorisert innen områdene legemsbeskadigelse og legemsfornærmelse basert på politiets gradering. Det var også en forutsetning å beherske norsk, både muntlig og skriftlig.

Rekruttering til 4.spørreskjemarunde etter 8 år (n=47) ble foretatt blant informanter som har besvart spørreskjema 2 eller 3 ganger tidligere.

Rekruttering av informanter til dybdeintervju (n=8) ble foretatt blant informanter som besvarte spørreskjema ved T4 og som skåret som probable PTSD etter ett år, der halvparten hadde tilsvarende skåre etter 8 år, mens den andre halvparten skåret som «no cases» etter 8 år.

Om instrumentene

Impact of Event Scale: IES-22 måler tilstedeværelse og intensitet av tre spesifikke PTSD kluster, (intrusion, avoidance, arousal) (Weiss & Marmar 1997).

Hopkins Symtom Check List-25 (HSCL-25) måler angst og depresjon (Derogatis et al, 1974).

En 12-leddet versjon av Spielberger State Anxiety Inventory (STAI) måler nåværende angst (Schnyder & Malt, 1998, Spielberger et al 1998)

En 6-leddet versjon av Spielberger State Anger Inventory (STAXI) måler nåværende sinne (Azevedo et al 2010, spielberger et al 1998).

Generalized Self-Efficacy Scale (GSES) måler optimistiske mestringsforventninger i rekke vanskelige situasjoner (Schwarzer 1993).

Social Provision Scale (SPS) måler tilstedeværelse av sosial støtte innen seks interaksjonelle systemer (Weiss 1974).

Livskvalitet: WHOQOL-Bref består av 26 spørsmål og måler livskvalitet både på et overordnet og et generelt nivå (domenene: fysisk, psykisk, sosialt, forhold til omgivelsene) (WHOQOL, 1998)

Relevante bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, sosial status, nasjonalitet, utdanning, yrkesaktivitet, sykemelding, tidligere voldsopplevelse, trusselnivå, fysisk skade, helsetilstand, rusmiddelmisbruk etc. er også inkludert.